Det er ikke sant
at vi er som dyr
som hyler mot dyr med
pels i andre gråtoner enn vår egen
det er ikke sant
at vi knurrer mot
skygger på huleveggen
fordi vi er redde for
fremmede skygger
for alle dyr er redde
for skygger
det er ikke sant at
vi sniker oss fram, på vakt, som katter
klare til å slå til
mot plutselige farer og lyder
at vi sover på sprang
og våkner med åpne kjefter
at vi glefser mot
ukjente lukter
at menneskemødre
hveser mot andre mødres barn
det er ikke sant vi
ledes som rovdyr, blindt, av drifter og redsler
at vi drives fram av
demoner inne i oss, at vi er som ulver som jager i flokk
at vi må hyle når
flokken hyler, at vi kan ikke annet for vi er dyr
det er ikke sant
det er ikke sant at
vi ledes av redsel for alt som er ukjent – at det er ikke
ondskap –
det er redsel – for
vi er dyr
og brenner bøker på
bål og skriker i kor med røde, gapende munner
mot bleke, skremte
fremmede
og skriver PAKIS med
svart maling på T-banestasjonene
og gjør vår plikt med
hvite, lukkede ansikter og følger ordre og henter
skjelvende ofre
og kjører dem vekk i
lastebiler og samler dem på politistasjonene
og i idrettshaller og
kjellere eller at vi løper i flokk med fakler og stein
gjennom gatene
og knuser vinduer i
butikker som eies av jøder JØDE JØDE JØDE
fordi vi er ledet av
drifter – eldre enn oss selv
drifter som driver
oss for sånn er vi
hylende, redde dyr i
flokk
det er ikke sant. Vi
er ikke maur eller ulver. Vi er folk.
Vi vil hviske hete
ord til hverandre
og lete etter
hverandre og kjærtegne hverandre i mørket.
Ulvene hyler i gatene
etterpå står de i
glass-skårene og skriker:
DERE ER SOM OSS. VI
ER ULVER.
Men
det er ikke sant.
"Det er ikke sant" fra Noen ganger er det all right og andre tekster av Odd Børretzen,
Forlaget Forum 1997
