 |
| Foto Rune Pettersen |
En sommerkveld gikk jeg bort til en innhegning der noen hester lå og døste i kveldssola. Jeg var langt hjemmefra, ung og sulten på at livet skulle ta fart og begynne, og hadde dårlig fantasi til å tenke ut alt som kunne gå galt her i verden. Riktignok hadde jeg aldri sittet på en hest før, men en gang må jo være den første. Så jeg svingte meg opp på den minste hesten og satte hælene i svangen på den.
Lyder ikke det som begynnelsen på en kiosknovelle? Noe sånt. Det er helt sant, men fortsettelsen er ganske døll. Den luntet av gårde i et bedagelig tempo til jeg ble lei og hoppet ned og takket for turen. Så musikken til dette minnet fra svunne tider ble bedre enn teksten. Og ikke stort lengre heller. Du kan lytte til den her. Det er forfattaren sjølv som spiller gitar. Jada, neida, så...
Og nå som du trodde du var ferdig bør du for all del unngå å trykke her !
