Det er ikke sant

Det er ikke sant

at vi er som dyr

som hyler mot dyr med pels i andre gråtoner enn vår egen

det er ikke sant

at vi knurrer mot skygger på huleveggen

fordi vi er redde for fremmede skygger

for alle dyr er redde for skygger

det er ikke sant at vi sniker oss fram, på vakt, som katter

klare til å slå til mot plutselige farer og lyder

at vi sover på sprang og våkner med åpne kjefter

at vi glefser mot ukjente lukter

at menneskemødre hveser mot andre mødres barn

det er ikke sant vi ledes som rovdyr, blindt, av drifter og redsler

at vi drives fram av demoner inne i oss, at vi er som ulver som jager i flokk

at vi må hyle når flokken hyler, at vi kan ikke annet for vi er dyr

det er ikke sant

det er ikke sant at vi ledes av redsel for alt som er ukjent – at det er ikke

ondskap –

det er redsel – for vi er dyr

og brenner bøker på bål og skriker i kor med røde, gapende munner

mot bleke, skremte fremmede

og skriver PAKIS med svart maling på T-banestasjonene

og gjør vår plikt med hvite, lukkede ansikter og følger ordre og henter

skjelvende ofre

og kjører dem vekk i lastebiler og samler dem på politistasjonene

og i idrettshaller og kjellere eller at vi løper i flokk med fakler og stein

gjennom gatene

og knuser vinduer i butikker som eies av jøder JØDE JØDE JØDE

fordi vi er ledet av drifter – eldre enn oss selv

drifter som driver oss for sånn er vi

hylende, redde dyr i flokk

det er ikke sant. Vi er ikke maur eller ulver. Vi er folk.

Vi vil hviske hete ord til hverandre

og lete etter hverandre og kjærtegne hverandre i mørket.

Ulvene hyler i gatene

etterpå står de i glass-skårene og skriker:

DERE ER SOM OSS. VI ER ULVER.

Men

det er ikke sant.

"Det er ikke sant" fra Noen ganger er det all right og andre tekster av Odd Børretzen, Forlaget Forum 1997