tag:blogger.com,1999:blog-75042416548134887512024-02-20T02:36:12.923-08:00Ivar Bakke - man of lettersTanker jeg gjør meg om bøker jeg har lest, folk jeg har møtt, livet jeg har levd.
Wovon man nicht reden kann, darüber muss man schreiben.
Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.comBlogger255125tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-59785815209888181502023-09-19T12:07:00.001-07:002023-09-19T14:17:45.118-07:00Kjetil Braut Simonsen: I skyggen av Holocaust.<p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGerDPzNcyAlHFEcFeg1lTw4BJLPMHeGVgH3ZCY5RGdOO01DJtfH6IjZuvzSyGR4rflQixXY_W5J1LBaejiipZhJpID3UYMAGpo6r4XtQ_6BCC_CbBdaUs8oKjdRqo_C4l42j_77LsI0jgTXZOrUu50DbxJxiIccr677GotP3D91ynhDN70GOQiXs57aM/s628/Simonsen.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="628" data-original-width="307" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGerDPzNcyAlHFEcFeg1lTw4BJLPMHeGVgH3ZCY5RGdOO01DJtfH6IjZuvzSyGR4rflQixXY_W5J1LBaejiipZhJpID3UYMAGpo6r4XtQ_6BCC_CbBdaUs8oKjdRqo_C4l42j_77LsI0jgTXZOrUu50DbxJxiIccr677GotP3D91ynhDN70GOQiXs57aM/w195-h400/Simonsen.JPG" width="195" /></a></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span><p></p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />
</span><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Historikeren Kjetil Braut Simonsens ærende er å beskrive
antisemittismen i norsk historie etter 1945. Boka viser fram brudd og
kontinuiteter i diskusjonen om jødene etter nasjonalsosialismen og holocaust,
og utforsker de forskjellige uttrykksformene den antijødiske tenkningen har tatt
fra krigens slutt og frem til i dag. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">De fleste jødefiendtlige ytringene i norsk offentlighet som
trekkes fram, skjer på bakgrunn av hendelser i Midtøsten. På grunn av stoffets
omfang kan forfatteren bare gi korte riss av bakgrunnen for de ulike debattene.
Det er en nødvendig men særdeles krevende oppgave å skulle gi kortfattede
beskrivelser av de hendelser som danner bakteppet for den offentlige samtalen.
Her imponerer Simonsen med nyanser og presist ordvalg. Jo nærmere fremstillingen
kommer vår nåtid, desto flere lesere er det som sitter med sterke meninger om
hvem som er å klandre for hva. Og desto inderligere er ønsket om å få en bok i
hendene som lar seg bruke som moral-kølle i den aktuelle debatten. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Simonsen er mer opptatt av å formidle forståelse enn
indignasjon. Men også å formidle kunnskap om det klassiske repertoaret av
tankeklisjeer om jødene som forbausende ofte blir resirkulert i aktuelle
debatter, ofte uten at de som bruker dem er seg bevisst den mørke tradisjonen
de derved selv er med på å opprettholde. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Mange av min generasjon ble preget av en historieformidling
der den mest tabloide konklusjonen ble at rasisme begynner med fordommer og
ender i Auschwitz. Så derfor gjaldt det å være woke og parkere alle som beskrev
grupper i kritiske vendinger som de rasistene de sikkert var. En of discussion.
Dette overbeviste neppe noen. Og det forsinket mange viktige debatter, bl.a. om
negative trekk ved ulike minoritetsmiljøers interne kultur. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men det finnes også gode grunner for en viss forsiktighet i
tilnærmingen. For i umiddelbar nærhet til kritikk av fremherskende trekk ved en
kultur, ligger det et landskap der det kritikkverdige gjøres om til essens, til
iboende og uforanderlige negative egenskaper, en kollektiv skyld som gir deg
rett til å måke ut din forakt. Det kan være en forståelig reaksjon. Et eksempel
er mange nordmenns tolkning av nazismens historie som en følge av en angivelig
særtysk folkekarakter – forestillinger som var stuerene i brede kretser etter
krigen. Vi ser etter, og finner alltid eksempler på, de egenskaper som bekrefter
våre fordommer. Men det at vi alle innordner informasjon i generaliserbare
mønstre er ikke et legitimerende argument for å la disse koagulere til
forestillinger om uforanderlige kollektive egenskaper og kollektiv skyld. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Framstillingen av jødefiendtlige tendenser i norsk
offentlighet beveger seg kronologisk fram mot vår tid. Det har et kort innledende
kapittel om antisemittismens historie fram til 1945. Deretter en gjennomgang av
debatten om antisemittismen like etter krigen. En debatt der kampen mot jødehat
vinner et retorisk hegemoni som den ikke hadde i mellomkrigstiden, den gang jødene
ofte ble beskrevet som en trussel mot norsk kultur. Nå følger en kulturkamp der
antisemittismen stemples som en importert ideologi i strid med våre norske
idealer. Eller som man sier i USA: «An un-American idea». Skyldes dette en fortrengning
og en manglende vilje til å feie for egen dør?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.25pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«For det første innebar forsøket
på å kople kampen mot antisemittismen til konstruksjonen av en ny nasjonal identitet
ikke nødvendigvis en neglisjering av det faktum at det hadde eksistert – og
fremdeles fantes – antisemittiske strømninger i det norske samfunnet. Slik jeg
tolker materialet, dreide det seg i mange tilfeller vel så mye om en normativ
tradisjonsutvelgelse, der de tolerante strømningene i norsk historie ble
vektlagt og forsøkt videreført, samtidig som den antijødiske arven fra fortiden
ble forkastet.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Uansett, en konsekvens av 2. VK og drapet på Europas jøder blir
at antisemittiske ytringer blir fullstendig marginalisert i det offentlige rom,
og følgelig vil <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«selv personer som fremsetter
utvetydige antisemittiske stereotypier av denne grunn avvise at de har
antijødiske intensjoner»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Samtidig ble de norske jødenes skjebne under krigen underkommunisert
i skolenes læreverk. Beveger vi oss fram til 80-tallet, skjedde det mye i norsk
offentlighet som endret på dette. Jahn Otto Johansens forfatterskap og den
debatten om jødenes skjebne som Dagbladet initierte, satte en viktig dagsorden.
Og det vokste også fram en stor produksjon av akademiske detaljstudier om
norske jøders skjebne og majoritetssamfunnets holdninger til dem. </span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7_bXh5vOjruruz0-GvR9bDVmwwBH-OmI_qxIBE8NsrPASYFKjC2niti6Ij7yhE_QLO6TXiApisktyzPhqPB8_5Ti49u16O707vL7q5gbt5u5gWZrqAAiAN2F87yD4hqODb_Dy9TbPoY0FMtcL5hB4WqNDm0_injmSAXdKiBShR7tYUJpmNiWunaOnzDc/s782/Simons1.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="623" data-original-width="782" height="255" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7_bXh5vOjruruz0-GvR9bDVmwwBH-OmI_qxIBE8NsrPASYFKjC2niti6Ij7yhE_QLO6TXiApisktyzPhqPB8_5Ti49u16O707vL7q5gbt5u5gWZrqAAiAN2F87yD4hqODb_Dy9TbPoY0FMtcL5hB4WqNDm0_injmSAXdKiBShR7tYUJpmNiWunaOnzDc/s320/Simons1.JPG" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span><p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men hvordan definerer vi begrepet antisemittisme? Simonsen innleder
fortjenstfullt med en gjennomgang av de ulike former denne seiglivede
forestillingen har tatt opp gjennom århundrene. Mange av dem som anser
nazistenes paranoide forestillinger om en jødisk sammensvergelse som en farlig
og tåpelig ide, kan selv i neste øyeblikk benytte seg av antijødiske tankeklisjeer
fra det gamle kristne arsenal. Eller fra opplysningstidens religionskritikk. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«I middelalderen og tidligmoderne
tid hadde «jøden» blitt fremstilt som kristendommens motpol. Blant flere
sentrale representanter for opplysningstenkningen ble jødedommen derimot
fremstilt som en barbarisk religion som var blitt forbigått av historiens store
urverk, og som av denne grunn stod i veien for fremskritt, frihet og fornuft.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">I gjennomgangen av fem offentlige debatter kommer vi fram
til forfatteren Jostein Gaarders famøse kronikk i 2006. Der fremførte Gaarder
en kritikk av staten Israels politikk som trolig en majoritet av leserne ville kunne
istemme. Men det mange fant kritikkverdig var at Gaarder henviste til en
‘jødisk krigsreligion’, i kontrast til kristendommens humanistiske verdier. Debatten
ble viktig, fordi det vokste frem<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«en økt bevissthet om at visse
former for kritikk av staten Israel er problematiske fordi de er preget av
generaliseringer og negative stereotypier. Følgelig finnes det et før og etter
Gaarder i spørsmålet om når skillet mellom legitime og illegitime ytringer krysses.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">[..] «Et interessant sluttpoeng
her er også at Gaarder selv til syvende og sist tok et oppgjør med sitt
tidligere ståsted. I en artikkel i Aftenposten fra slutten av januar 2011
vektla han betydningen av å trekke et skarpt og tydelig skille mellom legitim kritikk
av staten Israel og antisemittiske tenkemåter.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men ikke alle lærte noe av debatten. Samme år dukket
professor Johan Galtung frem fra konspirasjonenes kaninhull gjennom et foredrag
på Universitetet i Oslo med tittelen «Ti teser om 22. juli». <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Ifølge journalisten John
Færseth, som var tilstede under møtet, hadde Galtung her hevdet at Anders
Behring Breiviks medlemskap i frimurerlosjen var av avgjørende betydning for å
forstå de forbrytelsene han hadde begått. Galtung fastslo også at det fantes et
nært samarbeid mellom frimurerne og norske hemmelige tjenester, og at
frimurerne beskyttet sine egne og holdt opplysninger skjult. Men ikke bare det:
Han hevdet også at frimureriet hadde «en klar jødisk forankring» og at det
fremmet en «jødiskpåvirket kristendom». <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Galtungs svar til den massive kritikken var å hevde at han
var en venn av jødene og støttet staten Israel, samtidig som han også antydet
at jødene – gjennom sin atferd – hadde ansvaret for å «motbevise» antisemittismen.
Det er et prinsipp om generell mistanke – <i>Generalverdacht – </i>hvor
bevisbyrden blir lagt på jødene. De skal motbevise at antisemittene ikke hadde
rett. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Under Libanon-felttoget forekom det ofte at den israelske
krigføringen ble sammenlignet med nazistenes forbrytelser. Som historiker går
Simonsen mot en slik haltende analogi, uten nødvendigvis å tolke alle slike
utbrudd som antisemittiske. Men han peker på hvor ulike standarder som ble
anvendt. Krigføring og menneskerettighetsbrudd av lignende omfang, men utført
av ikke-jøder, ble ikke gjenstand for nazi-sammenligninger i f.eks.
Klassekampen. Men det ble <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«i flere artikler og leserbrev
slått fast at de tidligere ofrene for holocaust under Libanonkrigen var blitt
omformet til samtidens bødler. I enkelte tilfeller ble det også uttrykt
skuffelse og forundring over at jødene ikke hadde lært av sin egen
forfølgelseshistorie.» <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Jeg vet ikke hva slike skuffede pedagoger mente denne
lærdommen skulle bestå i. Kan det ikke være like sannsynlig at i et folk med en
slik historie vil mange konkludere med at jøder i realiteten er alene i verden,
og at det er illusorisk å stole på noe annet enn egen militærmakt. Debatten om Israel
illustrerer poenget om at nøktern analyse og kjølig avveining sjelden er første
beveger for moralsk indignasjon. Men at vi også trenger refleksjon og
besinnelse. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det som ofte ble sauset sammen under inntrykket av israelske
menneskerettighetsbrudd, var begrep som «den israelske regjeringen», «sionistene»,
«israelerne» og «jødene». Noen vil kanskje avvise det som pirk, men det er viktig
å holde disse begrepene fra hverandre. Gjør vi ikke det, er veien kort til
mobbing av f.eks. barn fra land hvis politikk vi misliker. Generelle tendenser
i den «nye» antisemittismen vi ser, er<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«[..]en økt aksept og toleranse
for antijødiske forestillinger innenfor samfunnets sentrum – da spesielt
klisjeer om «jødisk makt». Det andre dreier seg om en reaktivering av antijødiske
motiver og antisemittiske former for antisionisme innen deler av venstresiden
og antiglobaliseringsbevegelsen. Det tredje er knyttet til en sterk
antisemittisk strømning innen deler av den arabiske og muslimske befolkningen i
Europa. Det fjerde punktet sikter til at antisemittismen har vendt tilbake som viktig
faktor i internasjonal politikk som følge av fremveksten av islamistisk
ekstremisme.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Her i denne siste delen av boka, hvor forfatteren drøfter
disse nye formene, blir det for alvor brennbart og kontroversielt. Å skrive
historie, å gi en rimelig og fair beskrivelse av ulike gruppers ideer og motiv,
er i seg selv vanskelig. Simonsen avstår fra
polemiske utfall og vrangvillig lesning. Teksten er full av presiseringer, som
er det motsatte av generaliseringer, enten det er snakk om venstresiden eller
den muslimske befolkningen i Europa. Men han framviser likevel en rekke teksteksempler
som i sum er egnet til å bekymre. Og som fortjener oppmerksomhet og debatt. Simonsens
bok er ingen pamflett, snarere en øvelse i å motstå vår trang til å bruke ‘ordet
som stempler djevlene’. Noen vil nok bebreide ham dette. Jeg oppfatter det som
en prestasjon. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><o:p></o:p></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-87483784243689127942023-05-27T08:48:00.014-07:002023-06-02T01:01:17.227-07:00<span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: x-large;">Kampen mot «de grusomme forenklere».</span></span><div><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"><br /></span><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFxSB9GGXx3nNTy5BJ0u7oXlGl1nQsvQ7ZUJN4J54kitq2XcD2cVUe8LIs2wvh3ZOaIzHxaQHDaJwIvoI7ZlOWQEqLL3I1FmdIbdXSmKTkn-7LoSWVsOKPmdWO6XUrMYt-pCNaQJ204vH9qDvcXwZbeWtC9cBCu8LAHeZHydy7xh1WAbXZFMRikQC5/s763/Skjermbilde.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="763" data-original-width="529" height="456" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFxSB9GGXx3nNTy5BJ0u7oXlGl1nQsvQ7ZUJN4J54kitq2XcD2cVUe8LIs2wvh3ZOaIzHxaQHDaJwIvoI7ZlOWQEqLL3I1FmdIbdXSmKTkn-7LoSWVsOKPmdWO6XUrMYt-pCNaQJ204vH9qDvcXwZbeWtC9cBCu8LAHeZHydy7xh1WAbXZFMRikQC5/w317-h456/Skjermbilde.JPG" width="317" /></a><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Mats Tangestuen (red:) «Krigen, Holocaust og hjemmefronten.» <br /><br /><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Da renessansehistorikeren Jacob Burckhardt i 1889 ble spurt om hvordan fremtidens herskere ville se ut, svarte han: </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Fremtiden vil tilhøre de grusomme forenklere».</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: xx-small;"><br /></span><span style="font-size: large;">Jeg mener det er en kritisk offentlighets oppgave å forhindre at så skjer.</span></span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"> </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />Først en innledende betraktning om et utbredt og selvgratulerende perspektiv: </span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er et velkjent tema og en ærefull posisjon å innta; den uredde kritiker som river bort sløret av løgner og fortielser som makten skjuler sitt sanne ansikt bak. Denne stolte maktkritiske tradisjonen har venstreintellektuelle dyrket som en del av sin selvforståelse og kulturelle skolesekk helt siden Dreyfus’ dager.</span><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />En fremragende utøver i denne sportsgrenen, historikeren Jens Arup Seip, har også levert en begrunnelse for denne tilnærmingen: Ettersom maktens retorikk pr definisjon har som viktigste funksjon å tildekke og forskjønne de egentlige motiv og interesser som er i spill, blir det historikerens oppgave å avkle maktens retorikk, å blottlegge dens løgner og fortielser. <br /><br />Venstresidens betimelige kritikk av vår mektige NATO-alliertes kolonikriger – som lenge hadde en servil tverrpolitisk støtte i presse og parti – etterlot mange i min generasjon med en nokså selvtilfreds forståelse: Å være kritisk ville så å si pr definisjon bety å tilhøre venstresiden. De var ‘på den riktige siden av historien’ i kampen mot kjønns- og rasediskriminering og mot imperialisme. Venstresiden var «fremtidens foranskutte lyn». De andre var feige forsvarere av the powers that be og hadde bare motstrebende fulgt etter der venstresiden viste vei. (Mennesker som har levd under realsosialismen vil muligens vurdere dette noe annerledes). <br /><br />Jakten på den gode reaksjonære fiende hadde dabbet kraftig av i vårt etter hvert konsensuspregede Norge da Marte Michelet i 2018 lanserte sin store avsløring. Dette var sannelig juicy stuff om samfunnsstøtter som man tidligere hadde gått rundt og trodd var helter i kampen mot en nazistisk okkupant. Men Michelet mente seg å kunne avsløre alvorlige forhold som var blitt forsøkt fortidd av både aktørene selv, så vel som av historikerne. <br /><br />Er det mulig å korrigere et slikt generalangrep uten å samtidig bli mistenkt for å bedrive forskjønnende omskrivninger og forsvar for egne posisjoner? La oss se på bidragene i Mats Tangestuens (red.) «Krigen, Holocaust og hjemmefronten.» <br /><br />Mona Ringvejs påviser i åpningsessayet hvordan Michelet og hennes våpendragere konsekvent benytter seg av en psykologiserende motivjakt som forsvar mot en temmelig tilintetgjørende faglig kritikk. Denne diskursanalysen av <i>Hva visste hjemmefronten</i> og Espen Søbyes <i>Hva vet historikerne</i>, innleder denne nye boka. Ringvejs essay er i sin egen rett et godt innspill til en viktig debatt om vilkårene for en opplyst offentlig samtale, der sakprosa i form av debattbøker er av de viktigste plattformene for nasjonens samtale med seg selv. Inntrykket av et forlag som bevisst tilsidesetter krav til etterrettelighet til fordel for egne markedsinteresser blir dessverre bare styrket. </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Jeg har fortsatt den muligens naive forestilling at når larmen og vreden har stilnet noe, vil en utgivelse som denne boka kunne bevege den offentlige mening noen millimeter, selv om den ikke benytter seg av de samme retoriske virkemidler som Michelet gjorde så effektivt bruk av. Dens edruelige omgang med en saklig sett knusende dokumentasjon lander på et ganske annet sted enn det som var Michelets hypoteser. Og det uten å fortape seg i spekulasjoner om motivene for de mange rabiate karakterdrapene hun foretok, de mange feilrepresentasjonene av andres utsagn og den doble moralske standard som anvendes i vurderingen av kommunistenes motstandsbevegelse versus hjemmefronten.<br /><br />Hva var det så Michelet mente seg å kunne avsløre? Ringvej skriver om «<i>Hva visste hjemmefronten?</i></span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;">»</span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"> </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">at</span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />«den rommer i det minste to hovedmotiver – antisemittisme som årsak til at ikke flere jøder ble reddet, og profittjag som motiv hos de som likevel gikk aktivt inn for å redde jøder. I tillegg finnes et tredje motiv, som opererer hos ettertidens historikere – et ønske om å dyrke heltehistorier fra krigen.» <br /><br />Ja men har ikke Michelet et poeng? Jeg tror en trygt kan fastslå, som forfatterne av denne boka også gjør, at drapet på de norske jødene ikke hadde noen fremtredende plass i traderingen av 2. verdenskrig i årene umiddelbart etter krigen. Og at det i mellomkrigstidens offentlighet fantes ulike grader av antisemittisme som så med forståelse på nazistenes jødefiendtlige politikk. Dette kan også ha influert noe på reaksjonene innenfor den aktive delen av motstandsbevegelsen. <br /><br />Men det er et godt stykke fra denne beskrivelsen og til Michelets påstand om at hennes egen fremstilling inntar <i>de forfulgtes blikk </i>på hendelsene, og at faghistorikerne som kritiserer hennes bok inntar <i>en apologetisk holdnin</i>g – hva er det de forsvarer? - antisemittisme? – og at kritikken i seg selv utgjør en fortsettelse av «unnvikelsene» og «hemmeligholdet» av det som hun mener seg å kunne avsløre. <br /><br />Ringvej kommenterer det paradoksale valget av dem som ble satt under angrep: <br /><br />«To av dem som i sterkest grad ble stilt til ansvar, hadde verken fortiet Holocaust i Norge eller begått de fortidige forbrytelsene det var snakk om: For eksempel historikeren Bjarte Bruland – som gjennom den 700 sider lange monografien Holocaust i Norge nettopp hadde viet mer enn et tiår av sitt liv til å fortelle dette som så lenge var skjøvet ut i margen, og Alf Pettersen – som hadde risikert liv og helse for å redde jøder over til Sverige i den perioden hvor Michelet etterlyser nettopp denne typen handlekraft.» <br /><br />Det neste bidrag i denne antologien er Øyvind Glosviks kritiske drøfting av Arvid Brodersens ideologiske vandring, hans jødiske venner og senere holdning til nazistisk ideologi. Gjennomgangen er informert, nøktern og forsiktig i de konklusjoner som dras på bakgrunn av de fremlagte fakta. Men den kan ikke sies å understøtte Michelets eller Espen Søbyes posisjon. <br /><br />Torgeir E. Sæveraas’ bidrag er om «SS-Sturmbannführer Hellmuth Reinhard og beslutningsprosessen bak Holocaust i Norge». Gjennom en nitid gjennomgang av bl.a. Reinhards telegram til STAPO-Leitstelle Stettin, lander han på en lignende konklusjon som det historikeren Håvard Hauge Thorsen <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2020/06/historie-og-moral-nazismen-jdene-og.html">gjorde</a> i «Historie og moral - nazismen, jødene og hjemmefronten» angående hvem som tok beslutningen om deportasjon av de norske jødene. Hauge skrev: «Heller ikke var det noe tema at norske myndigheter skulle eller burde informeres på forhånd. Det ser ut til å ha gått en direkte kommandolinje fra det tyske Sipo til statspolitisjef Karl Marthinsen.» </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Sæveraas gir i tillegg til portrettet av Reinhard et lærerikt eksempel på hvordan en seriøs historiker behandler et konkret historisk aktstykke. Det gir assosiasjoner til en kriminaletterforskers sammenstilling av fakta og indisier.</span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjy_SmtcXUIniRCNZMbiDmWkm3izyMfFW6FIii4y0v7Z0kQSE2Jd90JLskfvgcbqTC00wv2ntdVgtdmq0haLMDD8PAwHTv8GHvY6FP-L0qxSqMspgrB65XWJFTrliag-t4UUGmUfZSPGa1t1Qv1KRIz_QmtPsGjGgXkEtuTU1RnrGreb2uFyfh2V9rX/s335/Mats.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="335" data-original-width="268" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjy_SmtcXUIniRCNZMbiDmWkm3izyMfFW6FIii4y0v7Z0kQSE2Jd90JLskfvgcbqTC00wv2ntdVgtdmq0haLMDD8PAwHTv8GHvY6FP-L0qxSqMspgrB65XWJFTrliag-t4UUGmUfZSPGa1t1Qv1KRIz_QmtPsGjGgXkEtuTU1RnrGreb2uFyfh2V9rX/s320/Mats.jpg" width="256" /></a></div><br /><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /><br />Til sist kommer Mats Tangestuens brev til Gyldendal forlag. Det var opprinnelig ikke tiltenkt offentliggjøring, men som en hjelp for forlaget til en korreksjon før utgivelsen av nye utgaver. Som han skriver i forordet: «For å tydeliggjøre ovenfor Gyldendal hvilken kildepraksis forlaget nå kunne komme til ytterligere å legitimere, ble hele <i>Tilsvar</i> gjennomgått med tanke på kildene og framstillingen og bruken av disse.» <br /><br />Forlaget valgte å ignorere denne grundige påvisningen av en rekke faktafeil. Hvis man inntar et kritisk perspektiv er det i seg selv ganske drøyt. Utgiverne av Michelets bok kan ikke påberope seg uvitenhet. Om ettermælet til flere navngitte personer ble liggende igjen i veigrøfta, så lot de det stå sin prøve. Makta ter seg, som man sier. <br /><br />Jeg avstår av plasshensyn å hitsette mange sitater fra Tangestuens grundige bidrag, som utgjør hoveddelen av boka. Jeg har tidligere gitt eksempler på Michelets etterrettelighet og leseferdigheter, i min <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2020/11/sa-feil-kan-man-ta.html">anmeldelse</a> av «Rapport fra ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?». Tangestuen imøtegår i brevet til forlaget flere av de svakt funderte eller åpenbart feilaktige påstandene som Michelet fremsetter i «<i>Rapport</i>» og i sitt «<i>Tilsvar</i>» til kritikken. Her er et eksempel:<br /><br />«Flere feil hun ble gjort oppmerksom på i 2018, er ikke rettet i andreopplaget som kom sommeren 2020. Et eksempel er at Michelet plasserer major Arne Laudal, sjefen for Milorg på Sørlandet, på et lastebilplan «trolig i midten av desember 1942» hvor han tar plassen fra jødiske flyktninger og kommer seg i sikkerhet til Sverige. I virkeligheten var Laudal på dette tidspunktet arrestert og ble senere skutt på Trandum, mens hans nestkommanderende og andre sentrale i organisasjonen ble hjulpet ut på en transport med jødiske flyktninger 4. januar 1943. Dette og andre tilfeller kan tyde på at Gyldendal ikke har tatt innvendingene som kom i 2018 tilstrekkelig på alvor.» <br /><br />Selv om utgangspunktet for Tangestuens drøfting ikke er det beste, blir dette, lest som selvstendig tekst, et godt bidrag til forståelse av den akutte valgsituasjon og de dilemma som norske motstandsfolk stod overfor den gang. Tangestuen har tidligere skrevet om jødefiendtlige holdninger i det svenske eksilmiljøet. Hans agenda er ikke å forsvare onde handlinger eller unnlatelsessynder motivert av antisemittiske holdninger. <br /><br />Det virker smått utrolig at det skal være nødvendig å skrive slikt. Men gitt graden av engasjert uvitenhet og kritikkløs anvendelse av mistankens hermeneutikk, synes det likevel påkrevd. Mot konspirasjonsteorier slåss gudene trolig forgjeves. Men du kan jo lese boka og dømme selv. Den forsvarer sin plass på eget grunnlag, som kunnskapskilde for forståelse av en historisk periode. Og den kan leses med utbytte selv uten å ha fulgt den forutgående debatt, som fra første stund kom veldig skjevt ut fra hoppkanten. <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /> <br /><br /><br /><br /></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><br /></div></div>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-81760314809218076482022-12-12T19:30:00.034-08:002022-12-12T21:41:06.754-08:00Natt på jorden<p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs70p7hL6iAoslVMQl0AYkQ3Urz3nWtiWtycRxQ3-qZYHklmM0OUNG1WBHY23p_KZm3af1Gc_TDXF0hCYMCjp1lrGQyFO1L-07bZVYM7C9-tnOharwFoSrY--lmwgHkDMzCySRBtwQCbBEm4t__tnbKcfgl_bH_C5BSJ7-PrydEuYrkVwOdWSVHY9t/s417/Westlie.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="417" data-original-width="280" height="414" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs70p7hL6iAoslVMQl0AYkQ3Urz3nWtiWtycRxQ3-qZYHklmM0OUNG1WBHY23p_KZm3af1Gc_TDXF0hCYMCjp1lrGQyFO1L-07bZVYM7C9-tnOharwFoSrY--lmwgHkDMzCySRBtwQCbBEm4t__tnbKcfgl_bH_C5BSJ7-PrydEuYrkVwOdWSVHY9t/w278-h414/Westlie.jpg" width="278" /></a></div><br /><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></p><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det ble til at jeg leste Bjørn Westlies bok «Mørke år - Norge og jødene på 1930-tallet». Det var en sterk leseropplevelse å atter møte disse fragmentene av norsk mellomkrigstid, satt sammen til et bilde som nesten er til å miste pusten av. Ikke fordi det var så mye nytt, men fordi det likevel var så <i>mye</i> som i denne korte boka til sammen ga et nærmest klaustrofobisk bilde av norsk fremmedfiendtlighet. Jeg har selv tilbragt en del tid over gulnede avisutklipp og forskjellige bøker som hver for seg avdekker ulike brokker av jødehatets nære historie i Norge. På mindre enn 200 sider makter Westlie å formidle et helhetsinntrykk av en forgangen tid uten å virke overfladisk oppramsende. Det er både medrivende og kortfattet fortalt med sansen for den talende detalj. Og samtidig virker det solid og preget av en mangeårig fortrolig omgang med en rekke ulike detaljstudier vi etter hvert har fått fra denne perioden. <br /><br />Westlie skriver mest om den formen for skepsis overfor jøder som ikke tar form av den komplette sammensvergelsesteorien vi kjenner fra nazistenes raselære. (Selv om avisa Nationen den gang befant seg i det nærmeste nabolaget). Fokuset er rettet mot de forsøksvis mer stuerene kommentarene og vurderingene som begrunner avvisningen av jødiske flyktninger i beklagende ordelag. <br /><br />Men her er det glidende overganger, og en klassisk retorisk figur er å si at vi kan ikke ta imot så mange jødiske flyktninger fordi da vil det skape jødehat. Og så skal man dessuten, i følge denne liksom-nøytrale og 'saklige' skrivestilen, være nyansert og realistisk i bedømmelsen av de stadig verre nyhetene fra Nazi-Tyskland. Så man vil ikke fordømme, bare forstå, og spør seg om ikke jødene selv har litt skyld i... Noen av disse sitatene er til å bli fysisk uvel av, som spaltemetere av kalkede graver hvis innhold det er vanskelig å skjule stanken fra. Det er så rent og pent og velanstendig. Man tar naturligvis avstand fra vold og «rasehat», men vi må jo forstå hvorfor Tyskland gjør som de gjør, som det ofte heter. </span><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSde4-N3gYJstbGbzjpe3MEWlU-KS4-sofoHtKKrx11poqUacd0nqndvWYKA2DufnQV4n_FbxT4aIwTPPZHQ6jwJk70JxAslxtiK3iym6COlx-wV2j25Q2Ss3l05JiaSqd7rqn9NEB5_Z8JLhtjhwtFpvjn1iKJrq0AkHvdJpA0tj3kSJ-ZCHkB_Ii/s190/4.april.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="119" data-original-width="190" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSde4-N3gYJstbGbzjpe3MEWlU-KS4-sofoHtKKrx11poqUacd0nqndvWYKA2DufnQV4n_FbxT4aIwTPPZHQ6jwJk70JxAslxtiK3iym6COlx-wV2j25Q2Ss3l05JiaSqd7rqn9NEB5_Z8JLhtjhwtFpvjn1iKJrq0AkHvdJpA0tj3kSJ-ZCHkB_Ii/w287-h179/4.april.JPG" width="287" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: 10.8192px;">Aftenposten 4. april 1933</span></td></tr></tbody></table></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Og øvelsen i «balanse» består for det meste i å hente fram negative klisjeer fra den antisemittiske propagandaen som liksom skal forklare den sørgelige tilstanden som Tyskland nå har havnet i, og som vi heldigvis har sluppet i Norge. For vi er nå heldigvis blitt såpass strenge og rettferdige, ikke fullt så naive i vår norske troskyldighet og redelige handel og vandel, så «noget jødeproblem» har vi ikke. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men oppgjøret med jødene bør ikke tas for hastig og voldsomt, formaner <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2011/02/cristin-clemet-per-egil-hegge-og-en.html">Aftenposten</a>. </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />Selv har jeg transkribert flere titalls intervju, gjort på 80-tallet, med norske jøder som forteller om mellomkrigstiden i Norge, fra da de selv var barn og ungdommer. Og jeg gjenkjenner noen av navnene som Westli streifer innom i sin fortelling. Det bildet disse lange intervjuene ga var ikke så entydig dystert som Westlies mange eksempler. Kanskje fordi de beskrev en barndom hvor foreldrene var lettet over å ha rømt fra voldelige pogromer, og her i Norge hadde funnet et nytt feste for seg og sine. Og hvor barna som forteller ofte var omgitt av nære slektninger, venner og klassekamerater. Lenge en historie om vellykket integrering og meritokratisk suksess. Mange sa at de følte seg hjemme og trygge, helt til katastrofen kom i form av en okkupasjonshær. <br /><br />Men noen fikk med seg brokker av foreldrenes lavmælte, bekymrede samtaler om de nifse hendelsene utenfor Norges grenser. Og kanskje hadde far lest Aftenpostens forsøk på å skjønnmale det stadig mer fiendtlige klimaet overfor Tysklands jøder. Eller en storebror hadde kanskje hørt Anders Langes antisemittiske tirader. Noen gløtt av de uhyggelige signalene utenfor den lille krets fikk mange med seg likevel. Enkelte kom i kontakt med flyktningbarn fra Tyskland eller Østerrike. Noen hadde søsken som fulgte med i hendelsene nede i Europa. Og noen fikk sleivbemerkninger i skolegården, selv om mange av de intervjuede uoppfordret understreket at de ikke kunne minnes noe slikt. <br /><br />Men for dem som den gang var politisk interesserte og fulgte med i hendelsene utenfor vårt lille land, så må mellomkrigstiden ha vært en katastrofe i svært langsom kino hvor alt tilsynelatende gikk galt for dem man heiet på. Og hvor det til sist ikke fantes noe vern mot den organiserte og spontane ondskapen som lik en flodbølge feide bort så mye av det en hadde å holde kjært. Og som en kanskje hadde trodd alltid skulle være der.</span><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />Jeg vet at ordet barbari er problematisk. Men det er en klaustrofobisk forutanelse av barbariets komme en kjenner pusten av når en leser Westlies siste bok. Sivilisasjonssammenbruddet, alle onde instinkter som litt om litt slippes løs, hvor «bare ord» gnager over båndene som holder dem i sjakk. Og de mange sitatene som i grunnen speiler en slags samtidsopportunisme som </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">vil 'forstå' det som nazistene kalte «den nye tid» og ri motstandsløst med på den bølgen som tilsynelatende seiret på alle fronter. </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />Tidsånden fikk kampen for medmenneskelighet, barmhjertighet og rettferd til å høres ut som tomme ordhylser fra en forgangen tid. Kynismen rår. For dagene er onde. Det er i sannhet mørke år. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lovet meg selv å ikke lese flere bøker om dette tragiske tema. </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"><br /></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Uten den nazistiske okkupasjonen hadde man neppe drept de norske jødene. Det meste av antisemittismens historie ender jo ikke med mord i industriell målestokk. Men med det som siden kom, kan en si at mellomkrigstidens jødefiendtlige tidsånd i dens mange fasonger gjorde nazistenes vanvittige prosjekt lettere å gjennomføre. </span><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men disse stadige dråpene av mistro og skepsis, fremmedfiendtlighet og oss selv nok-holdninger, det er ikke hele historien om denne tiden. Det viser også Westlies bok. Det fantes stemmer som stod opp mot uretten. Det fantes klokskap og hjertelag, den gang som nå. Hjertets modige klokskap altså, og ikke bare billig etterpåklokskap, som er den bransjen som jeg ofte jobber i. Og likevel er etterpåklokskap et bedre alternativ enn glemsel. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Westlies bok gir et incitament til ikke å glemme, holde seg våken, lese tegnene i tiden som vi lever i, ikke gå trøtt av å holde vakt om vår felles menneskelighet. </span></div></div>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-27904025486671829562022-08-30T09:39:00.013-07:002022-08-30T10:38:25.145-07:00Hjertets hoderegning<p> </p><div dir="rtl" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: georgia; font-size: large; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Det faller meg relativt lett å ikke fortape meg i en nostalgi som drar blikket bort fra dagen i dag. Jeg gleder
meg over mange ting som jeg nå <i>kan</i> gjøre, og over mangt jeg ikke lenger <i>må</i> gjøre - hvorav noe som jeg i dag ikke hadde maktet uten hjelp. Å være bonde er ikke noe yrke å bli gammel i. </span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: georgia; font-size: large; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Tenk å leve av å være transkribent, et yrke som ikke eksisterte i den form da jeg var en ung mann med livet foran meg. Og som virkelig ikke krever all verden, verken intellektuelt eller fysisk. Sammenlignet
med å skulle gjøre levebrød av et lite gårdsbruk er den kroppslige og
intellektuelle anstrengelsen for en tur i parken å regne. Jeg har det lille som
trengs. Å skrive på pc kan jeg. Skriftlig beveger jeg meg rund i mitt eget morsmål
med tilnærmet full førlighet. Måtte det vare inn i støvets år.</span></p><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Å bli gammel er å miste grepet om mange ting som man før tok for gitt, og følgelig ikke ofret en tanke. Det er ikke så artig å være vitne til. Jeg husker et slikt tilfelle. Jeg var 22 år og landbruksavløser på nabogårdene, og en dag skulle en nabo få støpt grunnmuren til et nytt melkerom. Og gamle Eilert skulle hjelpe oss. </span><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Han hadde vært en av modernitetens pionerer i bygda vår, innehaver av det man den gang kalte anleggsmaskiner, og han drev en tid med arbeidsoppdrag på anbud. Teknologiens gjennombrudd i et gammelt jordbrukssamfunn krevde nye ferdigheter og kunnskaper, og de som ikke hang med var før eller senere ute av dansen. </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHYbcIseFk7Sap727KLH9j2lUlCflSPgAReM928-39SxRtHdpdK32Anm6CNXzvyMDBtu_yaAxxKWiKaF2DQ2e68xNFyR0qd25NJLwZRdoydvDBXUhuZUr0vzzperOscQ1q9hKem-58H8Td4d-BKJrzPt3ny1WBeyXE9tjs2c847ZBUNSGra1cKrPpY/s1134/eilert.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="911" data-original-width="1134" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHYbcIseFk7Sap727KLH9j2lUlCflSPgAReM928-39SxRtHdpdK32Anm6CNXzvyMDBtu_yaAxxKWiKaF2DQ2e68xNFyR0qd25NJLwZRdoydvDBXUhuZUr0vzzperOscQ1q9hKem-58H8Td4d-BKJrzPt3ny1WBeyXE9tjs2c847ZBUNSGra1cKrPpY/s320/eilert.JPG" width="320" /></a></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Eilert hadde peiling på mangt. Han var lenge mannen mange dro til når noe måtte sveises – dette var før alle bønder hadde fått egne sveiseapparat. Han forstod seg på dynamitt, og det kom godt med når for store steiner skulle fjernes under nydyrking. Han hadde en tid reist rundt og slaktet. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Han var «både bukk og bjørn», som vi sa om allsidige folk. Eilert hadde laget en kulefanger til luftgeværet mitt, sveist sammen av «skoningen» fra gamle hestevognhjul. De hadde rette tykkelse og krumning. <br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg35M3dX-Tte4rlWVuZcpS_JgaNyXLOrEWvFoQIBELkZRCAaDq2Anm1UQ5Ap_CCEZatwkGgo-Rv7eEqJ5tDjMnXjSkStn9YLMbo_gotK5mOrH2iSJUK_LLjuCJ5dFVEB5EIdebiWb9A0NQIg0WhQ3MRyAeieNdv0Lp1ctwP09ZZ2otahiXKoNR80lCB/s336/trevognhjul.jpg"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg35M3dX-Tte4rlWVuZcpS_JgaNyXLOrEWvFoQIBELkZRCAaDq2Anm1UQ5Ap_CCEZatwkGgo-Rv7eEqJ5tDjMnXjSkStn9YLMbo_gotK5mOrH2iSJUK_LLjuCJ5dFVEB5EIdebiWb9A0NQIg0WhQ3MRyAeieNdv0Lp1ctwP09ZZ2otahiXKoNR80lCB/s320/trevognhjul.jpg" /></a><br /><br /><br />Nå skulle han hjelpe naboen og fylle sand i sementblanderen med frontlaster, mens jeg skulle hive inn sement og trille betong. Ting måtte gå kvikt unna slik at vi fikk fylt forskalingen innen dagen var omme. Men Eilert hadde det ikke i fingrene lenger. Ved et par anledninger holdt han på å velte blanderen. Og jeg, som inntil nylig bare var guttungen til naboen, måtte overta traktorkjøringa for den forhenværende kretsmester. Det skjedde uten store fakter eller overflødig replikkveksling. Men vi vekslet blikk, og det rakk å brenne seg fast i minnet. <br /><br />Jeg husker det fortsatt, og jeg tenker på det her jeg sitter. Jeg faller i tanker over en driftsbygning som nå står tom og to menn som nå er borte, Eilert og bonden han så gjerne skulle hjelpe.</span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipyr5TgLjBEZexvO6JrSsBGPxJR2UY-aMenQqDXqTpwc3l4FYMPy0awsDxp2MTWXvKkDx5bOjRHuTACFBvNYzHwBRdHWoiPfgpovLxoSaUz5Xg77mBCJdAqj6diqmGvytuyil3Y_xYcaVHje5jNjR1r43O2tFkBZhNYv60losTqG1t1JQUbEjEFFQq/s995/Knuts%20g%C3%A5rd%20i%20t%C3%A5ke.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="395" data-original-width="995" height="286" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipyr5TgLjBEZexvO6JrSsBGPxJR2UY-aMenQqDXqTpwc3l4FYMPy0awsDxp2MTWXvKkDx5bOjRHuTACFBvNYzHwBRdHWoiPfgpovLxoSaUz5Xg77mBCJdAqj6diqmGvytuyil3Y_xYcaVHje5jNjR1r43O2tFkBZhNYv60losTqG1t1JQUbEjEFFQq/w718-h286/Knuts%20g%C3%A5rd%20i%20t%C3%A5ke.jpg" width="718" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: Solveig Brennvik</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;">«</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Vi er
skrøpelige dødelige skapninger, oppmerksomme på vår dødelighet selv når vi
skyver den vekk fra oss, latt i stikken av vår egen forvirring. Og sånn skrudd
sammen at når vi sørger over dem vi har mistet sørger vi også over oss selv.
Som vi var. Som vi ikke lenger er. Som vi en dag overhode ikke lenger vil være
til</span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;">.»</span></div><div><p><span style="font-family: "Bookman Old Style",serif; font-size: 11pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">
</span></p><p class="MsoNormal"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style",serif; font-size: 9pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Joan Didion. The Year of Magical Thinking<br /><o:p></o:p></span></p><p><span style="font-family: "Bookman Old Style",serif; font-size: 11pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;"> </span></p></div>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-79553136211507078992021-11-22T19:39:00.011-08:002021-12-06T08:50:16.382-08:00Noen små biter av virkeligheten - Ossietzky-saken og vi.<p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p><p></p><div class="WordSection1"><br /><p class="MsoNormal" style="line-height: normal;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkUzs7IBKHih8oQIl8b6iZPnmZxlcxSGZvTIdS-lqfdezlVWhyphenhyphen9WgFwE50vrSgCNNJ3FOVXvCqgwwJ2RCeLKDSCff7wHiNuaSsg3iUg1xnLKNlZEfJFSY_Tuy-4iS-kO71DgASwgdK_pQ/s900/carl-von-ossietzky.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="900" height="252" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkUzs7IBKHih8oQIl8b6iZPnmZxlcxSGZvTIdS-lqfdezlVWhyphenhyphen9WgFwE50vrSgCNNJ3FOVXvCqgwwJ2RCeLKDSCff7wHiNuaSsg3iUg1xnLKNlZEfJFSY_Tuy-4iS-kO71DgASwgdK_pQ/w379-h252/carl-von-ossietzky.jpg" width="379" /></a></div><br /><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span><p></p>
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: medium;">For English, read <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2021/10/some-remarks-on-ossietzky-case.html" target="_blank">here</a>.</span><br /><br /><span style="font-size: large;">Arthur Koestler skrev en artikkel i New York Times Magazine i 1944: «En hund som blir kjørt over av en bil forstyrrer vår følelsesmessige likevekt og fordøyelse; 3 millioner jøder som blir drept i Polen gjør oss bare litt uvel. Statistikk blør ikke, det er detaljene som teller. Vi er ikke i stand til å favne hele prosessen med vår oppmerksomhet, vi kan bare fokusere på små biter av virkeligheten.» </span><br /><br /><span style="font-size: large;">Jeg tror Koestlers observasjon er treffende. Og at det er grunnen til at nazismen grusomheter, som i dag er blitt gjort levende gjennom utallige små biter av virkeligheten gjennom bøker og film, for europeere flest er langt mer virkelig og også følelsesmessig mobiliserende enn de millioner som havnet under hjulene i de kommunistiske diktatur. De er fortsatt bare en ansiktsløs statistikk som ikke berører oss. </span><br /><br /><span style="font-size: large;">Høsten 1935 virket det ikke særlig sannsynlig at den tyske journalist og redaktør Carl von Ossietzky skulle bli tildelt Nobels Fredspris. Fra dagboksopptegnelsene til utenriksminister Koht, som var medlem av nobelkomiteen, vet vi i dag at ingen av dens medlemmer i 1935 gikk inn for hans kandidatur. Og man ble heller ikke enige om noen andre verdige kandidater det året. Arbeiderpartiets utenriksminister sa at Ossietzkys kandidatur neppe hadde kommet opp hvis han ikke hadde blitt arrestert av nazistene, noe som for Koht tilsa at hans faktiske arbeid for freden var for ubetydelig til å rettferdiggjøre en pristildeling. «Så det er korrekt å si at jeg var imot den, men jeg ble aldri utfordret til å yte noen motstand mot et kandidatur som ingen hadde foreslått», mintes Koht et år etter. </span><br /><br /><span style="font-size: large;">Kampanjen for Ossietzky hadde utspring i tyske eksilkretser, med London og Paris som de viktigste. Den fikk et betydelig bidrag fra den 22 år gamle politiske flyktningen Herbert Ernst Karl Frahm, bedre kjent under sitt dekknavn Willy Brandt.</span><br /><br /></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMEUnfF0wPBJ2T1-Zxp0ARjVanNVK-x2aT1OcnslNGYdEgC_Jxjf1FaarQG5M67UTfTb0WU5XCUgqURnvoWJ_TuBZBtIh97lA3fS88ncSu93jTj41YIBJrURjNfRKx0J3vVj4AViTN4_o/s526/WB.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="351" data-original-width="526" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMEUnfF0wPBJ2T1-Zxp0ARjVanNVK-x2aT1OcnslNGYdEgC_Jxjf1FaarQG5M67UTfTb0WU5XCUgqURnvoWJ_TuBZBtIh97lA3fS88ncSu93jTj41YIBJrURjNfRKx0J3vVj4AViTN4_o/s320/WB.jpg" width="320" /></a></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">I et brev til Konrad Reisner skrev Brandt at det var riktig å fortsette kampanjen for Ossietzkys kandidatur, selv om han anså det som en tapt sak. Han var blitt informert av sin venn Finn Moe, Arbeiderbladets utenriksmedarbeider, som var pessimistisk fordi i Norge var Ossietzkys publisistiske gjerning så ukjent at man vanskelig kunne mønstre en liste med kjente norske navn som kunne stille seg bak hans kandidatur. Ossietzky var hovedsakelig kjent på grunn av protestene mot hans politiske fangenskap, og ikke på grunn av sin tidligere virksomhet, som jo ville være det en fredspriskandidat måtte bli vurdert ut fra. Så kampanjen for hans kandidatur fortsatte mer ut fra moralsk forpliktelse enn av håp om seier. <br /><br />Men så, den 22. november 1935, fikk de uventet hjelp fra en stor forfatter og Hitler-beundrer: Knut Hamsun. Hamsuns angrep på Ossietzky ble slått stort opp i hovedstadens viktigste borgerlige aviser, Tidens Tegn og Aftenposten. Og det var holdt i en personlig tone: «Hva vil han – er det den tyske opprustning han nu som fredsvenn demonstrerer mot?» spurte Hamsun. «Så denne tysker heller at hans land fremdeles lå knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde?». <br /><br />Innlegget sparket i gang en voldsom debatt, en debatt som ikke bare engasjerte norske forfattere og studenter, men også bandt det ferske regjeringspartiet til masten gjennom resolusjoner og uttalelser fra stortingsrepresentanter og partipresse som hadde tatt et tydelig standpunkt for Ossietzky. Willy Brandt mente Hamsun faktisk hadde hjulpet å fremme Ossietzkys sak. Og den tyske ambassadør i Norge vurderte effekten av det på samme måte. </span>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjuKFwOspffVAGFYsrqHAxLJlzEC8r_TUoiR5vHBsAIDnWFswnfa7PoycY2Dq4BtorQJNIEdeuQLi8t9MGNU20cwUBZ0cyBWVwrbrH2o0mpTKLLHRiUg5GAxWUVnFLfN91Kcw1icWVhYM/s715/Gubben.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="715" height="269" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjuKFwOspffVAGFYsrqHAxLJlzEC8r_TUoiR5vHBsAIDnWFswnfa7PoycY2Dq4BtorQJNIEdeuQLi8t9MGNU20cwUBZ0cyBWVwrbrH2o0mpTKLLHRiUg5GAxWUVnFLfN91Kcw1icWVhYM/s320/Gubben.jpg" width="320" /></a><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Den
ferske regjeringen bestod av en usannsynlig koalisjon mellom Arbeiderpartiet og
Bondepartiet, og det var få som spådde den et langt liv. Bare to år tidligere
hadde Arbeiderpartiets statsminister Johan Nygaardsvold sagt i en tale at «det er
Bondepartiet som har knesatt fascismen her i landet» Nå ledet han en regjering
bestående av de to ideologiske arvefiender. Men koalisjonen holdt, og den bidro
til å styrke det politiske sentrum og parkerte de mest ytterliggående fløyene
utenfor. Men å dømme fra partiorganene Nationen og Arbeiderbladet lå det fortsatt
verdener imellom dem. Arbeiderbladet hadde skrevet støttende om Ossietzky allerede
i 1934, mens Nationen, som aldri la skjul på sine fascistiske sympatier, førte en
kampanje mot Ossietzky. Den tyske ambassadør Heinrich Sahm rapporterte til sine
overordnede i Berlin i 1938 at når man leste Nationen «fikk man inntrykk av å ha en
nasjonalsosialistisk avis foran seg.»</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /><br />Arbeiderpartiet var kommet fra opposisjon og inn i maktens korridorer og skulle nå håndheve et lite lands nøytralitetspolitikk i et stadig mer truende internasjonalt klima. Konsensusoppfatningen om hvordan man best ivaretok et lite lands interesser var en streng opprettholdelse av nøytralitetslinjen og å ikke utfordre noen av stormaktene. Koht strakk seg veldig langt for å fortsette denne linjen. Det hadde fungert bra før. <br /><br />Hva motiverte de som var tilhengere av Ossietzkys kandidatur i Norge? <br /><br />Bortsett fra Sigurd Hoel, Mimmi Sverdrup Lunden og journalisten Ragnar Vold, som alle var usedvanlig velinformert, kan en vel hevde at de aller færreste hadde lest noe av ham. Men de visste, i den grad de var informert av den Dagblad-liberale og den sosialistiske pressen, at han med stort personlig mot hadde bekjempet de krefter som nå hadde vunnet maktkampen i Tyskland. Og at han derfor nå, som mange tusen andre fiender av regimet, ble holdt innesperret og mishandlet i et diktatur. Ossietzky ble et levende symbol på en kjempende humanisme som gjennom sin enkeltskjebne anskueliggjorde det tyske regimets brutale karakter.</span><p class="MsoNormal" style="line-height: normal;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqKt3ALlZ1FHl0gtp96DUrHJbcdc65Aip8x5HLTIC3XE0kRIgp_KTRp4Uyu3owqBAia0JRkB5rB49deHTA1n0a-OYxCFphV1ZgRJXxschZzoRoLkSE6Ev-8emIqYNs-yys2qfaQGxtR9w/s512/Grieg.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="512" data-original-width="373" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqKt3ALlZ1FHl0gtp96DUrHJbcdc65Aip8x5HLTIC3XE0kRIgp_KTRp4Uyu3owqBAia0JRkB5rB49deHTA1n0a-OYxCFphV1ZgRJXxschZzoRoLkSE6Ev-8emIqYNs-yys2qfaQGxtR9w/s320/Grieg.jpg" width="233" /></a></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hamsuns angrep på Ossietzky fikk et tilsvar i Dagbladet samme dag. Nordahl Grieg, for øvrig en utrettelig forsvarer av Stalins rettspraksis, formulerte et effektivt svar på Hamsuns angrep:</span><br /><p></p>
<span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /><br />«Her er en stor norsk dikter som går til angrep på deg, han er en modig mann, han har valgt sin motstander med omhu, der du ligger kneblet i konsentrasjonsleiren. Han vil ha glemsel omkring deg. Men kanskje det vil være av de tingene vi ikke glemmer – den store mektige verdensberømtheten som spør og mannen i fangedrakten som ikke kan svare». <br /><br />33 medlemmer av Den norske Forfatterforening skrev under et opprop som var ført i pennen av Helge Krog. Der beklaget de Hamsuns angrep «mot en forsvarsløs og målbundet fange til fordel for et enemektig politisk styre som har drevet eliten av tyske forfattere, Hamsuns kallsfeller, i landflyktighet». <br /><br />Aftenposten nektet å ta inn dette oppropet, men angrep isteden på lederplass. «Om de velmenende underskriverne som har latt seg lede i bånd av Helge Krog og hans marxistiske kompani bør man helst anvende skriftens ord: Tilgi dem, for de vet neppe hva de gjør». <br /><br />Den interne debatten i Forfatterforeningen som fulgte dette oppropet er materiale nok for en ny artikkel. Da Forfatterforeningen senere innbød sine medlemmer til å stemme over oppropet mot Hamsun, ble vedtaket om å stille seg bak oppropet vunnet med bare 74 mot 44 stemmer. La meg nevne to forfattere som ikke skrev under oppropet: Ronald Fangen og Tarjei Vesaas. Helge Krog hadde ikke spurt Ronald Fangen. Fangen gikk for å være «tyskvennlig», hadde kontakt med Fedrelandslaget og var medlem av Oxford-bevegelsen, hvis leder mente at Hitler var en herrens tilskikkelse. Men Fangen var av de forfattere som i 1938 skrev entydig og inngående mot nazismen, og han var den første norske forfatter som ble arrestert av nazistene. <br /><br />En annen forfatter var Tarjei Vesaas. Han var i ferd med å få sin roman </span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;">«</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det store spelet» antatt på et tysk forlag. Han skrev ikke under, trolig av frykt for å få ødelagt en lovende litterær karriere. Han hadde sine tvil, men boken «Das große Spiel» ble publisert året etter. I 1933 hadde han skrevet til sin kone Haldis Moren Vesaas: «Du spør meg om Hitler. Eg er ikkje noko glad i Hitler. Men eg er glad i heile denna veldigt livskraftige nasjonen som stend so åleine imot heile verden . .» Ellers begrunnet han sitt syn på Tyskland med at: «Eg er alltid på parti med taparane.»</span></div><div class="WordSection1"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />Her gir Vesaas uttrykk for et svært vanlig syn like etter første verdenskrig, hvor mange tok parti med et Tyskland som hadde mistet hundretusener som følge av den britiske hungersblokaden, som varte til 1920. En sympati for «taparane» kunne ofte miste av syne skillet mellom et lands borgere og de regimer som representerte dem. </span><p class="MsoNormal" style="line-height: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYLLGMjaFnc3P4Ip1O5v1m3Yl5xwO1tUqTT7e8zHkqsdh48Wl13sq62f6aI90iAFw1pRPYwE6m0wL5YVCnxNz9kK3ouUs-PmptfJVuiEa4M28mhZBEOTUZnzSoDjxMpEYju1vzXFlNm2E/s500/ossietzky.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="309" height="465" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYLLGMjaFnc3P4Ip1O5v1m3Yl5xwO1tUqTT7e8zHkqsdh48Wl13sq62f6aI90iAFw1pRPYwE6m0wL5YVCnxNz9kK3ouUs-PmptfJVuiEa4M28mhZBEOTUZnzSoDjxMpEYju1vzXFlNm2E/w288-h465/ossietzky.jpg" width="288" /></a><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">I 1936 hadde den internasjonale oppmerksomheten rundt Ossietzky økt, og listen av berømte navn som formelt hadde nominert ham var imponerende. Presset mot nobelkomiteen var økende. Like før avgjørelsen skulle tas trakk Halvdan Koht seg midlertidig fra komiteen. Han forsvarte dette med at siden komiteens ulike syn var underlagt diskresjon var det vanskelig å unngå at regjeringen ble holdt ansvarlig for dens endelige avgjørelse. Og dette ville innskrenke nobelkomiteens valgfrihet. Men Koht ble umiddelbart etterfulgt av et annet komitemedlem, Ludwig Mowinckel. Så Kohts manøver bidro til å styrke Ossietzkys kandidatur, ettersom Mowinckels varamann var Martin Tranmæl, redaktør i Arbeiderbladet. Aftenpostens mente at Koht burde blitt på sin post og derved forhindret at fredsprisen ble brukt «i det hjemlige nazi-hats tjeneste». <br /><br />I Berlin begynte man å bli bekymret etter hvert som den internasjonale kampanjen for Ossietzky ga regimet dårlig presse. Nå så det ut som mannen faktisk kunne få prisen, noe som ville være et enormt prestisjenederlag. Man laget et fingert intervju hvor Ossietzky ga uttrykk for at han så med velvilje på det nye regime og avsluttet det hele med hitler-hilsen. Det overbeviste de færreste. Imens økte kampanjen internasjonalt. <br /><br />Da avgjørelsen endelig falt den 23. november 1936 og Ossietzky fikk fredsprisen, utløste det sterke følelser på begge sider. Willy Brandt, som var undercover i Berlin på dette tidspunkt, merket seg gleden og håpet som den hadde utløst i den illegale motstandsbevegelsen, men også raseriet hos mange tyskere. <br /><br />Aftenposten forsøkte å redde det som reddes kunne. <br /><br />«I motsetning til andre tror vi neppe at Nobelkomiteens tilfeldige dumhet vil få noen alvorligere følger for Norge. Når den naturlige ergrelse i Tyskland over den nazi-fiendtlige applaus har lagt seg, vil den ubetydelige episode bli overlatt til smilet, hvor den rettelig hører hjemme hos en overlegen nasjon.» <br /><br />Norges Handels- og Sjøfartstidende var bekymret: «Denne nobelpris-utdelingen river ned for Norge det våre sjøfolk, våre forretningsmenn og våre sportsfolk bygger opp» <br /><br />Denne bekymringen viste seg å være grunnløs. Selv om der Führer skummet av raseri og forbød en hver tysk borger å mota noen av de ulike nobelprisene, var de tyske diplomatiske reaksjonene alt i alt dempet. I det langsiktige handelssamkvemmet mellom landene fikk det ingen betydning. I 1938 sa Koht i en konfidensiell orientering i stortinget at han ikke hadde merket noe som hadde forstyrret forholdet mellom de to land og deres to regjeringer. <br /><br />Under prisutdelingen som fant sted desember 1936, holdt nobelkomiteens forman, Fredrik Stang, en tale til ære for Ossietzky. Stang hadde gitt uttrykk for at var redd for å «vekke irritasjon», og undret på om hvorvidt «polemikken mot de tyske uttalelsene er tilstrekkelig balanserte». Hans seremonielle tale ble holdt i svært moderate former etter at han hadde «strøket ut viktige deler» som han «gjerne ville ha sagt», som han senere formulerte det. Og kongens stol stod tom under seremonien. <br /><br />Det ble ofte hevdet i den konservative presse at prisen var blitt politisert til fordel for en skjult agenda. Nobelkomiteen hadde, istedenfor å øke vennskapet og forståelsen mellom landene, gjort fredsprisen til «et kårdestøt mot annerledes tenkende». <br /><br />Tidens Tegn skrev at «Det er ikke så meget kjærligheten til freden som hatet til nazismen som har brakt Ossietzkys navn i forgrunnen». <br /><br />Det kan det nok være noe i. Det ble ofte trukket fram i den borgerlige presse at det var en slik politiserende regimedemonstrasjon som var det bakenforliggende motiv. <br /><br />Den norske forfatterforenings styre reagerte litt annerledes enn sine forgjengere fra 1935 da det i 1973 ble oppfordret til å gi en støtteerklæring til den fengslede forfatteren Aleksandr Solsjenitsyn. Da var det i styret enighet om ikke å gjøre noe, «fordi en støtteresolusjon til Solsjenitsyn ville kunne tas til inntekt for en generell antikommunisme.» <br /><br />Da Ossietzky fikk prisen mente Aftenposten at «det ville være meget beklagelig om Tyskland så en demonstrasjon mot den tyske statsform (nazismen) i den stedfunne utdeling». <br /><br />Men de som gledet seg over prisutdelingen i 1936 mente trolig at det var vel verdt å gi den tyske statsform en protest. Og at diktaturet som statsform i seg selv representerte en trussel mot freden. <br /><br />Ossietzky fikk selv aldri holde noen tale om «brorskapet mellom landene» i Oslo. Først hadde Hitler planlagt å la ham få reise til Oslo, for så å ta fra ham statsborgerskapet. Goebbels holdt en radiotale der han tok til orde for å la noen pasifisters hoder rulle for å spare flere tyske soldaters liv. Göring så annerledes på saken. Han forsøkte å få Ossietzky til å gi avkall på prisen og å holde munn, mot at han fikk den beste behandling som kunne gis for Ossietzkys tuberkulose. Ifølge en annen politisk fangekollega var denne blitt direkte injisert med sprøyter i fangenskapet. Göring visste meget godt at en Nobel-tale holdt av Ossietzky til den internasjonale presse ville bli et gigantisk prestisjenederlag for Tyskland nye statsform. <br /><br />Ossietzky hadde avslått Görings tilbud. Så han ble sendt tilbake til sin husarrest på 9 kvadrat i en leilighet for tuberkulosepasienter i Berlins fattigkvarter, et «Zauberberg for de fattige» hvor han skulle tilbringe resten av sin tid. En vakt var plassert utenfor døren, men den var av og til fraværende av frykt for selv å bli smittet. Vi vet dette nå fordi et ungt norsk par, Inger og Finn Lie, reiste til Tyskland og maktet å spore opp stedet hvor han ble holdt fanget. Og etter å ha forsikret Ossietzkys kone Maud om at de ikke var journalister ble paret invitert inn. Finn Lie hadde en lang samtale med Ossietzky mens kvinnene gikk en tur ut. Ossietzky var overbevist om at Tyskland forberedte seg på en ny krig. Lie fortalte ham om Hamsuns verbale angrep, og han la ikke skjul på hva han syntes om det. Men Ossietzky viftet ham av. «Jeg kjenner ham ikke som person, men for en vidunderlig forfatter han er! Du må sende meg den siste boken hans.» <br /><br />Var Ossietzky kommunist, slik de som førte kampanjen mot ham insinuerte? Nei vil jeg hevde, etter å ha lest alle hans artikler i Die Weltbühne. Men Ossietzky hadde som «partiløs mann til venstre» agitert for nødvendigheten av at de to sosialistiske partier i Tyskland nå måtte samarbeide for å forhindre diktaturet. Den 1. mars 1932 skriver Ossietzky at han helst hadde stemt på en sosialdemokratisk kandidat, en «rød enhet»-kandidat som kunne virket samlende for hele venstresiden. Men når SPD istedenfor anbefalte sine velgere å stemme på Hindenburg, gjenstod for ham som det eneste alternativ å stemme Thälmann.: <br /><br />«Sosialdemokratene sier: Hindenburg betyr kamp mot fascismen. Hvorfra henter herrene denne forestillingen? [..] Hindenburg-koalisjonen mellom monarkiets uttjente hoffdamer og det kommende hoffmenn i den diktatoriske republikk er et produkt av partikontorer som har mistet følingen med svingningene i velgermassen. Tyskland har i disse årene sultet og lidd for mye til å la sine beslutninger bli bestemt av pietetshensyn. De fleste har intet å vinne, men snarere en fortapt eksistens å hevne.»</span><p class="MsoNormal" style="line-height: normal;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOyeSdrW46HIwAerQ9aXnkGY6RS3NM0tOvfO88kdqGwcqB5vThXezlOy8YIL2RHZ5uBZHC6YQI1YBCbntlTXdcYHxqASRebYz2KTaatRbC5eCpwsBL3mzefHNa915DJ38om0kTj68eP-4/s285/WBUmschlag12_03_1929.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="285" data-original-width="190" height="417" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOyeSdrW46HIwAerQ9aXnkGY6RS3NM0tOvfO88kdqGwcqB5vThXezlOy8YIL2RHZ5uBZHC6YQI1YBCbntlTXdcYHxqASRebYz2KTaatRbC5eCpwsBL3mzefHNa915DJ38om0kTj68eP-4/w269-h417/WBUmschlag12_03_1929.jpg" width="269" /></a></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det Aftenposten gjentok som Ossietzkys største forbrytelse, ved siden av å ha stemt på Thälmann, var at han hadde «falt sitt land i ryggen» på en slik måte at han kom i konflikt dets rettsvesen ved å ha røpet tyske forsvarshemmeligheter. Nobelkomiteen hadde sine betenkeligheter og foretok sine grundige undersøkelser. Hadde Ossietzky blitt betalt eller latt seg bruke av fremmede interesser? Og hadde han nå blitt regimetilhenger, som en dansk avis hadde hevdet? En grundig undersøkelse konkluderte negativt. <br /><br />Ossietzky hadde som redaktør av Die Weltbühne offentliggjort en artikkel som fra åpne kilder dokumenterte den traktatstridige oppbygningen av et tysk flyvåpen. Det var et eklatant brudd på Versailles-traktaten, en slags offisiell hemmelighet som var kjent av mange, men som man av lojalitetsgrunner tidde om. Saboteringen av traktaten ble av tyskere flest oppfattet som uttrykk for legitime nasjonale interesser, ettersom Versaillestraktaten ble betraktet som et urettferdig diktat. <br /><br />Ossietzky-saken eksemplifiserer et kryssende lojalitetskrav mellom internasjonal rett og nasjonal statsraison. Ossietzky skrev selv i Die Weltbühne, 15. mars 1927: «Det finnes ingen internasjonal rett som beskytter de politiske grupper som vil se til at man overholder de fredsavtaler som er blitt undertegnet og ratifisert av ens egne parlament. Mens landets ministre bedyrer regjeringens gode vilje, kan rettsvesenet trygt dømme de politikere som forrædere som insisterer på at ministrenes forsikringer skal bli omsatt i handling. Personer med integritet må finne seg i å bli behandlet som betalte spioner eller agenter når verdensfreden veier tyngre for dem enn de nasjonale interesser. De er fritt vilt. Her ligger en uhyre stor trussel mot vårt åndsliv og det politiske miljøs uavhengighet.»</span><p class="MsoNormal" style="line-height: normal;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKsdqeaxPVLZxpQ_Wnhwy9iNmQNCwoOTIZ3UbYqh1iJ-3XUDFTpHgax6H74smG2HkW0hXyDwg9xs4zJX8m6rNtVFdgwnWJyX0ZkMhzK6dEw4YzoNSgc5l9Y36adyR99FcweRz-HbO-qzk/s290/rosa.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="290" data-original-width="197" height="290" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKsdqeaxPVLZxpQ_Wnhwy9iNmQNCwoOTIZ3UbYqh1iJ-3XUDFTpHgax6H74smG2HkW0hXyDwg9xs4zJX8m6rNtVFdgwnWJyX0ZkMhzK6dEw4YzoNSgc5l9Y36adyR99FcweRz-HbO-qzk/s0/rosa.jpg" width="197" /></a></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Ossietzky
fikk aldri anledning til å tale til et stort internasjonalt publikum. Ei heller
fikk han se sin datter Rosalinda igjen. Hun fikk snakke med ham en gang per
telefon, på sin 18års-bursdag i desember 1937. Hun ringte fra Sverige, dit
venner av Ossietzky hadde hjulpet henne til å reise mens det ennå var tid.
Ossietzky forble i Berlin, hvor han døde den 4. mai 1938.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal;"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><br /></p></div><p></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-72595491840806640182021-11-20T18:18:00.005-08:002021-11-21T02:48:05.966-08:00Pemmikan til en lang dannelsesreise.<p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><br /></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjHflw-mf1_3zqN8f-ajpw1LRH_v16JHF85rLopawIys5jKvh-A9koPnHyfV1f7IdTvfBNZ083ssFN-WJW_DEB5AKpnn-dynaPdqqeaao0dIjNAE4p0YuhPp9zANMlWvNSniKabHZP1rU/s763/slagstad.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><img border="0" data-original-height="763" data-original-width="669" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjHflw-mf1_3zqN8f-ajpw1LRH_v16JHF85rLopawIys5jKvh-A9koPnHyfV1f7IdTvfBNZ083ssFN-WJW_DEB5AKpnn-dynaPdqqeaao0dIjNAE4p0YuhPp9zANMlWvNSniKabHZP1rU/s320/slagstad.JPG" width="281" /></span></a></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />
</span><p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Et personlig farget portrett av en intellektuell epoke av
norsk historie.» - slik beskriver Rune Slagstad sin siste bok. Og den som arbeider seg gjennom denne tykke samlingen av personportretter
får en presentasjon av mange av de kvinner og menn som var viktige for en
generasjon av venstreintellektuelle, samt en hel del andre figurer, noen for en hver smak. De er sett gjennom Slagstads temperament, inndelt kronologisk ut
fra når artiklene ble publisert eller nedtegnet, og gir på den måten et indirekte
bilde av forfatteren og hans egen dannelsesreise.</span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Slagstad beskriver seg selv som en som befinner seg mellom ulike
eksistensformer, uten å være i stand til å entydig ta stilling for eller mot
dem. Akkurat det ble noe av et ideal for mange av hans generasjon som vokste
opp under den kalde krigen. Arbeiderpartiet hadde sin rabulistiske ungdomstid
bak seg, og hadde med fynd og klem valgt side, så det var liksom ikke stort mer å
diskutere. Under arbeiderpartistaten slo man nidkjært ned alle tilløp til
venstreavvik. 68erne på venstresiden forstod gjerne seg selv som mer åpne og
intellektuelt nysgjerrige enn det sosialdemokrati som hadde funnet sin form under
Haakon Lies myndige overoppsyn.</span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><span style="font-family: georgia;">«Vårt politiske system har to arrangementer for å temme </span><span style="font-family: georgia;">maktens brukere: den diskuterende offentlighet og maktens </span><span style="font-family: georgia;">rettslige bindinger.
Arbeiderpartistaten hadde et </span><span style="font-family: georgia;"> </span><span style="font-family: georgia;">problematisk forhold til begge.»</span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Jeg synes Slagstad er på sitt beste når han skriver om norsk
etterkrigstid. Personportrettene er ofte tilført en kritikk som er reflektert
og prinsipiell. Det gjør at også en ung leser som er uvitende om fortidens
ideologiske nabokrangler kan lære noe mer og viktigere enn hvem som en gang holdt
med hvem. Slagstad er ofte forbilledlig klar og presis i sine komprimerte
fremlegg av komplekse historiske utviklinger eller ideologiske posisjoner. Gjennom
personpresentasjonene får vi <i>en passant </i>et bilde av en epoke og en
skiftende tidsånd. Som jeg <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2011/11/ideer-og-historie-rune-slagstad-de.html" target="_blank">skrev</a> da hans «De nasjonale strateger» kom: «For
lesere uten parti-patriotiske lidenskaper er det mer interessant å reflektere
over tenkemåter enn å lese politisk memoarlitteratur med moralistiske
oppstillinger av hel- og halvglemte helter og skurker.» <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Slagstad har i sin fremstilling av norske aktører i denne og
andre bøker etterlatt et helhetsinntrykk av at <i>enkeltpersoners ideforestillinger
og agens har betydning for utfallet i politiske veivalg. </i>Også forståelsesformer
og lojaliteter bidrar til å dytte historien i ulike retninger, ikke bare samfunnets teknologisk-økonomiske basis.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">En får inntrykk av at den avfortryllede atmosfæren fra
etterkrigstiden – der Arbeiderpartiet hadde kvittet seg med sosialismen som
sekulær religion og i stedet blitt «politikkutformende teknokrater som skyr den
demokratiske strid i det offentlige rom» – at det var noe som for Slagstad og mange i hans ungdomsgenerasjon
ble opplevd som uutholdelig lite visjonært for hjerte og tanke. Det var Lars
Roar Langslets foredrag om den unge Marx og «fremmedgjøringen» under
kapitalismen som vakte slik resonans hos Slagstad, i likhet med begrepet «tingliggjøring»
hos Marcuse. <i>Tingliggjøring</i> lyder som et ekko av mellomkrigstidens borgerlige klisjeer om «tidens gudløse materialisme» som truet med å oppløse samfunnsordenen. Gud forby. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er kanskje den ideolog som best kan sette ord på en ny generasjons klaustrofobiske frustrasjon over den verden de vokser opp i som får flest tilhengere, uansett hvor vag eller ryggesløs den løsning som frembys måtte være. Adorno og Horkheimer tilførte en ny
dimensjon til marxismen: «Et sentralt perspektiv var kritikken av den tekniske,
naturbeherskende fornuft.» </span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">I en slik stemning av sivilisasjonspessimistisk vantrivsel over
samtiden er det gjerne fritt fram for livsynsberserker med større
visjoner enn å bare flikke på den bestående orden. De skaper også tilhørighet,
mening og retning for sine tilhengere. Man tilhører plutselig en elite som, i
motsetning til oss andre i den konforme, manipulerte saueflokken, har
gjennomskuet samtiden. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><span style="font-family: georgia;">Rune Slagstad </span><span style="font-family: georgia;">står så avgjort selv på en liberal-demokratisk, rettsstatlig plattform, i vedvarende polemikk mot stalinistene til venstre for SV, og mot den illiberale, instrumentelle forståelsen av demokratiet som har preget Arbeiderpartiet. Han ble</span><span style="font-family: georgia;"> en sentral ideologileverandør til SV i den
perioden hvor man fortsatt drømte om en ny og enda bedre versjon av marxismen. I SV ble det lett med lupe og fjøslykt etter marxistiske teoretikere fra
mellomkrigstiden som kunne resirkuleres. </span><span style="font-family: georgia;">Rosa Luxemburg var på manges lepper og ble kjørt fram som et ideal når man skulle relansere marxismen og samtidig distansere seg mot hjemlige stalinister. </span><span style="font-family: georgia;">Sammenlignet med sin presentasjon av det
norske persongalleriet blir Slagstad merkelig ukritisk når han drar fram tenkere
fra Europas marxistiske gjenbrukssentral. Han skriver:</span></span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"> </span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Rosa Luxemburg var med sin frihetlige sosialisme — «Frihet
er alltid dissidentenes frihet» - Lenins fremste opponent.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er en ganske vindskjev <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2019/01/rosa-luxenburg-og-diktaturet.html" target="_blank">fremstilling</a>. </span><span style="font-size: large;"><span style="font-family: georgia;">Rosa Luxemburg var
kritisk lojal overfor Lenins statskupp og hans avvikling av den valgte
grunnlovgivende forsamling, hvor bolsjevikene bare fikk 24% oppslutning. Hun var</span><span style="font-family: georgia;"> Tysklands mest effektive forsvarer av bolsjevikenes diktatur, selv om hun mente at det innad i den revolusjonære bevegelse burde være rom for dissens.</span><span style="font-family: georgia;"> </span><span style="font-family: georgia;">Hun latterliggjorde Bernstein og Kautsky – Lenins fremste opponenter – når disse kritiserte Lenins forakt for demokratiet. Til de sosialdemokratiske kritikerne av
Lenin skriver hun: </span></span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"> </span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Under feltropet «Demokrati eller diktatur!» blir kampen om
nasjonalforsamlingen ført. Også denne kontrarevolusjonære parolen blir lydig
overtatt av sosialistiske ledere, som ikke merker at disse alternativene er et
demagogisk falskneri. Det er ikke dette det handler om nå, demokrati eller
diktatur. Det spørsmål som historien har på dagsordenen lyder: borgerlig
demokrati eller sosialistisk demokrati. Fordi proletariatets diktatur, det er
demokrati i sosialistisk betydning av ordet.» <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Proletariatet kan, når det griper makten, ifølge Kautskys
gode råd aldri gi avkall på den sosiale omveltning og bare vie seg til
demokratiet uten å forråde både seg selv og revolusjonen. Det bør og må straks
benytte de sosialistiske forholdsregler på det mest energiske, rigorøse og
hensynsløse, altså utøve diktaturet; klassediktaturet, ikke diktaturet til et
parti eller en klikk. Klassediktaturet, det vil si i bredeste offentlighet,
under folkemassenes uhemmede deltakelse, i uinnskrenkede demokrati.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Her er Luxemburg helt på linje med Lenin, som i «Den
proletariske revolusjonen og renegaten Kautsky» forklarer at prinsipielle
skillet ikke går mellom demokrati og diktatur, men mellom borgerlig og proletarisk
herredømme. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Slagstad selv er jo i dag en særs artikulert kritiker av
denne politiske absolutismen som tenker at makt gir rett så lenge det er «våre»
som seirer. Så desto merkeligere er det å se ham trekke fram kommunister som Rosa
Luxemburg, Georg Lukacs, Karl Korsch, Karel Kosik og Rossana Rossanda som sine
dannelsesagenter. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Slagstad har tidligere påpekt et «systematisk fravær av
prinsipiell samfunnsmoralsk refleksjon» i etterkrigstidens arbeiderpartistat. Selv
anvender han idehistoriske verktøy i tilnærmingen til samtidens politikk. Han skriver at «enhver politisk handling er
bærer av mer eller mindre prinsipielle idéer og verdier, likesom enhver teori
og ethvert begrep i denne kontekst er en politisk handling». Det gjør meg desto
mer nysgjerrig på hvorvidt Slagstad i dag har noen <i>second thoughts </i>omkring
sine ungdomshelter. Er de fortsatt relevante for å forstå samtiden? Men det blir
fortsatt blitt stilt bero.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er ellers ingen mangel på ting å begeistres over i denne
massive katalogen over mennesker og ideer som har bidratt til å forme vår
samtid. En slås av den tematiske allsidigheten og perspektivmangfoldet hos Slagstad.
Som kritiker melder jeg pass når det kommer til noen av temaene, der er det nesten
ikke den ting jeg vet, som min skolekamerat sa det. Men Slagstads formidlingsglede
gjør egen uvitenhet lettere å bære. Så har man lært noe nytt i dag også. Men i
de tilfeller hvor jeg kan noe om den tenkeren som presenteres, blir jeg ofte slått
av hvor elegant presist et komplisert meningsinnhold og en nødvendig kontekst
formidles, hvilken skarpskodd betrakter og formsikker formidler Slagstad er. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Ja men hvordan framstår Slagstad selv da gjennom sine mange
tekster? Her kan det kanskje passe å bruke hans portrett av Trygve Bull på Slagstad selv: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Bull søkte ikke makt - men innflytelse. Hans politiske teft
fratok ham imidlertid ikke evnen til analytisk refleksjon. I et regime som var
dominert av maktpolitisk tankegang, søkte han å rehabilitere politikken i
Aristoteles’ klassiske forstand: politikk som en kommunikativ strid om det gode
liv med ordets makt som styrende medium. Er det noe vår politiske kultur mer
enn noe lider under, er det fraværet av analytisk reflekterende realpolitikere
av Bulls skole.» <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men vi har heldigvis Rune Slagstad. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></p><p><br /></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-72572549958129535312021-10-23T10:18:00.008-07:002023-11-30T13:45:21.483-08:00Some remarks on the Ossietzky case.<p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF45FG0wmpmCffqzqZ3nZ_5ewuKa27Olp_4xNcz26FForendZbNBqCCVOhLqhn2uAXcVYqxToXjdKXZSI_rgPXM33wpWzeKRdTPjiYicQEYQgeBqFGgzTfPjaru5emS4MGmj_CgwHF_6g/s900/carl-von-ossietzky.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-size: large;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="900" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF45FG0wmpmCffqzqZ3nZ_5ewuKa27Olp_4xNcz26FForendZbNBqCCVOhLqhn2uAXcVYqxToXjdKXZSI_rgPXM33wpWzeKRdTPjiYicQEYQgeBqFGgzTfPjaru5emS4MGmj_CgwHF_6g/s320/carl-von-ossietzky.jpg" width="320" /></span></a></div><span><br /><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><i>In Norwegian, see <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2021/11/noen-sma-biter-av-virkeligheten.html" target="_blank">here</a>.</i><br /></span></span><p></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><br /></span></p>
<h4 style="text-align: left;"><span style="font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">To many
Norwegians, the press campaign for and against Ossietzky being awarded the
peace prize became a bit of an eye-opener. His fate became a symbol, and also a
vehicle for understanding some structural traits of the new German regime. Why
is that? <br /> </span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">
Arthur Koestler wrote in 1944: “A dog run over by a car upsets our
emotional balance and digestion; three million Jews killed in Poland cause but
a moderate uneasiness. Statistics don’t bleed; it is the detail that counts. We
are unable to embrace the total process with our awareness; we can only focus
on little lumps of reality.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">I believe
Koestler’s observation is true. And, that this is the reason why the atrocities
of nazism – so vividly brought to our attention through individual fates, lumps
of reality portrayed in countless books and films – for most Europeans still
remain an arsenal of feelings that can be mobilized. Much more so than the dry
facts about the millions who fell as victims of any given communist
dictatorship. Those statistics don’t bleed. In autumn 1935, it didn’t seem very
likely that the German journalist and editor Carl von Ossietzky would get the
Nobel Peace Prize. Today we know, through the diary entries and a letter from
the foreign minister Halvdan Koht, that none of the members of the Nobel
Committee in 1935 actually proposed him as their candidate. Nor was the
committee able to agree upon any other candidate that year. Koht maintained
that Ossietzky would not have been nominated if he wasn’t imprisoned by the
Nazis, and this suggested to him that his actual peace work had not been of
sufficient importance to justify the award. “So, it is correct to say that I
was against it; but I wasn’t in fact called upon to offer any resistance to an
award which no one proposed” Koht recalled a year later.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">The
campaign started in the diaspora milieus of German intelligentsia, London and
Paris being most important. But it got a crucial contribution from an unknown
22-year-old German refugee, Herbert Frahm, newly arrived in Norway under his
code name Willy Brandt. In a letter to Konrad Reisner, Brandt wrote that it was
justified to go on pressing for Ossietzky's candidature, although he regarded
it as a lost cause. He had been informed by his friend Finn Moe, the man in
charge of foreign affairs in the social democratic party organ, Arbeiderbladet.
To his regret, Moe assessed that so few Norwegians were familiar with
Ossietzkys journalism that it would be difficult to muster a list of public
names to support him.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">But then,
on the 22nd of November 35, the campaigners got unexpected help from a famous
author and Hitler-admirer: Knut Hamsun. The attack on the German candidate was
given prominence in both of the main conservative newspapers, Tidens Tegn and
Aftenposten. And it was held in a personal tone. Ossietzky could have fled,
Hamsun stated, but he deliberately chose to stay because he knew that there
would be an outcry if he got arrested. “What does he want? Is it the German
rearmament he now as a friend of peace is demonstrating against?” Hamsun
inquired. “Would this German rather see his country still laying crushed and
humiliated between the nations, forever depending on British and French mercy?”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Hamsun’s
blunt attack kicked off a heated debate, a debate that not only caught the
attention of Norwegian authors and students, but involved practically the whole
press and prompted labour unions-petitions and also eventually tied the social
democratic party to the mast by statements from their own party central
committee and members in the parliament. Willy Brandt thought Hamsun had in
fact had helped Ossietzkys case. The German ambassador in Norway assessed the
probable outcome in a similar way.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">The newly
elected government consisted of an unlikely coalition between the social
democrats of Arbeiderpartiet and the agrarian Bondepartiet. Only two years
before, prime minister Johan Nygaardsvold had stated in a speech that “it is
Bondepartiet who have adopted fascism in our country”. Now he was leading a
minority government with them. Very few thought this alliance between former
mortal enemies would last for long. But it did, and in the process, the center
did hold, and even thrived. But reading the views on Nazi Germany and the
Ossietzky case in party-organs like Arbeiderbladet and Nationen, one would say
they were worlds apart. Arbeiderbladet had supported Ossietzky from 1934 on,
whereas Nationen made no secret of their fascist-friendly leanings, and
campaigned accordingly against him. The German ambassador Heinrich Sahm
reported to his supervisors in Berlin in 1938 that by reading Nationen, “one
could get the impression that it is a national-socialistic paper one is facing”.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">The Labour
Party, having for the first time taken office in a governmental position
lasting more than two weeks, had to maneuver in increasingly troubled waters.
The consensus understanding of how to maintain a small country’s interest was
to stay neutral and not get involved in any conflicts between the superpowers.
Their Foreign minister, Koht, went out of his way to stay neutral and not
provoke. It had worked well before.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">What was
typically motivating the campaigners for Ossietzky’s candidature in Norway?
Well, apart from the author Sigurd Hoel, and the journalist Ragnar Vold, who
both were exceptionally well informed, I think it is safe to say that most of
the sympathizers had read next to nothing of Ossietzky. But as far as they were
informed by the liberal and left-leaning press, they knew that Ossietzky had
bravely fought the forces that now had gained the upper hand in Germany. They
knew that Ossietzky had – in his own words – chosen not the easy way, but the
one necessary. They knew him as a man who did not deviate from his principles.
And that he therefore now, as an enemy of the regime, was imprisoned and
mistreated. He thus became a symbol of a disillusioned but bravely fighting
humanitarianism. But also, a telling case in point of the despotic character of
the new German regime.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Hamsun’s
attack on Ossietzky got a retort in the liberal newspaper Dagbladet the very
same day. The author Nordahl Grieg – otherwise a staunch defender of the
judicial customs in Stalin’s Soviet - certainly did form an apt response to
Hamsun’s inquisitorial questions:<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">“Answer
Ossietzky! The horns are sounding. Here we have a grand Norwegian poet who
attacks you. He is a brave man, he has carefully chosen his enemy, as you lay
there silenced in the concentration camp. He wants to see you forgotten. But
this may be one of those things we will not forget – the grand mighty
world-celebrity asking, and the man in the convict suit who cannot answer.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">A petition
penned by Helge Krog was signed by 33 members of The Norwegian Authors’ Union.
It denounced Hamsun’s attack on “a defenceless and silenced prisoner, taking
side with an autocratic political regime which has expelled the elite of German
authors into exile.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Aftenposten
refused to publish the petition but attacked it instead in its editorial: “About
the well-intentioned signatories who had allowed themselves to be led on a
leash by Helge Krog and his team of Marxists, one should use the words of the
scripture: Forgive them, for they know not what they do.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">The
internal debate among the Norwegian authors in the Ossietzky case is material
for another presentation. When the Union of Norwegian Writers later met to
consider the anti-Hamsun declaration, the vote to approve it won by only 74 to
44. Let me just mention two of the authors who did not sign the petition,
Ronald Fangen and Tarjei Vesaas. The first one was not asked because Helge Krog
had doubts about his attitude. Ronald Fangen was known as “German-friendly”,
and was yet one of the first authors to publicly warn against the new regime in
Germany. And the first author to be arrested during the war. The second one,
Tarjei Vesaas, was just about to get his book accepted by a Berlin publisher.
He did not sign, most likely because he feared it could jeopardize a promising
career. He had his doubts, but the book “Das große Spiel” got published the
year after, and so was the follow-up “Eine Frau ruft heim”, the same year.
Vesaas had in 1933 written to his wife: “I am not a fan of Hitler. But I am
fond of the whole of this vigorous nation which stands so alone against the
whole world. I always take sides with the losers.” That was a common sentiment
shortly after the First World War. A sympathy that often blurred the
distinction between people of nations and their regimes.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">In 1936,
the international attention had increased and the list of famous names who had
formally nominated Ossietzky was impressive. The pressure on the committee from
home and abroad was mounting. Just before the final decision was to be taken,
Halvdan Koht resigned briefly from the Committee, and he justified it on the
grounds that while the different views of the committee were kept in
discretion, one could hardly avoid the government being kept accountable for
their decision. And this would limit the commission's freedom of choice. But
Koht was immediately followed by another committee member, the former Foreign
Minister Ludwig Mowinckel. Thus, Koht’s maneuver actually served to strengthen
Ossietzky’s candidacy, because the deputy representative for Mowinckel was
Martin Tranmæl, the chief editor of Arbeiderbladet. Aftenposten commented that
Koht instead should have remained as a guardian to “avoid that the peace prize
is being misused to serve our domestic Nazi-hatred.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">As the
decision in favour of Ossietzky finally fell on 23rd November 1936, there were
strong feelings on both sides. Willy Brandt, at the time undercover in Berlin,
noticed the joy and hope it had sparked in the underground resistance, as well
as the rage by many other fellow Germans. “This is tearing down for Norway all
that our seamen, our businessmen, and our athletes are building up” one
Norwegian business newspaper stated.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Their
worries turned out to be unfounded. Although Der Führer was fuming with rage,
prohibiting any German citizen in the future from receiving any of the
different Nobel prizes, the German diplomatic reactions were all in all muted.
The whole thing became of little significance to the long-term business
relations between the countries. In 1938, Koht said in a confidential
parliament meeting: “In all real matters I have not noticed anything that has
disturbed the relations between the two countries or the two governments.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Fredrik
Stang, chairman of the Nobel Committee, delivered a speech in honour of
Ossietzky in December 1936. Stang was afraid of “arousing irritation” and
wondered whether the “polemic against the German statements is sufficiently
balanced”. His ceremonial address was couched in moderate terms after he had
“struck out important sections” which he “would have liked to say”, as he later
put it. The king's chair stood empty during the ceremony.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">It was
often stated in the conservative press that the Peace Prize had been politicized
and hijacked by a hidden agenda, and, as Aftenposten put it; “misused as an
affront against those who think differently”. “Tidens Tegn” stated that “It is
not as much the love of peace as the hatred of nazism that had brought Ossietzky's
name to the fore.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Some years
later, one could observe a similar pattern of thought when the board of The
Norwegian Authors’ Union refused to express any support for the newly arrested
Aleksandr Solzhenitsyn, because “it could be perceived as an expression of a
general anti-communism.”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Aftenposten
tried to calm the waters and stated that “it would be very unfortunate if
Germany regarded the nomination as a protest against the German system of
government (nazism)”<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">In
hindsight, the agenda was barely hidden on either side. But those who sided
with Ossietzky meant that the German Nazi system was well worth a protest. And
that the dictatorship in itself is prone to threaten the peace between nations.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Ossietzky
was never able to speak on “the fraternity of nations” in Oslo. At first,
Hitler planned to let him travel to Oslo, only to take away his citizenship.
Goebbels spoke of letting heads roll. Göring thought differently. He tried to
make Ossietzky renounce the prize and keep quiet, offering him a monthly sum of
money and the best treatment possible for his tuberculosis, which according to
an inmate was inflicted on Ossietzky through an injection. Göring knew full
well that a Nobel speech held by Ossietzky to the international press would be
a terrible blow to Germany's reputation. Ossietzky refused his offer. So, he
was sent back to his “Zauberberg for the poor”, a single 9 square meter room in
an apartment for tuberculosis patients in the poorest quarters of Berlin where
he was to spend the rest of his days. A guard was posted outside the door, but
he was sometimes absent due to the fear of being infected. We know this,
because a young Norwegian couple, Inger and Finn Lie, travelled to Germany and
managed to find the place where he was kept. And, after having assured Ossietzky's
wife Maud that they were not journalists, the couple were invited in. Finn Lie
had a long chat with Ossietzky whilst the women went out for a walk. Ossietzky
was convinced that Germany was preparing for another war. Lie told him about
Hamsun’s verbal attack, and not holding back what he felt about it. But
Ossietzky waved it aside. “I don’t know him as a person, but what a wonderful
author he is. You must promise to send me his latest book”.<br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"> <br /></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;">Was
Ossietzky a communist, as the campaigners against him implied? Having read Die
Weltbühne, I’d say no. Full stop. But he had, as a «leftist without any party
affiliation», repeatedly stressed the need for an alliance between the two
socialist parties to block fascism's way to power. On the first of March 32 he
would have preferred a unifying social democrat candidate, but as the social
democrats opted for Hindenburg, he saw no alternative to voting for Thälmann.
Ossietzky wrote: “The social democrats say: Hindenburg means fight against
fascism. From where do the gentlemen get this idea? [..] The Hindenburg
coalition between the worn-out court ladies of monarchy and the coming
court-men of the dictatorial republic is a product of party offices who have
lost touch with the electorate. Germany has in these last years hungered and
suffered too much to let their decisions be formed by piety. Most of them have
little to gain, but rather a lost existence to avenge.”</span></span></span></span><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img border="0" data-original-height="290" data-original-width="197" height="416" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0PlcQCufbIsbam1Cqn7e6v8rQzDLvdB9b5VLd0m_Auu5vq3fKCg4wTGVxWgU85w-zmGqr8clqUiRTPvzj1cmNYGTavxwXpdj0aT3Uat2yz_shAInmzoO7JHlNv49389CFfEklWogaMkg/w308-h416/rosa.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="308" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">His daughter, Rosalinda von Ossietzky</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"></span></span></span><span lang="EN-GB"><span style="font-family: georgia;"><span style="font-weight: normal;">Ossietzky
was never able to speak to an international public again. Nor did he ever see
his daughter again, although she spoke to him by long-distance telephone on her
18th birthday in December 1937. She was by then in Sweden, and he was still in
Berlin, where he died on the 4th of May 1938.</span> </span></span></span><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0PlcQCufbIsbam1Cqn7e6v8rQzDLvdB9b5VLd0m_Auu5vq3fKCg4wTGVxWgU85w-zmGqr8clqUiRTPvzj1cmNYGTavxwXpdj0aT3Uat2yz_shAInmzoO7JHlNv49389CFfEklWogaMkg/s290/rosa.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></a></h4><p class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: left;">
</p><p class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="font-family: georgia; font-size: large; line-height: 200%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span lang="EN-GB" style="font-family: georgia; font-size: large; line-height: 200%;"></span></div><span lang="EN-GB" style="line-height: 200%;"><br /><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></span><p></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 200%;"><br /></p>
<p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-2996986624027796882021-02-25T19:13:00.000-08:002021-02-25T19:13:31.990-08:00Frykt og avsky i demokratiet. Eirik Høyer Leivestad.<p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"> </span></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxYxv_I9hqt9qOiVQsMzi1NXVQLo7jBl3mEri6GBWHArrpZqMK0xEKh338hOQo2KYN_c49oy50NgBp_p8YIp8u_w9-Pjh-GBvQlGeuVuGIPu1G1VJG4i6t8jqV10SifbTZtPXzJ56eX0k/s877/Skjermbilde.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="877" data-original-width="595" height="387" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxYxv_I9hqt9qOiVQsMzi1NXVQLo7jBl3mEri6GBWHArrpZqMK0xEKh338hOQo2KYN_c49oy50NgBp_p8YIp8u_w9-Pjh-GBvQlGeuVuGIPu1G1VJG4i6t8jqV10SifbTZtPXzJ56eX0k/w314-h387/Skjermbilde.JPG" width="314" /></a></div><br /><p class="MsoNormal"><br /></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er mange intellektuelle som har forsøkt å forstå og forklare fenomen
i samtiden som går under navn som etnisk nasjonalisme, høyrepopulisme, sammensvergelsesteorier,
eliteforakt etc. Demokratiet ser ikke ut for å være en styreform som er vunnet
en gang for alle.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Eller sagt på en annen måte: Mange fra snakkeklassen er
bekymret over at de ikke lenger har monopol på å definere sannheten og nå ser sine privilegier truet fordi vanlige folk, som
de ser på som <i>deplorables, </i>endelig selv kommer til orde gjennom
sosiale medier og alternative offentligheter. For folk er jo ikke dumme. De har gjennomskuet løgnene i</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span><i style="font-family: georgia; font-size: large;">mainstream media</i><span style="font-family: georgia; font-size: large;">. </span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Forvirret? Det er ikke så enkelt å henvende seg til en offentlighet der samme fenomen oppleves og beskrives så radikalt forskjellig, avhengig av
hvem en spør. Jeg skal forsøke å si noe om en bok som trolig ikke blir lest av
så mange av dem som den omhandler. De har sine egne offentligheter. Og det er synd at det ofte er så mange vanntette skott, fordi dette er av de mest
skarpsindige og opplysende presentasjoner jeg har lest på lenge om demokratiets krise og det gåtefulle folket, ofte omtalt som Folk Flest. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«</span><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Jeg vil vise den tause, norske majoritet at de faktisk har rett</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">»</span><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">, som <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2012/11/sprsmal-til-morgendagens-establishment.html" target="_blank">Asle Toje</a> sa det. Han taler ofte og gjerne for de tause og kneblede. Eirik Høyer Leivestads bok har et annet siktemål. Den beskriver massen forstått som </span></p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«</span><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">en kollektiv personifisering av demokratiet som kulturell kraft: en kraft som iblant havner i konflikt med seg selv, og som ikke uten videre lar seg feire som </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«progressiv</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">» i enhver sammenheng.</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">»</span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Leivestad underviser i filosofi og idéhistorie
ved Kulturakademiet i Berlin. Og det bærer hans første bok preg av på en god
måte. Den er lærd og røper en fortrolig omgang med de forfattere som trekkes inn,
og som, slik Quentin Skinner har lært oss, får sine ideer bedre forstått når de
blir <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>kontekstualisert i det som var
deres samtids sentrale hendelser og stridstema. Teksten er ikke skrevet i et utilgjengelig
stammespråk, den åpner opp og vekker interesse for idehistorie ved gang på gang
å demonstrere hvor <i>relevant </i>det kan være å vite litt om hva andre før
oss har tenkt om fenomen som opptar oss i dag. <o:p></o:p></span></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">«I slike spørsmål er det mye å lære av de lærdes visdom, men
i demokratiets navn må vi samtidig tillate oss å behandle dem med vennlig
respektløshet. De lærdes refleksjoner har nemlig en tendens til å reflektere
holdninger og fordommer som selv hører til det demokratiske grunnproblem.
Samtidig som de intellektuelle gjerne har tjent som demokratiseringens fortropp
og talspersoner, har de ofte satt ord på frykten for at den samme
demokratiseringen vil oppheve skillene mellom høy og lav, viten og meninger,
individ og masse. Forfatteren Stendhal oppsummerte denne ambivalensen med
brutal ærlighet i 1835: «Jeg kan ikke utstå <i>pøbelen, </i>men under navnet <i>folket
</i>er jeg lidenskapelig opptatt av kampen for deres lykke.» </span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Etter den franske revolusjon har svært mye intellektuell
energi blir brukt til å forstå <i>massen. </i><o:p></o:p></span></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">«De konservative fryktet dem, de liberale mønstret dem med
dyp ambivalens, mens nasjonalister og sosialister etter hvert skulle tevle om
deres gunst. For mange skulle det nettopp bli massen som legemliggjorde
motpolen til opplysningstidens visjoner, ikke minst for de om på dr. Stockmann<a href="#_ftn1" name="_ftnref1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a>-manér
tok på seg folkeopplysningens uriaspost.» </span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Noe av det vellykkede ved boka er dens liberale ambivalens
til sitt eget tema. Den nøyer seg ikke med å framvise de aristokratiske og
antidemokratiske trekkene hos intellektuelle som har beskrevet massen eller mobben
som en anarkistisk trussel mot en fungerende styringselite basert på sakkunnskap.
(Anders Johansen har skrevet godt om det i boka «Komme til orde», som du kan
lese om <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2020/03/anders-johansen-komme-til-orde.html">her</a>.)
Og den reduserer heller ikke disse beskrivelsene av den oppagiterte mobben til bare å
være en elites ideologiske jamring over egne truede privilegier. De kan være
det også, bevares, men de beskrivelsene av hendelser som hentes fram fra glemselen peker på reelle
fenomen,
uaktet de ulike forfatternes holdning til massedemokratiet. Her bryter Leivestad heldigvis med en lang reduksjonistisk tradisjon som høyrepopulismen nå begjærlig har adoptert fra
venstresiden, en mistankens hermeneutikk som reduserer argumenter og fakta til
noe man har «gjennomskuet» som vikarierende motiver for egne gruppeinteresser, og følgelig slipper å argumentere mot meningsinnholdet i. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">«For folk er ikke dumme», heter det ofte med stor moralsk
patos hos de krenkede. Jo, noen ganger er det nettopp det folk kan være. For eksempel når
de i flokk </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">jager</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> eller annen minoritet som blir gjort til syndebukk. Og når de selv
tror på de løgnene som skal rettferdiggjøre handlinger <i>in the heat of the moment</i> som de aldri ville tenkt
på å utføre alene. Når de abdiserer fra plikten til å bruke sin egen dømmekraft og begeistret lar
en politisk lederskikkelse «denken für uns». Det har skjedd før og det skjer
igjen.</span><span class="MsoEndnoteReference" style="font-family: georgia; font-size: large;"><span class="MsoEndnoteReference"><span style="line-height: 107%;"><a href="#_edn2" title="">[2]</a></span></span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhY1RdjB2pWJwsThl36kHzMc5EWBFW8frhE5HjyMMGdGHiI_qiF_c2OBV0HDBAGdDXLlv2G3rDnO_zHwKrzpqg1X9B3ZKb3oOfC2rOX-hhQPsoK57fN_qA-8aqbovVe401laFrLscy7e0E/s305/Skjermbilde.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="268" data-original-width="305" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhY1RdjB2pWJwsThl36kHzMc5EWBFW8frhE5HjyMMGdGHiI_qiF_c2OBV0HDBAGdDXLlv2G3rDnO_zHwKrzpqg1X9B3ZKb3oOfC2rOX-hhQPsoK57fN_qA-8aqbovVe401laFrLscy7e0E/s16000/Skjermbilde.JPG" title="Max Scheler" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Max Scheler</td></tr></tbody></table></span></span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Det idehistoriske sveipet fra den franske revolusjon og fram
mot vår tid fokuserer på fenomenet massemedia og dannelsen av en offentlig opinion.
Og på fenomenet <i><a href="https://snl.no/ressentiment">ressentiment</a></i>. Nå
er det skrevet mye god idehistorie om ressentiment på norsk fra før, men
Leivestad utfyller bildet ved å
i tillegg til Nietzsches bruk av ordet minne om Max Scheler, som påpekte det nye ved de økte forventningers misnøye: i det føydale Europa ville den livegne bonden neppe finne på å måle seg med
godsherren – mens de moderne ideer om allmuens stemmerett og deltakelse som
medborgere i demokratiet åpner opp for helt andre forventninger. «Idet den universelle likhetens
bakside var universell sammenligning, ville ressentimentet øke i takt med
misforholdet mellom formell status og reell makt.» Og denne opplevelsen av å
tilhøre de misaktede og forfordelte kan danne basis for en gruppeidentitet og
en offerrolle som en ikke egentlig ønsker å kvitte seg med. Den gir tilhørighet
og forklarer alt en selv ikke fikk til som en funksjon av en urett som ‘de der
oppe’ har begått mot en. Ofte er dette kombinert med en form for nostalgi som
dikter opp en svunnen idealisert tid som en holder opp som motbilde mot en
samtid som en ønsker å unnslippe, og som beskrives i de mørkeste farger. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Så den frustrerte opplevelsen av at systemet er rigget til
fordel for en privilegert elite og deres barn – forskjellen mellom formell
status og reell makt – fører ikke nødvendigvis til tålmodig politisk reformarbeid
for økt sjanselikhet. For det forutsetter en tillit til systemet, en tro på at organisert protest mot urett
nytter og at ens stemme vil bli hørt. I Europa i mellomkrigstiden var det mange
som hadde mistet troen på at demokratiet noensinne ville kunne levere varene. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«De fleste av velgerne hadde intet å vinne - bare en ødelagt tilværelse å hevne</span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">», som journalisten Carl von Ossietzky skrev i 1932. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men det fantes de man kunne låne øre til som lovet oppreisning for de fornedrede:</span></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">«Massen som mente seg forfordelt av løftet om likhet, henfalt
til vrangforestillinger om sin egen moralske, kulturelle og biologiske overlegenhet.
Lidenskapelige angrep ble rettet oppad og nedad: mot de korrupte, rotløse
elitene, mot de fremmede, parasittære, fattige og forkomne. Fabler om å
gjenskape en fordums gullalder ga støtet til et opplysningsforaktende politisk
delirium iverksatt i stor stil. Et par tiår etter at den var utkommet, var
Schelers <i>Das Ressentiment im Aufbau der Moralen </i>(1912) blant de
forkullede restene etter nazistenes bokbål.» <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></p></blockquote>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Jeg velger å fremheve dette aspektet ved boken. Det er
fristende å også gå inn på forfatterens drøftelse av Frankfurterskolens og senere
Baudrillards bidrag til medie- og kulturkritikk, men du skal snart scrolle videre. Leivestad er kritisk,
men det er en <i>informert </i>kritikk, skrevet av en som har lest de
forfatterne det er tale om (ingen selvfølge, dessverre). Og denne tempererte
omgangen med ulike begreper og ideer åpner opp for anerkjennelse og drøftelse av innsikter, også
når de stammer fra dem en kritiserer. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er en velsignet ferdighet i en tid hvor mange offentlige intellektuelle og fast thinkers lanseres som om man skulle velge et fotballag en reservasjonsløst heier på - eller en farlig folkeforgifter som man må ta avstand fra, og hvor det blir vanskelig å få ørenslyd for hva det er folk
forsøker å si, midt i all vreden og larmen. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p>
<p class="MsoNormal"><br /></p><div style="mso-element: endnote-list;"><hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<div id="edn1" style="mso-element: endnote;">
<p class="MsoEndnoteText"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><a href="#_ednref1" name="_edn1" style="mso-endnote-id: edn1;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a>
Fra Henrik Ibsens dr. Stockmann i «En folkefiende». Som modell for denne
figuren stod legen dr. Ernst Ferdinand Lochmann, som mot et flertall av norske
kolleger kjempet en durabelig kamp for smitteteorien om kolera i 1850 <o:p></o:p></span></p>
</div>
<div id="edn2" style="mso-element: endnote;">
<p class="MsoEndnoteText"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><a href="#_ednref2" name="_edn2" style="mso-endnote-id: edn2;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></span></a>
Et ferskt eksempel er fra Washington 6. januar 2021. Det vil nok bli skrevet
mange bøker som forsøker å analysere de hendelsene. Leivestads bok er et godt
sted å begynne, selv om den ble skrevet før mobbens angrep på det hvite hus.<o:p></o:p></span></p>
</div>
</div><br /><p></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-20816648705354101072021-01-13T11:49:00.013-08:002021-01-15T05:10:56.763-08:00Har trusselen fra Trump virkelig forsvunnet? - Timothy Snyder intervjuet av Krishnan Guru-Murthy<p> </p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br /></span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br /></span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwT6GeEBR7U91hyphenhyphen6otTIomE4THgQj4vR0RWt4miux0m7FNWEuKO3hQEKe1Vmz_G5TEnFw9qJjjTlZ_NrAHHLCe5izJYSGNdORKvucQwk6c6xPkPeEDUYpij-76kGqC8GIbrpWbc7xjRjU/s885/Snyder.PNG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="697" data-original-width="885" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwT6GeEBR7U91hyphenhyphen6otTIomE4THgQj4vR0RWt4miux0m7FNWEuKO3hQEKe1Vmz_G5TEnFw9qJjjTlZ_NrAHHLCe5izJYSGNdORKvucQwk6c6xPkPeEDUYpij-76kGqC8GIbrpWbc7xjRjU/s320/Snyder.PNG" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b>Historikeren Timothy Snyder</b></td></tr></tbody></table><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Utdrag av samtale med historikeren Timothy Snyder, intervjuet av </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Krishnan
Guru-Murthy, Channel Four, 8. januar 2021. </span><p></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">[intervjuet i engelsk versjon kan leses i sin helhet <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2021/01/has-threat-of-trump-really-gone-timothy.html" target="_blank">her</a> eller sees <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JUZizitn5v4&feature=emb_logo" target="_blank">her</a>]</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><br /></b></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg
har i løpet av de siste året snakket med deg noen ganger om trusselen fra
Trump. Og nå er Trump borte og trusselen er borte.</b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg tror ikke Trump er egentlig
borte. Jeg mener, han vil forlate sitt embete, men han har «gjort ting med
folk», for å bruke en av hans egne fraser. Og det siste han har gjort med
amerikanere er å overtale titalls millioner av dem til å tro at han har vunnet
et valg som han tapte. Og dette er viktig, fordi rent faktisk var valget i 2020
antakelig det beste amerikanere har gjennomført på årtier. Men han har
introdusert denne fiksjonen om hvordan han er et offer, og denne offerrollen er
viktig fordi den hjelper folk til å tro at selv om livet deres går greit, selv
om de kanskje er hvite mannlige amerikanere, så har uansett alt nå snudd seg
mot dem, og det neste trekk er å tenke på hvem er det som har snudd tingene mot
oss, det må være en slags sammensvergelse. Så Trump er fremdeles med oss, og
han kommer fremdeles til å være med oss. Han kommer til å være et problem for
landet og et problem for det republikanske partiet tror jeg, så lenge han ikke befinner
seg i Russland eller i fengsel.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><b>I
hvilken grad influerte og styrket han alle de andre autoritære lederne?</b></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Det er et utmerket spørsmål. Jeg
mener, det Trump gjorde var å forandre normaliteten. I 2016 kunne man fortsatt
tenke på dette som vi kaller populisme eller nasjonalisme eller
autoritarisme... en kunne fortsatt betrakte det som et randfenomen som arbeidet
seg innover. Men så snart USAs president er en som snakker om sine
favorittdiktatorer og åpent sier at han foretrekker den ene eller andre
diktatoren fremfor sin egen lovgivende forsamling eller sin egen
etterretningsorganisasjon, så snart du har en amerikansk president som gjør
denne praksisen </span><i style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">mainstream, </i><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">i det du
har en amerikansk president som åpenbart foretrekker å være i selskap av
diktatorer fremfor valgte tjenestemenn – det du har gjort da er at du tatt denne
bevegelsen, populismen eller nasjonalismen eller hva du enn vil kalle den, og
gjort den normal. Det har hatt en kolossal betydning. For jeg mener uansett
hvor hyklersk amerikansk politikk kan være, hvor hyklersk amerikanere kan være,
det var ikke desto mindre denne normen omkring demokrati og rettssikkerhet. Og
det Trump har gjort er at han har sagt vel vi bare tøyset hele tiden, det var
bare en løgn, det var bare hykleri. Det var aldri noe i det. Og det har store
konsekvenser. Og jeg frykter at hans måte å forlate sitt embete, nemlig ved å
si at stemmer teller ikke, så ikke tell dem, det vil trolig også ha
konsekvenser.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><b>Vi
intervjuer deg i Wien, og du er en akademiker innen Øst-Europa og Sentral-Europas
historie. Har du nå funnet ut hvorfor 70 millioner mennesker fortsatt støtter Trump
i Amerika, og hva som skjer med dem nå? Hva slags bevegelse er dette i ferd med
å bli? Er det en normal demokratisk bevegelse som bare forsøker å slå
demokratene, eller er det noe annet?</b></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg tror det at 70 millioner
stemte for Trump... Først av alt: han er det republikanske partis kandidat i et
topartisystem. Og det er et topartisystem med en ekstrem grad av polarisering.
Ikke bare rundt verdier og politikk, men rundt fakta i seg selv. Så de fleste
av tingene som demokrater oppfatter som gode grunner for ikke å stemme på Trump
er enten ukjent eller betvilt av de republikanske velgerne. Så det er et
strukturelt problem her som jeg vil gå så langt som å si at ikke egentlig er
republikanernes feil, og det handler om at vi ikke deler et felles
faktagrunnlag for kommunikasjon lenger. Og det er et problem som har å gjøre
med sosiale media og som bare kan løses ved å bryte opp Facebook og bygge opp
lokale media igjen sånn at vi har en slags felles grunn å starte den store
samtalen ut fra. For det som har skjedd med politikken er at alle samtaler
dreier seg om ting som folk ikke vet stort om. Det er ting som skjer i
Washington eller globalt, eller det er ting som ikke er sanne, en form for
sammensvergelsesteori. Folk beveger seg ikke lenger på bakken, de svever rundt
i løse luften.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Men hva skjer videre. Jeg
mener... jeg tror republikanerne har et virkelig problem. For det er hovedsakelig
to syn innenfor partiet. En oppfatning er at vi kan beherske systemet. Vi gjør
de ganske bra, og 2020-valget bekrefter faktisk den oppfatningen. Jeg mener
hvis vi ser bort fra Trump så gjorde de det mye bedre enn forventet. De var
forventet å tape senatet, og de beholdt det. [<span style="font-size: x-small;">Her er ikke Snyder ajour med den siste opptellingen</span>] De tok nesten tilbake kongressen,
hvilket ingen hadde ventet. Så deres modell, som er å oversvømme systemet med
penger, undertrykke stemmegivning hvor det måtte trenges, og å kjøre på
følelsesbaserte saker, den modellen fungerte bra i 2020. De fikk også flere
stemmer fra latinamerikanere og svarte enn forventet. Så det er en ideologisk
skoleretning.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Den andre skoleretningen sier
riv ned alt sammen. Så en skoleretning sier styrk systemet, den andre sier
ødelegg systemet. Jeg tror det kommer til å være et problem. Jeg tror det dette
viser er at hvis du skal gjennomføre et statskupp så bør du helst vinne. For
hvis du ikke vinner, diskrediterer du statskuppet. Trump prøvde å gjennomføre
et statskupp. Slik jeg ser det er dette hevet over tvil. Han fikk ikke de
militære med seg, de sa nei. Han har ikke den formen for voldelig paramilitær
støtte som han behøver, men han prøvde.</span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><b>Når du
sier at militæret sa nei, hva mener du med det?</b></span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Jeg refererer til 1. juni 2020,
da Trump, tilskyndet av Black Lives Matter-protestene, forsøkte å si at dette
er en nasjonal nødsituasjon som krever USAs hær invaderer sitt eget land. Og
han ble avvist. Og det er et viktig øyeblikk. For det er ikke det at det
militære er på demokratenes side, det er heller ikke tilfellet, men det ble
klart at de ikke ønsket å bli innblandet slikt, for ikke å snakke om å
intervenere direkte i valg. Jeg mener ikke at det ikke finnes folk som ønsker
at de skal blande seg inn. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhk0ov9nYa7YfX2IuqFc4C4PVMflIIj0ifl9R_ZDs1bDI9OZtw-f1isl4zwNGGk7uThyX-qlubbEIZMoJxT80YQcLXzLGNdvBRvu5z1RW7cDqhgdmTPP0hYnohMgju7icLFbKGi5e9oJV4/s738/flynn.PNG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="738" data-original-width="722" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhk0ov9nYa7YfX2IuqFc4C4PVMflIIj0ifl9R_ZDs1bDI9OZtw-f1isl4zwNGGk7uThyX-qlubbEIZMoJxT80YQcLXzLGNdvBRvu5z1RW7cDqhgdmTPP0hYnohMgju7icLFbKGi5e9oJV4/s320/flynn.PNG" /></a></div><p align="left" class="MsoNormal"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Folk som Michael Flynn, som var
en enstjernes general, og som noen få dager var rådgiver for nasjonal sikkerhet,
uttalte at vi burde innføre unntakstilstand, vi skulle sette inn militære
tropper, vi skulle ha nyvalg med militæret ved roret. Så slike strømninger
finnes der ute. Men militæret selv ville ikke ta del i dette. Men mitt større
poeng er dette: Republikanerne har nå en kupp-fraksjon og en benytt
systemet-fraksjon, og de to fraksjonene er nå i åpen konflikt med hverandre. Så
så lenge Trump er inne i bildet har de et problem. Fordi han vil hele tiden
lede en kupp-fraksjon, og en kupp-fraksjon vil ha problemer med valg fordi
deres budskap er at valg fungerer ikke.<o:p></o:p></span></p><o:p></o:p><p></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Så
hvis du må vinne et kupp, sier du at Trump for øyeblikket vil føle at han har
tapt, at han ikke har fått gjennomført sitt kupp, og følgelig vil ønske å vende
tilbake?</b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg vil si at han trolig
fortsatt er i et stadium hvor han ikke er helt sikker på at han må gå.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><b>Så han
slåss fremdeles?</b><o:p></o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Ja han er fremdeles... jeg mener
jeg tror at han fremdeles slåss i den tro at han har en sjanse for å vinne. Men
selv om han ikke har noen sjanse for å vinne vil han aldri innrømme det. Han
kommer til å forlate det hvite hus mens han sier at han har vunnet. Og han
kommer til å fortsette å si at han har vunnet. Det er hans versjon. Jeg mener
fyren har sine sterke sider. De er ikke fortrinn i noen konvensjonell politisk
forstand, og han stod ikke egentlig for noen politikk. Hele hans politikk gikk
ut på å gjøre rike folk rikere, noe som ikke er noen politikk, bare
tyngdekraft. Han er ingen virkelig politiker i den forstand, men han har sine
gaver. En av dem er at han er virkelig sta. Han vet å si samme ting om og om
igjen, på tross av hva folk instruerer ham i å si, på tross av hvordan verden
faktisk ser ut. Så jeg vil tro at han kommer til å holde fast på sin versjon
hele veien. Hva han tror er vanskelig å si. Han kommer til å holde fast på sin
versjon, og det er problemet. Det betyr at hvis han kommer tilbake til embetet
vil det være basert på en historie om at systemet er fullstendig ødelagt. Så
imens han forteller denne historien, forteller han amerikanere at en av de få
tingene som faktisk fungerer utmerket i vårt land, valgene, faktisk ikke
fungerer. Men ja, han ønsker nok ikke å forlate det hvite hus, og han ønsker å
komme tilbake, det er det ingen tvil om. Jeg mener, han har grunnleggende gode
gamle grunner til å holde seg ved makten: Han skylder masse penger og han
kommer til å bli etterforsket for kriminelle forhold. Dette er virkelig gode
grunner for å ønske å være USAs president, og han har dem begge.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Så
hvordan kommer han ut sammenlignet med Putin? For Putin skylder ikke store
beløp, han har ikke samme typen problemer. Men det er mange likheter her også.</b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Ja. Jeg mener Trump er en
bråmoden tyrann, han ligger et hakk foran de andre. Han er mye mer av en
autoritær leder enn det amerikanske systemet tilsier. Det er det Denzer sier.
Jeg mener, det amerikanske systemet er mangelfullt, det var jo det amerikanske
systemet som gjorde Trump mulig, åpenbart. Men han ligger flere hakk foran. Han
er av dem som virkelig ser mulighetene som sosiale media gir, og har utnyttet
dem til deres yttergrenser. Han er av dem som ønsker å få Amerika til å ligne
mer på et oligarki enn det allerede er, hvilket sier noe. For vi beveger oss
allerede i oligarkiets grenseland. Trump er ikke en ordentlig oligark. Putin er
en skikkelig oligark. Jeg mener, vi vet ikke hvor mye penger Putin har, men det
dreier seg om titalls millioner dollar. Putin har så mye penger at hvis du er
en tilfeldig bekjent av Putin, ikke en gang en skikkelig venn, men en
klassekamerat fra 3.trinnet, så kan han finne på å gi deg to milliarder dollar.
Det er seriøst med penger. Trump har ikke slike midler. Trump kan ikke en gang
drømme om den slags penger. Så jeg mener det første vi kan si er at Trumps
relasjon til Putin er klientens forhold til sin beskytter. Du vil ikke se Putin lovprise Trump, men du vil se Trump lovpriser Putin. Og vi har vært vitne
til dette nå i over 4 år.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy3CUCmEv-hFcranhZF20ilt3MUl8mS_R1W1eHzQ3xNLqiwpQv6RCdID00MNSpXzFIQJdmmrBUbB3nTqRlXwxzxGBEp3Kcdu67qaXT7K6En5lnaPwAk6Pnph206y-ieTN4HoydAT6NtJE/s788/putin+%2526+trump.PNG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="774" data-original-width="788" height="302" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy3CUCmEv-hFcranhZF20ilt3MUl8mS_R1W1eHzQ3xNLqiwpQv6RCdID00MNSpXzFIQJdmmrBUbB3nTqRlXwxzxGBEp3Kcdu67qaXT7K6En5lnaPwAk6Pnph206y-ieTN4HoydAT6NtJE/w308-h302/putin+%2526+trump.PNG" width="308" /></a></div><p align="left" class="MsoNormal"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Men den andre forskjellen er
naturligvis strukturell. Det russiske systemet er det systemet Trump halvt
bevisst styrte i retning av. Det russiske systemet er et slags normalt 21.
århundrets autoritære system, hvor du legitimerer deg selv gjennom valg, selv
om alle vet at du ikke egentlig vant. Fordi i det 21. århundret er det ingen
som har noen ideologi lenger. Du har intet storslagent rasjonale som kan
legitimere din makt, du har bare valg. Så du gjennomfører valg. Du bare jukser
dem eller lyver om resultatene. Så det interessante ved Trump november-desember
2020 er at det er dette han gjør. Han forsøker å legitimere seg gjennom et
valg. Han bare hevder at han har vunnet det, men han har ikke makt til å jukse
valget. Hvis han hadde hatt makt til å gjennomføre valgjuks ville han
naturligvis ha gjort det. Han prøver veldig hardt. Så det er bare hans
sviktende evne til å gjøre det som Putin faktisk kan gjøre som skiller USA fra
Russland på det nåværende tidspunkt.</span></p><p></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Så for
å låne fra det som er temaet i «The Road to Unfreedom»; har det at Donald
Trump har tapt plassert oss på veien tilbake til demokratiet? Eller er dette bare
et slags midlertidig avvik fra en gjennomgående trend?</b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg tror det er et sted midt
imellom. Jeg tar den enkleste løsninger her: Ting ville ha sett mye verre ut
hvis Trump hadde vunnet. Imidlertid, det at Biden og Harris vant kjøper oss
bare litt tid til å gjøre andre ting. Fordi grunnene til at Trump vant er
fortsatt der. Amerika har fortsatt en elendig velferdsstat som gjør at folk er
mye sintere og mye reddere enn de burde være. 2020 og coronaviruset ga enda et
bevis for det. Vi har fortsatt økende forskjeller. Folk har fortsatt problemer
med å se noen fremtid, alle de underliggende problemene er fortsatt der. Så det
du nå har er 4 år med mulighet for å ta tak i noen av disse underliggende
problemene, ellers vil du få et tilbakeslag igjen. Jeg tenker ikke på Trump i
2024, men at en mer glattslikket, ung og fysisk bedre utgave av Trump kan fortsatt
komme tilbake i 2024. Så jeg tror det har betydning. Men først og fremst er det
som betyr noe hva du gjør med den tiden du har til rådighet.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"></b></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl8uoqwxELskgD6yFFeJGUM3i73UyT4ipXgMobzGe8fzqXmV-sx-CuM3Ow2nHOBA9nXlBLrlw5p-SG3TGlpzRK_am2LsVJhSsmZTh2qQbXbVbtURXw_RI1STCmPOY5Ox4-fPC2bwIhIA4/s913/sndr.PNG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="750" data-original-width="913" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjl8uoqwxELskgD6yFFeJGUM3i73UyT4ipXgMobzGe8fzqXmV-sx-CuM3Ow2nHOBA9nXlBLrlw5p-SG3TGlpzRK_am2LsVJhSsmZTh2qQbXbVbtURXw_RI1STCmPOY5Ox4-fPC2bwIhIA4/s320/sndr.PNG" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">Krishnan Guru-Murthy</span></td></tr></tbody></table><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><br />Fordi…
jeg mener, det du sier antyder jo at demokratiet bare er dømt til undergang.
Fordi hvis du i de utviklede landene har voksende klasseskiller eller et stort
antall fattige - for selv om du måtte kalkulere deg fram til at klasseskillene
ikke er økende så har du tilstrekkelig mange som føler seg deklassert og ikke
får ta del i veksten – og dessuten all den makten som sosiale media og
utenlandsk innblanding utgjør, hvordan kan demokratiet ha mulighet til å klare å
håndtere en slik krise?</b><p></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg elsker det at du slår meg på
pessimismefronten. Det er bra… godt jobba. Nå har du meg, nå må jeg være
optimisten. Så ok, det første jeg vil si er at 80 millioner kom og stemte på
Biden, og det var en akt av… det var en human handling. Mange mennesker jobbet
veldig hardt for å oppnå det resultatet. Så alt dette fryktelige som vi har
snakket om, Trumps påstander om valgfusk, sosiale media osv.: vi må huske på at
80 millioner fortsatt tok seg bryet med å stemme. For i USA er det virkelig å
ta seg bryet. For alt for mange er det ikke lett. Det andre er at noe av dette
er reparerbart.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Som du vet, 48 stater appellerer
nå om å bruke antitrust-lovgivning mot Facebook – noe som er ingen liten sak. Facebook
er ikke et naturfenomen. Vi må ikke ha Facebook på samme måte som vi må ha
tornadoer. Det er mulig å forandre. For hundre år siden brukte Amerika antitrust-lovgivning
for å bryte opp ting. Det er ingen grunn for at ikke vi skulle kunne gjøre det
nå. Jeg tror noe av dette er reparerbart, og jeg tror så avgjort ikke at demokratiet
er dømt til undergang. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><b>Kan vi
ta en slags pause og snakke litt om deg og hvordan du er kommet dit du er? Du
har blitt denne advarende røsten omkring samtidspolitikk, mens det jo er
historiker du er? Så jeg forestiller meg nå… så du noensinne for deg at det var
hit du ville komme, hvor ditt akademiske arbeid ville implisere å skrive bøker
som forsøker å si til folk de må våkne opp og se hva som foregår rundt dem? Var
det en slik vei du la ut på da du begynte ditt akademiske løp? </b><o:p></o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Vel en hver god historiker vil
si deg at det er veldig vanskelig å forklare et individs handlinger. Jeg kan gi
deg et par svar. Et svar er at vi har gjort en stor feil i nedprioriteringen av
humaniora de siste 30 år eller så. Etter kommunismens fall i 1989 har alt for
mange folk i Storbritannia, USA, og i Vesten generelt sagt at kapitalismen
kommer til å frembringe demokrati, det er uunngåelig. Så da gjenstår bare
tekniske problemer. Og hvis alt som gjenstår bare er tekniske problemer er det
eneste vi trenger ingeniørkunst og vitenskap og økonomi og slikt. Vi har
underfinansiert historie og humaniora-fag. Og når du tar bort finansieringen av
historie og humaniora blir det faktisk mye vanskeligere å snakke om den typen
problemer vi snakker om nå. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">For dette er ikke egentlig
tekniske problem. Det er moralske problem, det er estetiske problem, de er spørsmål
som krever dømmekraft. Og for å kunne ha begreper og redskap og referanser for
disse tingene trenger vi humaniora. Og jeg skisserer dette fordi det er en del av
svaret på det du spør om: Jeg tror historie alltid har noe å si om samtiden.
Det er ikke det at historien gjentar seg, ikke en gang at den rimer. Men det er
det at historien gir den bølgebevegelsen fra fortid til nåtid som kanskje kan
hjelpe deg til å se mulige utgaver av fremtiden.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Historien gir deg et inntrykk av
de strukturene som begrenser oss, men den gir deg også en ide om hvordan du kan
være i stand til å komme forbi disse strukturene og finne veier inn mot nye
strukturer. Historien… jeg mener, i motsetning til andre måter å betrakte
verdenen på, understreker den at det finnes en viss ureduserbar mengde menneskelig innvirkning, valg mellom alternativer. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Så derfor: uansett hva som skjer
er det sannsynligvis noe du kan gjøre som kan gjøre en forskjell, selv om du
føler deg overveldet av øyeblikket. Så nei, jeg så ikke meg selv i en slik
rolle, men jeg ønsker bare å si at det er normalt at historien kan lære oss noe
om livet, og at… Jeg mener, jeg tror ikke at jeg er så viktig, men jeg tror at
hvis det er en generell lærdom å trekke her så må det være at vi trenger mer
humaniora og vi trenger mer historie hvis vi ikke skal bli tatt på senga hele
tiden av begivenhetene. For det som skjer hver gang noe litt annerledes inntreffer
– og der er 9/11 et godt eksempel – så sier vi hvordan kunne vi ha visst, ikke
noe som ligner dette har skjedd før. Mens enhver historiker vil kunne si: vel,
ikke noe nøyaktig slikt har skjedd før, men det minner litt om a og b og c og d.
Og hvis vi ser på a og b og c og d vil vi kanskje kunne avdekke noen mønster og
bli i stand til å tenke igjennom dette, istedenfor å bare bli overrasket. For
når du blir overrasket vil du lett bli lurt av den som har det beste
overblikket og er raskest til å komme opp med en løgn. Historie hjelper oss med
alt dette. <o:p></o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Har vi
også i en slik grad blitt forblindet av skalaen over myrderiene på midten av
forrige århundre at vi ikke kan sammenligne noe av det som skjer i vår moderne
verden med det?</b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Det er et glimrende spørsmål.
Jeg mener, et trekk som folk ofte gjør er å si… så snart du i det hele tatt snakker
om fortiden så sier de at nå gjør du en sammenligning. Og det er ikke bra.
Eller du drar en analogi. Det er ikke bra. Det er ikke nøyaktig likt, følgelig
er det ikke til å tenke på. Så siden det ikke nå blir myrdet 6 millioner jøder
er det ingen grunn til å tenke på hva som foregår for øyeblikket. Det er </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">galt å trekke fram. Men før de 6 millioner
jødene ble myrdet – jeg trekker fram dette eksemplet fordi det er velkjent
for meg – så hadde du disse forandringene i retorikk og disse forandringene i
institusjonene, og du hadde disse nye institusjonene. Hvis sammenligningene og
analogiene som blir gjort framstår som skjeve på grunn av skalaen over
hendelsene på midten av det 20. århundre, så er en slags ironisk konsekvens av
det at du ikke kan bruke historie i det hele tatt. Du kan ikke henlede
oppmerksomheten mot disse fryktelige hendelsene og si hør her, disse
grusomhetene var ikke en følge av at noen monster var utstyrt med superkrefter.
Disse grusomhetene oppstod skritt for skritt. Og vi vet hva noen av disse
skrittene består i. Så vi bør følge våkent med når vi ser ting som ligner litt
på disse skrittene. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Men så er det en ting til å si
om dette viktige spørsmålet: På 30- og 40-tallet var måten stater kontrollerte
folk på mye mer direkte enn det må være nå. Så vi kan få et tyranni som visuelt
virker mye mindre sjokkerende, for å si det sånn, enn tilfellet var på 30- og
40-tallet. Denne tiden endte med millioner av døde. Men en kan for eksempel se
for seg et land som Kina, det er et veldig effektivt og moderne tyranni som
ikke behøver å ta livet av millionvis av mennesker. Det kan det naturligvis,
men det behøves ikke, fordi kontrollmetodene er mye mer subtile. Så vi trenger
sammenligningene. Ikke fordi ting er nøyaktig de samme, men vi trenger
sammenligninger fordi uten sammenligninger vil vi bli overrasket av alle
hendelser og ikke ha noen referansepunkt. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg
mener det gjør det jo også veldig vanskelig å forklare folk hva de har å
frykte. Hvis du ikke trenger å frykte at holocaust eller millioner som blir
utrensket må du forklare hva som vi faktisk har å frykte, hvilket er noe mye
mer sofistikert. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Jeg tenker det er et glimrende
poeng. Jeg tror at hvis vi kommer dit hen at folk bare frykter millionvis av drepte,
så har vi trolig tapt diskusjonen. Fordi det som taler for demokrati og
rettsstat må være noe bedre enn at dette er måten du forhindrer millioner fra å
dø. Det som taler for demokrati og rettsstat må være noe mer positivt. Det må
være noe i retning; dette er livsformer som tillater deg å leve fritt, dette er
livsformer som tilsier at du ikke konstant må være i konflikt med din nabo. Dette
er livsformer som impliserer at du ikke må utkjempe meningsløse kriger. Dette
er livsformer der du ikke må ydmyke deg foran andre mennesker. Dette er
livsformer hvor du ikke blir født inn i en kaste eller klasse som vil holde deg
nede hele din tid. Det må finnes en positiv begrunnelse. Hvis vi bare gir en
negativ begrunnelse tror jeg vi sannsynligvis kommer til å tape.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Det
bringer oss til din siste bok, som er om helsevesenet og din egen erfaring med
å være syk og forhandle med helse-system. Du vet det er et klassisk tilfelle av
noe, spesielt i Storbritannia hvor National Health Service er noe hellig, og
hvor du kan spørre folk hva som er blant de viktigste tingene i Storbritannia,
hva som gjør landet spesielt, og de vil svare helsevesenet. Men helsevesenet
har aldri vært tema for et valg eller noe som vil få folk til å stemme på en
bestemt måte. </b></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Demokratiet er, som jeg har
nevnt, ingen naturtilstand. Det er heller ikke bare et sett av prosedyrer. Det
er også et slags institusjonelt og sosialt bakteppe som muliggjør at disse
prosedyrene gir mening. Så min erfaring, som du referer til, minnet meg på om
hvor elementær politikk kan være. Om at hvis du er virkelig redd, hvis du er
virkelig skrekkslagen, hvis du står overfor noen risiki hele tiden, unødvendig
kanskje, så er du, la meg si det slik, ingen glimrende kandidat til å bli en
demokratisk velger. Så sammenhengen mellom helsetjenester og demokrati kan
kanskje virke uklar, og du vil kanskje si at folk kan stemme for eller de kan
stemme mot dem. Jeg vil si det er mer som dette: Hvis du vil at folk skal være
i stand til å se for seg en fremtid som involverer deres egne interesser, deres
barns interesser, den kommende generasjon, så må du som en del av den sosiale
kontrakt bringe dem til et sted hvor de ikke er umiddelbart engstelige. Fordi
vi er ikke… du vet, vi er rasjonelle vesener når tidene er gode. Så, en del av
de styrendes jobb blir å skape slike gode tider. Eller for å formulere seg med
motsatt fortegn: Du kan torpedere demokratiet ved å skape unødvendig frykt,
smerte, utålmodighet og lidelse. Det er Trumps modell. Du kan forsøke å gjøre
det på den måten. Så hvis du ønsker at demokratiet skal fortsette må du ha
institusjoner. Og jeg tror helsetjenester er i særklasse den mest viktige og
som vil si at folk ikke er utsatt for umiddelbare eksistensielle trusler. Hvis
du er mindre bekymret over din fremtidige pensjon, mindre bekymret over dine
barns utdannelse, mindre bekymret over sykdom, da reduserer du nivået av
eksistensiell angst. Og du gjør det mer sannsynlig at folk skal være i stand
til å stemme over vannkvalitet eller over spørsmål som de faktisk kan diskutere
med hverandre. Så jeg tror det er en klar sammenheng mellom disse
institusjonene som vi trenger for å bringe folk til et slikt trygt sted hvor de
demokratiske prosedyrene kan bære oss videre inn i framtiden.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-36219855066647668792021-01-12T10:03:00.006-08:002021-01-15T05:09:58.949-08:00Has the threat of Trump really gone? - Timothy Snyder interviewed by Krishnan Guru-Murthy<p> </p><p></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span> </p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG-fP5AI-FKz6uD8vf-r8KI9bY5oSUBBXVKjzpIvh1kLYNaNOuyCo9PqY-gz178MnrllJ20aY1l6BpRHyfm696fQWaWPGLb4qmLgUwdeIll3N6nTb2vJVifoKOq-Hbow8t0oPRYymgwc8/s885/Snyder.PNG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="697" data-original-width="885" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG-fP5AI-FKz6uD8vf-r8KI9bY5oSUBBXVKjzpIvh1kLYNaNOuyCo9PqY-gz178MnrllJ20aY1l6BpRHyfm696fQWaWPGLb4qmLgUwdeIll3N6nTb2vJVifoKOq-Hbow8t0oPRYymgwc8/s320/Snyder.PNG" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">Timothy Snyder</span></td></tr></tbody></table><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br /></span><p></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: Bookman Old Style, serif;">Dette intervjuet foreligger også som youtube-video. Du kan se det <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JUZizitn5v4&feature=emb_logo" target="_blank">her</a>. </span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="border: 1pt none windowtext; font-family: "Bookman Old Style",serif; font-size: 12pt; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-border-alt: none windowtext 0cm; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span><span lang="EN-GB" style="border: 1pt none windowtext; font-family: "Bookman Old Style", serif; padding: 0cm;"><span style="font-size: x-small;">•</span></span><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><span style="font-size: x-small;">8th January, 2021</span></span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style",serif; font-size: 12pt; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Hello, and welcome to ways to change the
world.</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style",serif; font-size: 12pt; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">I'm Krishnan Guru-Murthy and this is the
podcast in which we talk to extraordinary people about the big ideas in their
lives and the events that have helped shape them. Now, this week's episode was
recorded a couple of weeks ago, before the storming of the capitol building by
those pro-Trump protesters. But my guest had foretold what would happen in all
sorts of really interesting ways. Timothy Snyder is a professor of history at Yale
University but he's also a permanent fellow at the Institute for Human Sciences
in Vienna, which is where we usually speak to him from. And after the events in
Washington DC, I actually invited Tim onto the news. And so, I want to begin
this podcast by playing his immediate analysis of what happened during what
some people have called a protest, others have called domestic terrorism:<o:p></o:p></span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">The people who stormed the Capitol building were fascists. When we use
the word fascist, people immediately are talking about comparisons and
analogies and whatnot. You don't need comparisons or analogies. The far-right
white supremacists who organize this storm into the Capitol building are
themselves fascists without qualification. Point number one. Point number two;
this is being organized on behalf of a big lie which is very characteristic of
fascism. Point number three: it's being organized in order to do away with
democratic elections - also fascist, right. And point number four, and this is
a little more subtle but very important: this has everything to do with the
race from top to bottom. The lie that Trump won the election is based upon the
claim or the equivalence of black voting with fraud. When they say fraud, what
they mean is people of colour voting, right. When Ted Cruz invokes – I know
this is obscure to the British – but when Ted Cruz invokes </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">the 1877 Compromise as a positive model and as a model for what
congress should be doing now: The 1877 Compromise was the creation of apartheid
in the American South, that's what 1877 Compromise is. And of course, the
people who are doing the actual storming are in large measure white racists.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So that's what Tim Snyder said about what had happened immediately afterwards.
Let's go back now to the full podcast interview.</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I've spoken to you a couple of times over the last year or two about
the threat from Trump. And now Trump has gone. Has the threat gone?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I don't think Trump has really gone. I mean he will leave office, but
he's done things to people, to use one of his phrases, and the very last thing
that he's done to Americans is persuade tens of millions of them that in fact
he won an election which he lost. And this is important, because in actual fact
the 2020 election was probably the best that Americans have run in decades. But
he's introduced this fiction of how he's a victim. And that fiction of victimhood
is really important, because it helps people to believe that even though maybe
their life is going all right, even though maybe they're white male Americans, nevertheless
somehow everything has turned out against them. And the next move is to think
okay, who made things turn out against us, there must be some kind of a
conspiracy. So, Trump is still with us and he's still going to be with us. He's
going to be a problem for the country and a problem for the Republican Party, I
think, for as long as he's not in Russia or in prison.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">How much do you think Trump has changed the world?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I mean, to use a technical term, that's a counterfactual question. You
have to imagine what it would have been like if Hillary Clinton had been
president. And I think if Hillary Clinton had been president, things would have
been very different. I think the welfare state in the United States would be
doing much, much better, Americans would have much less reason to be angry. America
wouldn't have been the best country responding to Covid, but we also </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">wouldn't have been the worst. So, there would have been a lot less anger
and suffering and emotions swilling around the American system than there is
now, and that has consequences for the world.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">But the direct consequences to the world… I mean Hillary Clinton would
have been </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">a traditional institutional politician who would have tried to support
the European Union. That would have had consequences.</span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Hillary Clinton would have supported American
alliances, Hillary Clinton would have made American aid depend on all kinds of
things. Hillary Clinton wouldn't have pulled out of the Iran deal. So, if we
follow the counterfactual, I mean very quickly we're in a different world. I
mean, one more thing is that I think Trump has accelerated things which were going
to happen anyway. From an international point of view probably the main one is
the decline of American power. I think he basically took 40 years of American
decline and packed it into four.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">And to what extent did he influence all the other authoritarians as you
see them and empower them? <o:p></o:p></span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">That's a great question. I mean what Trump did was change normality. In
2016 one could still think of this thing we call populism or nationalism or authoritarianism…
one can still see it as on the margin working its way in. But once the
president of the United States is someone who talks about his favourite dictators
and openly says that he prefers this dictator or that dictator to his own legislature
or to his own intelligence services, once you have an American president who makes
these practices mainstream, once you have an American president who clearly
prefers the company of dictators to the company of elected officials, then what
you've done is that you've taken that movement, whatever you want to call it,
populism, nationalism, and you've made it normal. That's had a tremendous
effect. Because I mean as hypocritical as American policy can be, as
hypocritical as Americans can be, there was nevertheless this norm around
democracy and the rule of law. And what Mr Trump has done is he said well, we
were just kidding the whole time, it was all just a lie, it was all just hypocrisy.
There was never anything to it. And that's had major consequences. And I fear
also that his way of leaving office, namely saying votes don't count so don't count
them, that will probably also have consequences.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Well, I mean let's just talk about those for a second. I mean in the
short term those consequences are a huge amount of money being raised by his
political supporters. You know those 70 million people who voted for him,
perhaps donating to a future movement. Where do you think it goes?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Well, I think that I mean the money is really important. I mean you've
hit on something which is essential to American politics. There's just too much
money in the system. It takes </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">too much money to become president. So, I mean let's imagine that
you're in the very particular situation that your whole shtick is that you pretend
to be a billionaire. That’s your shtick, that's it. You know you don't actually
have a billion dollars, but you have you're an entertainer and you can convince
people you've got a billion dollars. You're very good at converting a certain
kind of charisma to money, right. That's what Trump can do. And November and
December of 2020 is that. He raised more money losing the election than he did in
trying to win it. I mean, the story that this is all the sham, it's all the
fraud, I need your help - that gave him his best fundraising month. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">His best
fundraising month was after he already lost. And the money that he's raised he can
do basically anything he wants with. What he can do now is he can have an event
at his golf course and pay himself five million dollars to give a speech. He
can just do that over and over again. And the reason why this is so important is
that Trump is in debt. He's not really a billionaire. He has half a billion
dollars of debt; he has no real way of paying this off. So in the short term
what we have is obviously a grift, but in the medium term what we have is a
story, and the story is about how I got stabbed in the back, and I got stabbed
in the back by the black people, I got stabbed in the back by the democrats,
then by the courts, and then by the supreme court - to where it becomes a kind
of all-embracing conspiracy theory. And that's going to last longer. Our eyes are
going to divert away from the money soon, but that story that this supposedly
impermeable, undefeatable heroic leader was brought down by this terrible stab
in the back, that's going to stay with us. That's going to poison politics for
a while.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Well, I mean, we're talking to you in Vienna, and you're obviously a
scholar of Eastern European history and Central European history, so have you
now sort of worked out why 70 million people still support Trump in America,
and what happens to them now? What kind of movement does it become? Is it a
normal democratic movement that just seeks to overthrow, to defeat the Democrats,
or is it something different?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I think that 70 million people vote for Trump… first of all, he's the
candidate of </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">the Republican Party in a two-party system. And it's a two-party system
with, as you know, extreme polarization. Not just around values and policies,
but around facts themselves. So, most of the things which Democrats think would
be a very strong reason not to vote for Mr Trump are either unknown or
disbelieved on the part of the Republican electorate. So, there's a structural
problem here which I would go so far as to say is not really Republicans’ fault,
which is that we don't actually share a factual basis of communication anymore.
And that's a problem which has to do with social media and can only be solved by
breaking up Facebook and can only be solved by building up local media again so
we have some kind of common ground to actually start larger conversations on.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Because what's happened to our politics is that all the conversations
are about things that people don't know anything about. You know, it's all
about stuff that happens in Washington or globally, or it's just stuff which
isn't true, you know, some kind of conspiracy theory. People are no longer
walking on the ground, they're floating in the air. But what happens next… I mean
I think the Republicans have a real problem. Because they're basically two views
inside the party. One view is that we can game the system, we're doing pretty
well. And 2020 actually supports that. I mean, if you put Mr Trump aside, they
did much better than they were expected to do. You know they were supposed to
lose the senate, they kept it. [<span style="font-size: x-small;">nope - though it seemed so for a while</span>] They almost took back the House of Representatives,
which nobody was expecting. So actually, their model, which is flood the system
with money, suppress the vote wherever we need to, run on emotional issues, that
model did really well in 2020. They also got more Latino votes and more Black votes
than were expected. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So that's one school of thought. The other school of
thought is tear it all down, right. So, one school of thought says game the
system, the other school of thought says destroy the system. And now Trump has
put himself at the head of the movement which says destroy the system. I think
that's going to be a problem. I think what this is going to show is that if
you're going to carry out a coup d’état, you better win. Because if you don't
win, you're discrediting coup d’état. So, Trump tried to carry out a coup d’état.
I mean in my view there's no question about it. He couldn't get the military to
go along, they said no. He doesn't have the kind of violent paramilitary
support he would need, but he tried.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">When you say the military say no said no, what do you what do you mean
by that?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I'm referring to June 1st 2020, when as prompted by the Black Lives Matter
protests Trump tried to say that this is a national emergency which requires
that the United States army invade its own country. And basically, he was
refused. And that's a very important moment, because it is not that the military
is on the side of the Democrats, that's not true either. But it became clear
they were not going to get themselves involved in that sort of thing, let alone
directly in electoral politics. I mean not that there aren't people who want
them to, right, like</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3pK8a9890KRho2mpNm30r8Hy1bYSJwJ9IgfIr4qzVYIW-t_JdgTRawwKYxaZQcA5OpFrjCQYbHyHP4c7paA7HTSVUpMiT-nrSU3_saRt3hc0WAyy3NhIur5k0p-bplIiJHJOr6MVssxE/s738/flynn.PNG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="738" data-original-width="722" height="326" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3pK8a9890KRho2mpNm30r8Hy1bYSJwJ9IgfIr4qzVYIW-t_JdgTRawwKYxaZQcA5OpFrjCQYbHyHP4c7paA7HTSVUpMiT-nrSU3_saRt3hc0WAyy3NhIur5k0p-bplIiJHJOr6MVssxE/w331-h326/flynn.PNG" width="331" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Les om det <a href="https://www.businessinsider.com/michael-flynn-trump-military-martial-law-overturn-election-2020-12?r=US&IR=T" target="_blank">her.</a></td></tr></tbody></table><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Michael Flynn, who was a one-star general and who was for a few days national
security adviser, said we should declare martial law, we should bring in the
troops, we should have a new election with the military in charge. So that
current is out there. But the army itself wasn't going to take part. But my
larger point is here: the Republicans now have a coup faction and they have a
game the system faction, and those two factions are now openly in conflict. And,
so long as Trump is in the picture, they're going to have a problem. Because
he's always going to be leading a coup faction, and the coup faction is going
to have trouble with elections because their message is elections don't work.</span><p></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><br />And so, if you have to win a coup, are you saying Trump will at the
moment feel that he's lost, that he hasn’t completed his coup, and therefore
would want to come back?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I would say he's probably still at the stage where he's not entirely
sure he has to leave.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So, he's still fighting it?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Yeah, he's still… I mean he's… I believe he's still fighting, believing
he has a chance for victory. But even if he doesn't have a chance for victory,
he's never going to admit that. He's going to walk out the White House, saying
that he won. And he's going to keep saying that he won. That's his story. And I
mean the guy has strengths, right. They're not conventional policy strengths
and he didn't really pass any policy. You know all of his policies are about
making rich people richer, which is not policy, that's just gravity. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">He is not a
politician in that sense, but he does have gifts. And one of his gifts is that
he's really stubborn. He knows how to say the same thing over and over and over
again, despite what people tell him to say, despite what the way the world
actually is. So, I would guess he's going to stick with this story all the way
through. What he believes is going to be hard to ascertain. He's going to stick
to that story, and sticking to that story is the problem. It means that if he
comes back to office it's going to be on a story about how the system is
completely broken, right. But along the way, so long as he tells that story,
he's telling Americans that one of the few things that actually does work in
our country very well, which is elections, that that thing doesn't actually
work. But yeah, he's not going to want to leave the White House and he's going
to want to come back, there's no question about that. I mean and the reason he
has to be… I mean he's got basic old-fashioned reasons for being in power. He
owes a lot of money and he's facing criminal investigations. I mean those are
really good reasons to want to be president of the United States, and he's got
them.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So how does he compare to Putin? Because Putin doesn't owe huge amounts
of money, you know, have those same sorts of problems. But there's a lot of
similarities there too.</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Yeah. I mean Trump is like a precocious tyrant, like he's out ahead of
the curve, right. He's </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">much more of an authoritarian than the American system is. That's what
Denzer is saying. I mean the American system is flawed; the American system
made him possible, obviously. But he's ahead of the curve, right. He's somebody
who really sees the possibilities of social </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">media and pushed them to the limit. He's somebody who wants America to
be more like an oligarchy than it actually is, which is saying something. Because
we're already pushing the boundaries of oligarchy. Trump is not really an
oligarch, right. Putin really is an oligarch. I mean we don't know how much
money Putin has, but it's in the tens of billions of dollars. I m</span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">ean Putin has so much money that if you are a random friend of Putin, not
even a first-rate friend but like a third-grade school friend, he might just
give you two billion dollars. That's you know, that's actual money. Trump does
not have that kind of money. Trump can't even dream about that kind of money. So,
I mean the first thing to say is that Trump's relationship to Putin is one of a
client to a patron, right. You don't see Putin falling over Trump, but you do
see Trump falling over Putin. And we've been watching that now for more than
four years.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD1e0DS20H0dg_b1Q6sIZAy-8fjgq_AqBsp3n4oLVJH5MeoPjiMGA3tnDxW444COrp-6SeUg4Z6_UOLfTya6bN2AI-CyJ6pFvxx63rTnoU6U9CI-_eygVnSTh3QGyre9YceBjbKxZbrxY/s788/putin+%2526+trump.PNG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="774" data-original-width="788" height="354" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD1e0DS20H0dg_b1Q6sIZAy-8fjgq_AqBsp3n4oLVJH5MeoPjiMGA3tnDxW444COrp-6SeUg4Z6_UOLfTya6bN2AI-CyJ6pFvxx63rTnoU6U9CI-_eygVnSTh3QGyre9YceBjbKxZbrxY/w361-h354/putin+%2526+trump.PNG" width="361" /></a></span></div><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">But the second difference is of course structural. The Russian system is
what Trump was aiming for, semi-consciously. The Russian system is a kind of
normal 21st century </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">authoritarianism where you legitimate yourself by elections, even
though everybody knows you didn't really win, right. Because in the 21st
century nobody really has ideology anymore. You don't have some grand reason to
legitimate yourself, you just have elections. So, you have elections, you just
fake them, or you lie about the results. And so, the interesting thing about Trump
in November - December of 2020 is that that's what he's doing. He's trying to
legitimate himself with an election. He's just claiming that he won it, but he
doesn't have the power to fake it. If he did have the power to fake it, obviously
he would. He's trying very hard. So, it's just that slight inability to do the
thing that Putin can actually do which is what separates the United States from
Russia politically at this point.</span><p></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcY_K8rw65WhSyP72YS_bPGyW0RFrbU0vdno8Jvq645WC06kofvNNFBESKeP57NEyl7HojEEycuZrLtVrydkDuhFGqYjBSYTyl62DWK8XUKw7kZny6AKM8MmGE4HJiXrgfW2AzMWJH-xQ/s913/sndr.PNG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="750" data-original-width="913" height="165" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcY_K8rw65WhSyP72YS_bPGyW0RFrbU0vdno8Jvq645WC06kofvNNFBESKeP57NEyl7HojEEycuZrLtVrydkDuhFGqYjBSYTyl62DWK8XUKw7kZny6AKM8MmGE4HJiXrgfW2AzMWJH-xQ/w201-h165/sndr.PNG" width="201" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif; font-size: 12pt;">Krishnan Guru-Murthy</span></span></td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><br /></span><p></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">So do you think in the West we have really misunderstood who the real
example is, where the real power is, that we've kind of assumed that Trump
being in the White House has being the catalyst all around the world for the
rise of authoritarians and the rise of populism, whereas that the real power
lies in Moscow?</span></b></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I would say… I mean I'm going to partially agree with that. I would say
that there are underlying trends. The first of them is rising inequality of
wealth and income, which makes it harder for people to see a future, which
makes it harder for people to believe in normal democratic politics, which requires
that you think two years ahead, four years ahead, whatever it is. Another
underlying trend is global warming, which also closes down the </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">future. It makes it harder for people to see how things are going to be
better. And another underlying trend is social media. Russia was ahead of the curve
on using social media, but social media makes polarization much easier, it
makes appeals to emotions over facts much easier. So, that said, I think Russia
mattered so much because it was ahead of the curve on these things. Russia gets
to extreme economic inequality faster than other </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">people, and so Russian politicians have to decide how you govern with
that. And then they </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">can export some of what they learned. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Russia learns how to use social
media to divide not just its own population, but above all other people, and it
uses that in 2016. So, Russia matters, and it probably contingently matters, because
without the Russian intervention in US politics in 2016, Trump probably would
not have won. And that's a pretty big…. I mean they're nudging something which
was going to be a close race anyway, but that's a pretty big effect, right. Russia
also intervened. I mean it is still surprising me how little in Britain this is
reported on. But Russia also intervened in Brexit digitally in a very, very significant
way. And so, you know if you count those as Russian victories, then of course
Russia looks like this mega power. But what I would say is that Russia is
exploiting some trends that we've been slow to see, and the best way to deal
with Russia is to try to deal with those trends.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I mean part of the problem is that we are told as citizens very little
about precisely what Russia did, because the governments in the US and in
Britain are very vague about precisely what influence Russia tried to wield.
Either in the 2016 election or in the Brexit referendum or in the Scottish
referendum. There are hints, but there's nothing very conclusive that's ever
announced. And so, it becomes a bit of a conspiracy theory. How much evidence
is there around these things in truth?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Well the simplest example in the US in 2016 would be the email dumps. So
just to recall; </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">the Russians were able to get into important email accounts of
important Democratic party </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">institutions and operatives, and then at crucial moments during the
election they would then dump things along with a narrative that they'd worked
out. So, for example there was a moment late in the campaign where it seemed
that Donald Trump was bound to lose because it had just emerged that he had been
caught on tape saying that it was fine to sexually assault women. Which would
seem like a big deal, and even he thought it was a big deal. Mike Pence thought
it was a big deal. However, about half an hour after that there was a big email
dump from the Russians with a cover story which involved Democratic paedophilia
and selling children as pros… prostituting children, which of course seemed
ridiculous to all the people who cared about Trump and sexual assault. But he
was out there within half an hour, and what happened very quickly was that it
quickly became on the one hand on the other hand. Well maybe Trump said this, but
on the other hand did you realize that Hillary Clinton is selling sex with children
in the basement of a pizza </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">parlour? - which again… that might seem absurd but if you just follow
the numbers, 30 plus percent of the American population believed that story at
a certain point. So, if you don't have these email dumps coming in and changing
the dynamics, Trump has a hard time. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">And then the other thing they did in the
US was the social media, which is harder to measure the effect of that, but you
know, it was pretty massive. In the UK there are some things which can be quantified,
having to do with Brexit. I haven't investigated this, but other people have. If
you look at a great deal of the social media debate, especially over Twitter in
2016, a lot of it was coming from abroad. So, you have a lot of British people responding
to a lot of Twitter material which they think is coming from a person, but
which is actually coming from a Russian bot. And this happens over and over and
over again. And when more than half of your Twitter conversation on a given
subject is being driven from </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">abroad - you know I can't prove that that affects people's minds, but
if you were asked </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">would you like to have your Twitter conversation driven by Russian
robots, your answer would probably be no.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">But how do you know that so much of Twitter was being driven from
abroad?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Because there are scholars who work on that and who have the algorithm
that they're able to test it. And they publish their results in 2016, 2017. I mean
there's a whole… I can't now cite this chapter and verse, but I do in my book ‘The
Road to Unfreedom’. There were British scholars and other scholars who were
following this, and you have the computer programs which allow them to measure
this. And this is all on the record. That part's not mysterious.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So, I mean if to pick up that sort of theme of The Road to Unfreedom… I
mean has the defeat of Donald Trump put us back on the road, as you would have
seen it, to democracy? Or is this a sort of a blip, you think?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I think it's somewhere in between. I mean I'm going to take the easy
out here. Things would have been much worse if Trump had won. However, Biden
and Harris winning basically just </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">buys you time to do other things. Because the reasons why Trump won are
all still there. America still has a terrible welfare state which makes people much
more angry and much more frightened than they should be. 2020 and coronavirus
was one more bit of evidence for that. We still have growing inequalities. People
still have trouble seeing the future, all those underlying problems are still there.
So, what you have are now four years of a chance to try to get at some of those
underlying problems, or else you know you bounce back. I think not Trump in
2424, but a slicked down younger, and in better physical shape, version of Trump
in 2024 can still come. So, I think it matters. But basically, what matters
more is what you do with the time that you've got.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Because… I mean, what you're saying suggests that democracy is just
doomed. Because if you have in developed societies growing inequality or a vast
number of poor people, even if you calculate inequality in a way that suggests
it's not growing, you've got enough people who are feeling disenfranchised, not
part of growth, and all the powers of social media and foreign interference - how
can democracy possibly weather that?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I love that you've outflanked me on the pessimism front. That's good…
good job. Now you've got me, I've got to be optimistic. So okay, first thing I'm
going to say is that 80 million people came out to vote for Biden and that was
an act of…. you know that was a human act. A lot of people worked very hard to
get to that outcome. And so, all this terrible stuff that we're talking about; Trump's
claims of fraud, social media and so on, we have to remember that 80 million people
still took the trouble to vote. In the United States it IS taking the trouble.
For too many people it's not easy. The second thing is that some of the stuff
is reparable.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="color: black; font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">So, you know, 48 states are now appealing to use antitrust legislation
against Facebook, </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">which is a big deal. Facebook is not a feature of nature. We don't have
to have it the same </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">way that we have to have hurricanes. It can be changed. You know, 100
years ago America was using anti-trust legislation to break things up. There's
no reason why we can't do it now. I think some of this stuff is reparable, and
I definitely don't think democracy is doomed.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Can we sort of pause and talk a little bit about you, and how you got
to this point? You've become this voice of warning around contemporary politics,
when… you know, you're a historian? So, I'm guessing, did you ever imagine that
this is where you would get to, where your work, your a</span></b><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">cademic work would mean you writing books trying to sort of say to people wake up and
look at what's going on around you? Was that the sort of the road you were sort
of heading down when you were starting out as an undergraduate?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Well, any good historian will tell you that it's very hard to explain
the actions of an individual person. Look, I'll give you a couple answers. One answer
is we have made a mistake in doing down history and the humanities these last 30
years or so. You know since the end of communism in 1989 too many people in Britain,
in the US, and the West generally have said; well look, capitalism is going to
bring about democracy, it's all inevitable. So, all we have are technical problems.
And if all we have are technical problems, then all we need is engineering and
science and economists and so on. We've defunded history, we've defunded the
humanities. And when you defund history and the humanities, it actually becomes
much harder to talk about the kinds of problems we're talking about now.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Because these are not really technical problems, they're moral problems,
they're aesthetic problems, they're questions of judgment. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">And to have the concepts and the tools and the
references for all these things you need the humanities. And I'm laying that
out because it's part of an answer to your question; I think history always has
something to say about the present. It's not that history repeats or even that
it rhymes. But it's that history gives you that flow from the past into the
present which maybe helps you to see possible futures. History gives you a
sense of what structures there are that are limiting us, but also gives you a
sense of how you might be able to get around those structures and find ways
into new structures. Also, history… I mean unlike other ways of looking at the world
emphasizes that there's a certain amount of irreducible human agency, of human
choice and things.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><a name="_Hlk61336183"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">And so therefore no matter what's going on,
there probably is something you can do that might make a difference, even if you
feel overwhelmed at that particular point. So, no I didn't see myself being in
this kind of a role, but I just want to say that I think it's normal that
history can teach us about life, and that… I mean I don't think I'm that
important, but I think that if there's a general lesson to be learned here, it
would be something like we need more of the humanities and we need more of
history if we're going to not be surprised all the time by things. Because what
happens is like anytime anything slightly new happens, like you know 911 is a
good example, we all say well how could we have known, right, nothing like this
has ever happened before. Whereas any historian will say well, nothing exactly
like this has happened before, but it's a little bit like a b c and d. And if
we look at a b c and d we might get some patterns and start to be able to think
about it instead of just being surprised. Because when you're surprised you
then get deceived by whoever has the best spectacle and who comes up with the
lie the quickest. History helps with all of that.</span></a></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Have we also
just been blinded by the scale of killing in the middle of the 20th century to
the extent that we don't think that anything in our modern world can compare?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">That's a
wonderful question. I mean one move that people make very often is to say… as
soon as you talk about the past at all, they say well you're making a
comparison. And that's bad news. Or you're making an analogy, and that's bad
news. It's not exactly like that, so </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">therefore, we
don't do think about it. So, six million Jews that haven’t been
murdered </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">[this time]</span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">, so there's no reason to think about what's going on right now. It's
wrong to say. But before those six million Jews were murdered – I'm just taking
the example that's familiar to me – you had these changes in rhetoric, and then
you had these changes in </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">institutions, and
then you had this new kind of institution. You know, if the comparisons </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">the analogies that
are made are put out of balance by the scale of the middle of the 20th century,
then the sort of ironic consequence is that you can't use history at all. You
know you can't draw attention to those horrors and say; well look, those
horrors they weren't a matter of super villains having superpowers. Those
horrors arose step by step by step, and we know what some of those steps are. And
so, we should pay attention when we see things that look a little bit like those
steps. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">But then there's another thing to say about this really important
question: In the 1930s and 1940s, the way that states controlled people was
actually much more direct than it has to be now. And so, you can get at tyranny
now in a way which is visually much less shocking, let's put it that way, than
in the 1930s and 1940s.</span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Things did end in
the 1930s and 1940s with millions of deaths. But one can imagine a country like
China for example, that is a very effective modern tyranny, which doesn't have
to kill millions of people. I mean it sure would, but it doesn't have to, because
the methods of control are much more subtle. And so, we need the comparisons,
not because things are exactly the same, but we need the comparisons because
without the comparisons we're just going to be surprised by everything and not
have any points of reference.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I mean that
also makes it quite difficult to explain to people what it is they have to
fear. If you don't have to fear a holocaust or millions of people being purged,
you have to explain what it is people have to fear, which is much more
sophisticated.</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I think that's
an excellent point. I think if we are at the point where people are </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">only afraid of
millions of people dying, then we probably lost the argument. Because the case
for democracy and for the rule of law has to be something better than this is
the way you prevent millions of people from dying. The case for democracy and
for the rule of law has to be more positive. It has to be something like: these
are the forms of life which allow you to live freely, these are the forms of
life which means you're not at your neighbour's throat the entire time. These
are the forms of life which means that you're not fighting pointless wars. These
are the forms of life where you don't have to humiliate yourself in front of
other people. These are the forms of life where you're not born into a caste or
a class which is going to keep you down the entire time. There has to be some kind
of a positive case. If we're only making the negative case, then I think we're
probably going to lose.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I mean, that
takes us to your latest book, which is about healthcare and your own experience
of having been ill and negotiating healthcare systems. You see… you know that's a classic case of
something particularly in Britain where the National Health Service is totemic,
where you ask people what are the most important things about Britain, what
makes Britain special – and they'll say healthcare. But healthcare has never
been the issue of an election or the thing that will make people vote a
particular way.</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Democracy, you
know like I said before, it's not a state of nature. It's also not just a set
of procedures. It's also a kind of institutional and social backdrop which
makes it possible for </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">those
procedures to make sense. So, my experience, to which you kindly refer, reminded
me of how elemental politics can be. That if you're really afraid, if you're
really terrified, if </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">you're facing
certain kinds of risks all the time, unnecessarily maybe, you're not a great </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">candidate for
being a democratic voter. Let's just put it that way. So, the relationship
between a health service and a democracy might seem obscure, you might say well </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">people could
vote for, people who vote against it. I would say it's more like this: </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">if you want
people to be able to contemplate a future involving their interests, the
interests of their children, the next generation, you have to as part of the
social contract get them into a place where they're not immediately terrified.
Because we're not… you know we're rational beings at the best of times. And so,
part of the job of government is to create those best of times. Or to put it conversely:
you can torpedo a democracy by creating unnecessary fear and pain and
impatience and suffering. That's Mr Trump's model. You can try to do it that way.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So, if you want democracy to keep going you need to have the institutions.
And I think healthcare is probably the single most important, which means that
people aren't </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">immediately facing existential fears. If you are less concerned about pensions, </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">if you're less concerned about education for your children, if you're
less concerned about </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">illness, then you're pulling back the level of existential fear. And
you're making it more likely that people are going to be able to vote on water
quality or on issues that they can actually talk to one another about. So, I think
that there's a very close relationship actually between </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">these institutions that we need to get people into that better place where
the procedures can then carry us into the future.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Can I finally ask you about Boris Johnson, which we haven't really
talked about, and how you see him. Because, obviously, I think in the current context
he'd like to see himself as a sort of a Churchillian figure taking on the modern-day
war of the pandemic. Where do you think he fits in?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Yeah, I mean I haven't lived in Britain these last these last few years,
so I've been observing this from afar. I think the main problem of democracy
after empire, going back to that really high level, is how you find a way to
build an us which is ever bigger rather than ever </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">smaller. And the US and Britain face the same issue; can the US become
a country where yes, the immigrants are real Americans, and yes, the Blacks are
real Americans, and </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">can you keep that story going where spiritually and also electorally you're
including more and more people. Can you do that after empire, or do you pull
back and say we the people who had the privilege, we're going to keep the vote
to ourselves and the money to ourselves and so on. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">I mean Britain faces a
similar challenge, right, what do you do after empire. And there was once an
answer. If you look at the debates of the 1960s, the British were well aware
that Europe was what you do after empire. That's what the whole debate was
about. It was we were aware of losing our empire – look, here's a substitute. It
may not be perfect, </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">but if we get in there we can probably throw our weight around a little
bit and make deals that are good for us. And that turned out to be absolutely correct.
I mean de Gaulle </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">kept the British out for a while, but once the British were in, they
had a disproportionate role in the European Union, they punched far above their
weight for a couple of decades there. But, more importantly, it was being more
rather than less. It's a bigger Britain rather than a smaller England. And I think
that's the whole trick: where after empire do you find a way to be bigger
rather than smaller, to have a future rather than just a past.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRydi6OQ2AP1Or2d_Og5Iy7Wz2mfiuFglFh73_R201I2hCQ9mNz6vTtjmPsf_1B2wiWbYay3uT5gBx8YeAmPOqKvPxXHYC_Bm7SPNxb_W5VLt9vVT_MAyTFrvyWh2VoO5gjjCbUvHd-Hw/s441/bj.PNG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="367" data-original-width="441" height="334" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRydi6OQ2AP1Or2d_Og5Iy7Wz2mfiuFglFh73_R201I2hCQ9mNz6vTtjmPsf_1B2wiWbYay3uT5gBx8YeAmPOqKvPxXHYC_Bm7SPNxb_W5VLt9vVT_MAyTFrvyWh2VoO5gjjCbUvHd-Hw/w402-h334/bj.PNG" width="402" /></a></span></div><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"><br />So, when I look at the whole sweep of Boris Johnson’s career, the thing
that I see is </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">that as a journalist and then as a politician – for whatever reason, I
don't know what he actually believes in – but for whatever reason he's turned
the argument towards something smaller. Not Europe but Britain. I think in the end
not Britain but England is where it's going to all end up.</span><p></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So, we are on a trajectory of shrinkage. Less influence and less power?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">It's interesting, because you can't stay put. That’s the kind of the
magic… part of the magic of a Trump or the magic of Boris Johnson is that you first
conjure up this moment when you were great, and then you imagine that stasis is
somehow powerful – impossible! But stasis is never possible, right, you're
always either rising or falling. And if you're going to rise, you have to rise in
the conditions you're in and not in the conditions of the 1930s or whatever
your moment of greatness is in your own mind. If you decide against going big,
you are deciding in favour of going small, and that's what Trumpism looks like. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">So, the US </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">lost a huge amount of influence around the world in every respect very
rapidly, and the democratic project within the US also suffered. You either go bigger
or you go smaller. And with Britain it's not just that. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;"> </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Britain had so much influence inside the European
Union, it had so much influence, and that's now all gone. And as a member of
the European Union </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">it had disproportionate influence around the world in trade
negotiations. That is also now all going to be gone. And then the next question
is what does Britain look like. Because remember; Britain has always been in
modern history either an empire or it's been part of the European project. There's
never been a moment in British history where Britain has been this thing called
the nation state. And I think once it is this thing called the nation state,
it's probably not going to last for very long. I think something else is
probably going to emerge out of it like in England for example.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Well, I mean it's been fascinating Tim. We spent this conversation
talking about how other people have been changing the world and other movements.
What if you could change the world, what would you do?</span></b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">That's a funny question. My son had a question in school; decide that
you have a superpower, what is it. And his superpower was I can do anything. But
then of course he applied his superpower to get himself less homework. So, you're
asking me what I can do if I could do anything. Let me just try to narrow that
down a little bit. For me, you know, there is no us and them among people. The
politics of us and them is what's bringing us down. </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">That's you know… it is Britain against Europe, or in America the real Americans
against everybody else. </span></p><p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">That us and them, it freezes us in time, and it makes
us angry, and it makes it very hard to do policy. There isn't really an us and
them, and you can't be morally coherent and think that there's really us and
them among people. I do think there's a real us and them in the world, though. And
the us and them is people and machines. So, if I could change anything it would
be to create larger awareness of that. That the humanities, the study of humans,
like thinking normatively, aesthetically, politically about humans, is really
important. Because something is closing in on us, and that is the world of the
machines. And I don't mean this in a kind of dark, obvious, like they're
shooting lasers at us and it's Terminator sort of way. What I mean is that more
and more of how we spend our time, more and more of how we think, what we read,
how we communicate, is being driven by logics that are not human. So, if I could
change one thing, it would be that. I would just create an awareness of that,
so that we would have some purchase on how we spend our days. We would read a
little bit more, have more conversations live, not think of other people as
being the other. Because ultimately that's just not only destructive, but I think </span><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">intellectually and morally untenable. But realize that there is an </span><i style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">other</i><span style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">
out there, and that other is the way that the world is being digitalized. And
think of that as something that maybe we could all together think collectively
about and change.</span></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><b style="font-family: "Bookman Old Style", serif;">Timothy Snyder thank you very much indeed.</b></p>
<p align="left" class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Bookman Old Style",serif; mso-ansi-language: EN-GB;"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-8968918882237736192021-01-01T06:27:00.005-08:002021-01-01T15:29:18.806-08:00Rune Lykkeberg: Vesten mot Vesten.<div class="separator"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5s_R4UjsTNcdGaZ94Ytiid8-BwEonzZRpPoRhlHp2z_c9h95UPL4tElEKdFcC2qFPHfTKqEwV6g8e7QIp3zO5s_VfjVgW8snzL_SfM2eODe0n7wR520KbzfotNNYlFeF0x3jVIlKgTbY/s283/Lykkeberg%252B45.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5s_R4UjsTNcdGaZ94Ytiid8-BwEonzZRpPoRhlHp2z_c9h95UPL4tElEKdFcC2qFPHfTKqEwV6g8e7QIp3zO5s_VfjVgW8snzL_SfM2eODe0n7wR520KbzfotNNYlFeF0x3jVIlKgTbY/w318-h400/Lykkeberg%252B45.jpg" width="318" /></a></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er jammen ikke lett å skulle tolke samtidens medieflimmer, å skille ut det vesentligste og være på høyde med sin egen samtid. Å sette seg ned med Rune Lykkebergs bok er som å lukke vinduet mot et torg av skrikende gateselgere, den er et velsignet øyeblikk av ro til refleksjon og ettertanke, et asyl av langsom tid i en hverdag full av hektisk støy. Vår tilgang til faktakunnskap har aldri vært lettere. Men <i>forståelse</i> er noe annet og langt mer strevsomt å få taket på. Lykkeberg kommer oss til hjelp her. Han tilhører ikke ‘de grusomme forenklere’ som skaffer orden gjennom en altforklarende teori. Hans styrke er ikke originalitet, men en sjelden kombinasjon av dannelse og formidlingsevne, historisk bevissthet og sans for det aktuelle og tidstypiske. En allmennpraktiserende <i>bildungsburger</i> som ikke vender seg bort fra samtiden i vemmelse, men øser av sin enorme kunnskap og hjelper oss til empatisk forståelse. <br /><br />Tidsånd er de tanker i tiden som tenker seg selv, det innforståtte som man ikke trenger å begrunne, det som først i ettertid framstår som synlige tankeformer, brokker av ideologi. Lykkeberg henter fram dypstrukturen i bøker og filmer, artikulerer budskapet i populærkulturens tidstypiske fortellinger om hvem vi er. Det er en intellektuell svir å se en slik lærd og usnobbet vilje til å forstå populærkulturelle uttrykk som preger oss i våre formative år, og som gjør oss alle til barn av tiden som vi vokser opp i. <br /><br />Lykkeberg undersøker det faktum at Vesten har vendt seg mot seg selv. De reaksjonære strømningene som brer seg i Vesten, og som særlig kom til uttrykk i de to demokratiske valgene i 2016 som ga oss henholdsvis Trump og Brexit, er et selvoppgjør, skriver han. Den kulturelle elitens oppdragelse av folket til antiautoritær tenkning har gjennom historiens list båret uventede frukter i form av store velgergrupper som ikke lenger anerkjenner den nåværende liberale elitens autoritet. Og det var jo ikke meningen. <br /><br />Nå som mange av oss puster lettet ut over at den surrealistiske perioden med Donald Trump synes å bli avløst av en tilbakevending til en slags normalitet av kompetanse og business as usual, er det klokt å gjøre et alvorlig forsøk på å forstå hva det er som gjør at tilliten til Vestens tradisjonelle ledersjikt fortsatt er så lav. <br /><br />Det er i de senere år skrevet flere bøker som forsøker å forklare og oppsummere kritikken mot det politiske og økonomiske establishment som høyrepopulismen står for. Lykkeberg er i sin vilje til å forstå ikke en samtidsopportunistisk intellektuell, han deler ikke den utbredte fordom at folket i sin uutgrunnelige visdom alltid har rett. En slik falsk beskjedenhet, der man selv i all enkelhet bare er et talerør for de krenkede og oversette og med deres moralske patos angriper eliten, er det eldste trikset i folkedemagogens håndbok. Lykkeberg gjør intet forsøk på å skjule sitt eget ståsted. Han er en liberal, dannet borger som utøver en lojal kritikk – forandre for å bevare. Men hans evne til å sette egne reaksjoner i parentes og forsøke å forstå fenomen som ofte tar frastøtende og logisk forvirrende former, er forbilledlig. <br /><br /><a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2020/07/den-kulturelle-vendingen-i.html" target="_blank">Richard Rorty </a>skrev en gang at vår estetiske smak og vår samvittighet er produkter av det miljø vi vokste opp i. «Vi anstendige, liberale humanister – representanter for det moralske fellesskap som både jeg og mine kritikere tilhører – er bare heldigere og ikke mer innsiktsfulle enn de bøllene som vi slåss mot. Dette synet blir ofte avvisende omtalt som kulturrelativisme. Men det er ikke relativistisk i den forstand at det impliserer at et hvert moralsyn er like bra. Vårt moralsyn er – det tror jeg bestemt – mye bedre enn noe konkurrerende syn, selv om det er veldig mange mennesker som vi aldri vil klare å omvende til det.» * <br /><br />Slik jeg leser Lykkeberg står han langt fra en selvgratulerende urban sosial forakt overfor de udannede vulgære som ikke kan kodene. I stedet leter han etter de legitime grunnene til å være mistenksom overfor den rådende orden. Det var f.eks. det liberale demokratiets ledersjikt som tok USA inn i en krig på grunnlag av løgner. Store deler av den vestlige presse glemte sin kritiske rolle og ble etter 11. september til voktere av enigheten i en slags krigspsykose. Og det var det samme ledersjikt som møtte finanskrisen i 2008 med virkemidler som bare økte forskjellene og lot makten til de finansielle elitene for en stor del være urørt. Og vestlig presse har gjennom tiår solgt globaliseringen som en God Ting™. Globaliseringens dramatisk negative virkninger har i første omgang rammet en arbeiderklasse hvis erfaringer og kultur lå fjernt fra de informerte og velutdannedes. Vi som lever av å behandle det skrevne ord på vårt eget morsmål utgjør slik sett en slags skjermet sektor overfor globaliseringens konkurranse, så lenge det varer. <br /><br />Lykkeberg er tross alt optimist, kanskje mer av plikt enn av legning. Han viser til at det som utfordrer det liberal-demokratiske hegemoni fortsatt kan tolkes som en demokratisk impuls: Nye grupper forlanger å bli sett og lyttet til, de vil at deres skjebne og erfaringer skal telle med i <i>det nasjonale vi</i> som man fortsatt forstår seg som en del av, til tross for at nesten alt av slike kollektive tankeformer er blitt møtt med en unyansert fordømmelse. Skal en nøytralisere de farlige sidene ved de populistiske og antidemokratiske bevegelsene, må en gjøre noe med de problemene som de springer ut av. <br /><br />«Når vi en gang ser tilbake på det som utløste det politiske oppbruddet, de kulturelle omveltningene og de dramatiske endringene i det 21. århundre, må vi innrømme at det var berettigede reaksjoner på urimelige og urettferdige forhold» <br /><br />Her er Lykkebergs kritikk velsignet informert, konkret, og samtidig sympatisk forstående for hvordan det oppleves å bli plassert i en av gruppene som av ulike grunner ikke synes å ha fremtiden for seg. <br /><br />Det er sjelden en leser et slikt bredt og ambisiøst forsøk på samtidsdiagnose i sakprosaens form. Her kombineres statistisk nøkkelinformasjon og tolkninger av film, litteratur og kulturhistorie. Slike store lerret har gjerne vært reservert for det skjønnlitterære felt. Lykkebergs samtidsbeskrivelse er så rikholdig på fortolkende kunnskap at jeg vil beskrive det som storslagent i sitt perspektiv. Men han blir aldri ullent abstrakt eller ha-stemt. Dette er en praktisk humanisme som ikke bedriver ord, og som beveger seg uanstrengt og velinformert mellom ulike «store fortellinger» om hvem vi er og hva som styrer vår slette tid og verdens skjeve gang. Det er den syntetiserende oversikten som gir leseren en behagelig følelse av å skjønne mer av det uoversiktlige og kaotiske vi står midt oppi. Samtidig som forfatteren gjennom sin beskjedenhet unngår å framstå som en insisterende bløffmaker som skriver <i>over ævne</i>. For å lande et slikt ambisiøst prosjekt uten å forstrekke seg, kreves det helt spesielle evner. Rune Lykkeberg synes å ha det som trengs. <br /><br />*</span><span style="font-family: georgia;">Richard Rorty. Philosophy and Social Hope (s. 15). <br /><br /> <br /></span><br /> Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-55221145648552246892020-12-18T00:41:00.011-08:002021-06-03T00:34:24.990-07:00De umistelige<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1JlcZm3s3PwQLBJ2woPPzQblXOO9uCw_qdyyD8KhAgcSwEy94HZ2TfwpICcUTowv6PfWnPO1oz5YRIjcKeQ2RW8TCL6cnZlaonxiUnE5wnbs4dcE4slhvl4JTxYTlcGE5MCjOHbYYtBU/s462/Lue.GIF" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="462" data-original-width="290" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1JlcZm3s3PwQLBJ2woPPzQblXOO9uCw_qdyyD8KhAgcSwEy94HZ2TfwpICcUTowv6PfWnPO1oz5YRIjcKeQ2RW8TCL6cnZlaonxiUnE5wnbs4dcE4slhvl4JTxYTlcGE5MCjOHbYYtBU/w251-h400/Lue.GIF" width="251" /></a></div><p></p><p></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Til tross for at dagens mote sier at det er lov, ja nesten
påbudt å gå med lue, så er ikke det et plagg jeg gjerne tar på meg. «Ta nu hua
på deg», det var sånt som mødre maste om da jeg var liten gutt. Vi måtte jo
ikke fryse når vi skulle ut og leke. Og vi skulle jo <i style="mso-bidi-font-style: normal;">ut</i> og leke. Eller når vi skulle på skolen. Det kunne jo gjerne være
kaldt på vei til skolebussen om morgenen. Så da var det å tre lua nedover ørene.
Jeg synes fortsatt det ser helt johan ut, sånn rent objektivt. Som liten gutt
var man jo klipt en gang for alle, så selv om det satt langt inne å skulle innrømmet
det, kunne nok mødre ha rett i at det gjorde godt å få ørene tildekket med en hjemmestrikket
lue. Men i skolegårdens lek ble det fort varmt under topplokket, og da kunne
ørene fungere som kjøleribber. Dessuten var det av grunner som jeg ikke helt
kan gjøre rede for i dag mye kulere å skyve lua langt fram i panna, men altså ikke over
ørene. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Forøvrig eksisterte ikke ordet «kul» på min dialekt før
langt utpå 70-tallet, og til da hadde mange av oss fått langt hår som uansett
dekket ørene. Med tiden spredte dette fjortis-ordet <i>kul</i> seg nordover, og det
lange håret kom og gikk for de fleste av oss, akkurat som årene. And we are
fortsatt very kul, and feiring Christmas every jul. Men det å være kul er en
sportsgren som krever utholdenhet og aldri sviktende oppmerksomhet. </span></p><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFgOwavHAJWJzEcmq_PVlzmJ7V7S8JPERxKtM4c4Pxy7jZxltF4fUrzMxgwFLrBAP_ofSWbsTz-v1FhL8B_QiK-kTsaSTP2CCjLm2clPeECRKxy3-pG8Y8vfBblWcFu6MSy0NwWqKvmiA/s712/Lue2.GIF" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="712" data-original-width="519" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFgOwavHAJWJzEcmq_PVlzmJ7V7S8JPERxKtM4c4Pxy7jZxltF4fUrzMxgwFLrBAP_ofSWbsTz-v1FhL8B_QiK-kTsaSTP2CCjLm2clPeECRKxy3-pG8Y8vfBblWcFu6MSy0NwWqKvmiA/s320/Lue2.GIF" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Når jeg i dag ser folk i min egen svimlende alder som i uvitenhet eller ren trass vandrer rundt
med en viltvoksende grå krattskog av hår rundt (og i) ørene, samt en voksende
måne over der igjen, tenker at de heller burde lytte til det mødrene fra barndomslandet
foreskrev uregjerlige gutter; klipp håret og ta på deg lue. Som Creedence sang
det: I see a bad moon rising. Uff ja, men lets face it; det er bedre å velge luas
komfort fremfor ungdommens stil og fart, nå som det toget likevel er gått. Og
forresten går kule ungdommer omkring med lue nå, sommer som vinter, ute og inne. Til og med shorts og lue, samtidig. Litt som piggdekk på en åpen kabriolet om sommeren, hvis du skjønner.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">På grunn av en rivende sivilisatorisk utvikling i vår del av
verden har jeg kunnet utsette dette sannhetens øyeblikk. The moment of lue. Jeg
går nemlig fortsatt uten, og jeg fryser ikke. Jeg har på meg headset ute, eller [h]øretelefoner
som man sa i gamle dager. Og jeg hører på telefonen. Den virker smartere enn
meg når jeg fomler med gammelmanshendene for å slå av musikken hvis jeg plutselig treffer
noen som jeg vil si hei til. Faren min fortalte forresten at det ikke var uvanlig at voksne
folk sang når de gikk etter veien i den bygda vi begge vokste opp i. I edru
tilstand. Med barn tilstede. Det er vanskelig å forestille seg. I alle fall,
jeg foretrekker å taust nyte medbragt musikk der jeg går. Uten lue. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwY18hTDwKTsH5ncC081g2GozJUbQsw9IZUCg9TyzpgvtvX4nzs06Ga4nMNGJyGYFEhEqVaMSxZh8aU-_TcRKQiSdFtGjVoEVkuuZaAuu3olhxM38PrDi07JdNV0f-vzT3c9GjxACN7do/s813/Lue4.GIF" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="271" data-original-width="813" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwY18hTDwKTsH5ncC081g2GozJUbQsw9IZUCg9TyzpgvtvX4nzs06Ga4nMNGJyGYFEhEqVaMSxZh8aU-_TcRKQiSdFtGjVoEVkuuZaAuu3olhxM38PrDi07JdNV0f-vzT3c9GjxACN7do/w640-h213/Lue4.GIF" width="640" /></a></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men hvor var jeg. Jo jeg var på vei hjem fra stampuben min.
Ikke helt edru, det er så, men ettertenksomt lyttende til musikk. I øyeblikkets
hint av sentimentalitet tenker jeg at denne <a href="https://www.youtube.com/watch?v=fsQUl7OZ2lU" target="_blank">låta</a> her ble faktisk ikke så dum.
At den skulle jeg jammen gitt mye for å kunne spille for foreldrene mine. </span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuHQsw8i1hVCMtKjJ3X9NSmuuEOPNAD3NJcohph8HEbm0iAH2riceM0hlNDtrnN_PuW-L7jIqNgi76bF8ZZRmqNvusRTDqPrzDvt0GCS5sAwzpUo0vBrEdfj8062g8ykFIAIEWsMjR4xI/s745/drum.GIF" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="745" data-original-width="653" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuHQsw8i1hVCMtKjJ3X9NSmuuEOPNAD3NJcohph8HEbm0iAH2riceM0hlNDtrnN_PuW-L7jIqNgi76bF8ZZRmqNvusRTDqPrzDvt0GCS5sAwzpUo0vBrEdfj8062g8ykFIAIEWsMjR4xI/w350-h400/drum.GIF" width="350" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hør på denne trompeten, pappa. Helen Hillevi heter hun som spiller. Er det ikke fint?</span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hør på trommene som guttungen spiller. Er han ikke flink? </span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Jeg har lagt på
ekko i starten av det. Det skal høres ut som hornmusikkens skarptrommehvirvler når
de laget rikosjetter mellom husveggene i mai. </span></p><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSDJFowrZm_1Vnh2JgotSt9BVyvFeB9dZusdpjR9O6IjgReJdiB6Gm81S2F95F1MqIHGWmBZwHfeA8PtLRWSpkqG-woob2a485J5CO8c0JD4LcJcLL5v9PSFpYIRYxxx9DI101S6Ry9Vw/s450/pappa.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="356" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSDJFowrZm_1Vnh2JgotSt9BVyvFeB9dZusdpjR9O6IjgReJdiB6Gm81S2F95F1MqIHGWmBZwHfeA8PtLRWSpkqG-woob2a485J5CO8c0JD4LcJcLL5v9PSFpYIRYxxx9DI101S6Ry9Vw/w316-h400/pappa.png" width="316" /></a></div><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hodet mitt er fullt av minner som
danser uberegnelige som rikosjetter. Et ras av assosiasjoner kan bli utløst av
de forskjelligste ting. De har det til felles at de gjerne involverer mennesker
som var viktige deler av min livsverden. De hørte så selvsagt til der, og til sammen
dannet de verdenen slik man hadde lært den å kjenne, evige, umistelige. Og de er nesten alle sammen borte nå. «Men har'n bjeller, så får dom låte, og har'n viser, så få dom
fram», skrev Prøysen. Så jeg har laget <a href="https://open.spotify.com/album/3g5QC81ZUzR9VIJUhSC6Mw" target="_blank">en sang</a> til dem. De umistelige. «Og itte
kæille je det å gråte om aua vassflyg når'n tæk en dram.» <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-76778725801213857152020-12-14T10:09:00.002-08:002020-12-14T14:25:03.323-08:00Lidenskapelig pragmatisk. Paul Collier: Kapitalismens fremtid – et manifest for sosialkapitalisme.<div class="separator"></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6I-pomLGulpfdwTnRRnTUZ2p0Dd7Q5s1_cdZ2N_o04gAA-zTuo1dF2yb3_VY9-E3xROQZRoqh_FdvBlW3-dyugUubYkNqFMGof7Hsp79sjTc3XDJHSDp5XwxdIhlK9-ksNfPthj9714k/s2048/kapitalismen_forside.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1379" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6I-pomLGulpfdwTnRRnTUZ2p0Dd7Q5s1_cdZ2N_o04gAA-zTuo1dF2yb3_VY9-E3xROQZRoqh_FdvBlW3-dyugUubYkNqFMGof7Hsp79sjTc3XDJHSDp5XwxdIhlK9-ksNfPthj9714k/s320/kapitalismen_forside.jpg" /></a></div>Paul Collier professor i økonomi tilknyttet London School of Economics. Han har i mange år forsket på sammenhengen mellom fattigdom og migrasjon. I likhet med økonomen Erik Reinert er han i opposisjon til noe av det han oppfatter som økonomifagets ubegrunnede aksiomer. Collier bestrider at vi primært er motivert av et ønsket om å maksimere det som er nyttig for oss selv. Collier hevder at vår følelse av forpliktende lojalitet overfor ulike grupper vi identifiserer oss med er en like reell faktor å regne med som vår jakt etter egennytte. «For de fleste av oss er det relasjoner som er grunnleggende for livet, og med disse relasjonene følger det forpliktelser.» Også tidsåndens kollektive moralske føringer, dens grenser for hva en kan gjøre uten å miste respekt og anseelse, betyr noe for hvordan f. eks. næringsliv opptrer og bedrifter bli ledet. </span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /><br />Følgelig er det relevant å gjøre skiftende moralske stemninger, tidsåndens does and dont’s, til gjenstand for åpen etisk refleksjon, gjøre dem til en del av den offentlige samtalen om politikk og samfunnsstyring. Boken er en samtidsdiagnose, grandios i sine ambisjoner. Den forsøker å formulere i et lett tilgjengelig språk en sammenfattende syntese av mentalitetshistorie, moralfilosofi, økonomi og praktiske forslag til utdannings- , skatte- og boligpolitikk. Forfatteren trekker veksler på sine samtaler med eksperter innen flere av disse feltene, og resultatet er blitt en vitaliserende idesprøyte som egger til fruktbar motsigelse og engasjement.</span><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /><br /></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrWuYIx1N0z3asSt-HWkz5b6edfmq2MngaXb9VZ5tVLxtrtlPIIwR9SMIzaiWh1yDBKnLX7otLp1POavc558iDtpt0klgXlCbFkQ23mKSjv26HPPuL6SEILpgzyItUTsXSyO7wCdyXcLQ/s465/Tina.GIF" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="font-size: large;"><img border="0" data-original-height="465" data-original-width="346" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrWuYIx1N0z3asSt-HWkz5b6edfmq2MngaXb9VZ5tVLxtrtlPIIwR9SMIzaiWh1yDBKnLX7otLp1POavc558iDtpt0klgXlCbFkQ23mKSjv26HPPuL6SEILpgzyItUTsXSyO7wCdyXcLQ/s320/Tina.GIF" /></span></a></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">I følge de faste i troen vil et globalt marked, mest mulig uforstyrret av offentlige inngrep, automatisk komme et flertall til gode. Ja det er markedet som har levert oss den velstandsøkningen vesten har erfart etter krigen, så det er bare å gønne på i samme dur. Som Thatcher og Reagan så velsignet enkelt formulerte det: TINA – There Is No Alternative. Så kom den globale finanskrisen i 2008. Francis Fukuyama beskrev den som en konsekvens av «troen på at uregulerte eller lett regulerte finansmarkeder ville regulere seg selv. Det viste seg å være fullstendig feil. Hvis du ser noe slikt skje og du ikke endrer dine oppfatninger, så er du rett og slett ikke hederlig.»<br /><br />Collier er naturligvis ikke alene om å problematisere markedsfundamentalismens idiotiske forenklinger, og mange innen økonomifaget vil sikkert minne oss om at fagøkonomer er langt mer nyansert enn som så. I stedet for å bare fordømme eller feire globaliseringen av handel, som alt i alt har bidratt til å løfte mange millioner ut av fattigdom, resonnerer Collier rundt hvordan vi kan takle dens ulemper og farer. Globalisering oppleves jo veldig ulikt, avhengig av om du profitterer på eller blir rammet av dens konsekvenser. For en arbeidsledig arbeider fra den forhenværende stålindustribyen Sheffield tar den seg annerledes ut enn fra de mer velbergede delene av London. <br /><br />Det fine med kritikk som kommer innenfra – Collier er professor i økonomi – er at den er informert og interessert i hvordan prosesser påvirkes av ulike faktorer. Mye av kritikken av kapitalismen har kommet fra et sted der den moralske patos ikke blir tilsmusset med tyngende erfaringer eller teoretisk kunnskap om næringsliv. Man går til ondets rot og konkluderer med at de misforhold en lister opp kan forklares utfra måten vi organiserer varebyttet på, noe som gjør at Kapitalismen™ (bestemt form, entall) bør avskaffes og erstattes med kommunisme. Andre mener vi bør vende tilbake til selvberget agrar idyll som strengt tatt aldri har eksistert. Man diskuterer ikke hva slags kapitalisme vi bør ha, man er da konsekvent. Denne radikale kapitalismekritikken er egentlig apolitisk og har ingen innflytelse på eller interesse for dagsaktuell politikk, annet enn som leverandør av ferske anekdotiske bekreftelser på at verden har gått helt av sporet.<br /><br />Colliers bok har et langt mer ambisiøst siktemål. Samtidsdiagnosen av hva som truer med å reversere det vi har oppnådd av kollektive fremskritt i tiårene etter andre verdenskrig blir i bokas siste del fulgt opp av en rekke forslag. De er naturligvis diskutable, men det er også noe av essensen ved Colliers tilnærming: Vi må mobilisere alle gode krefter innen samfunnsforskning til offentlig debatt om disse problemene, de må settes på dagsordenen og ikke glemmes av en snakkeklasse som ofte i liten grad selv er rammet av dem. Mange styrer unna sakprosa om aktuelle samfunnsproblemer. Ens moralske refleks om å gjøre noe i møte med andres nød kan fort bli overbelastet. Et <i>bør</i> må være ledsaget av et <i>kan</i>. Virker problemene uhåndterbare blir virkningen gjerne kynisme og apati. Colliers problembeskrivelser oppleves ikke som en mistrøstig opplisting av elendighet, de er lærerike utlegninger av hvilke prosesser som er i sving, og hvordan en kan forstå og gjøre noe ved årsakene til elendigheten. <br /><br /><br /></span></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirWm5bSieVGxz62lTqPOidE7r0ydIuxn5ikOfkEFtkbjMV-O8KW4iL4jDH6SUnr21TONiRHYIUXFerisMV6PhUFpl8LY5LNx9qyYynCE5BtOowiIc0TGAnaQRUlXKfKU61eeNDtdK8Rcg/s509/Collier3.GIF" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="font-size: large;"><img border="0" data-original-height="509" data-original-width="360" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirWm5bSieVGxz62lTqPOidE7r0ydIuxn5ikOfkEFtkbjMV-O8KW4iL4jDH6SUnr21TONiRHYIUXFerisMV6PhUFpl8LY5LNx9qyYynCE5BtOowiIc0TGAnaQRUlXKfKU61eeNDtdK8Rcg/s320/Collier3.GIF" /></span></a></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Collier kan politisk plasseres i det pragmatiske sentrum. Det er et sted uten pretensjoner om å styre mot et jordisk himmelrike, mer opptatt av å unngå katastrofer og å bøte på samfunnsproblemer etter hvert som de dukker opp. Ingen radikal visjon om å ha avdekket alle samfunnsonders rot, bare en pragmatisk permanent leteaksjon innenfor ulike forskningsfelts beste kunnskap for å analysere dagens former for nød og urettferdighet, og hvilke botemidler som ut fra tilgjengelig empiri kan tenkes å funke. Historiske eksempler og ferske undersøkelser blir viktigere enn evige sannheter. En slags system av checks and balances der pluralitet, konkurranse og marked holdes i tømme gjennom juss og politiske inngrep, grunngitt av lojalitet og moralsk forpliktelse overfor et forestilt nasjonalt fellesskap. Det at det er forestilt gjør det ikke mindre reelt i sine konsekvenser. Nå som jeg har lest boka på nytt i norsk tapning, ble jeg slått av slektskapet til Ottar Brox’ tankestil. En lidenskapelig lojalitet og et nært øre til grupper som befinner seg langt unna de akademiske kretser forfatteren selv tilhører. </span></div><div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br />Colliers kapitalismekritikk er lojal, dvs. han har skrevet en pamflett om hvordan vi kan utnytte den globale kapitalismens fordeler og begrense dens ulemper. Hans pragmatisme viser seg i tilnærmingen til ulike økonomiske virkemidler – f.eks. privat versus statlig eierskap – som nettopp virkemidler, og ikke en skadelig eller God Ting ™. Det avhenger av kontekst. Colliers kritikk av rådende praksis der selskap styres og vurderes ut fra aksjeeieres kortsiktige interesser er grundig og velinformert. En slik politikk står i motsetning til industriens langsiktige interesser. «I Storbritannia, som har den største finanssektoren i forhold til økonomien i noe større land, ligger selskapenes investering i forskning og utvikling langt under gjennomsnittet for industriland.» Jeg vil tro at mange innen norsk næringsliv vil si seg enige, hvis de har tid til å lese bøker innimellom sakspapirene. <br /><br />For industribyer som ble bygget opp rundt nøkkelbedrifter som ikke lenger kan hevde seg i et globalt marked, er situasjonen virkelig dramatisk på mange plan. Colliers fremstilling av ulike negative dominoeffekter som inntrer er lærerik. Han har liten tålmodighet med de av globalismens gratispassasjerer som uttrykker sin sosiale forakt overfor dem som rammes. Arbeiderklassegutten Collier har ikke glemt hvor han kom fra, og han kan minne om Chris Hedges i den utidsmessige insisteringen på at dagens fordeling av økonomiske privilegier ikke nødvendigvis er en avspeiling av den enkeltes individuelle evner og innsats. De sjanser du fikk i livet henger nøye sammen med din familiebakgrunn, økonomisk og kulturelt. Daniel Markovits går i sin bok «The Meritocracy Trap» grundigere inn på dette tema som Collier referer til. Collier er opptatt av hva vi i dag kan gjøre for å gi folk en reell sjanse til å bidra med sine evner, utføre en meningsfull jobb de kan være stolte av og ikke bli passive mottakere og klienter. <br /><br />Å utnytte et lands humankapital handler om å legge til rette for at alle borgere, uansett bakgrunn, skal kunne få realisert sine evner, og derigjennom bidra til fellesskapet. Det er på lang sikt i vår opplyste egeninteresse, spesielt hvis en regner med de som kommer etter oss, noe de fleste faktisk gjør. De fleste ønsker ikke å leve i et samfunn med ekstreme forskjeller, selv om de skulle tilhøre «the happy few». De fleste forstår seg selv som medlemmer av et nasjonalt kollektiv med gjensidig ansvar og moralske forpliktelser. De fleste ønsker ikke å vinne ved å knuse sine konkurrenter. Men disse solidariske holdninger som stod så sterkt etter 2. verdenskrig er i dag under press. Og slike handlingsmotiver fanges i liten grad opp av økonomifagets språklige kategorier, som for det meste opererer med nyttemaksimerende individ og marked. Og det flises opp av en polarisert offentlighet dominert av høyrøstede målbærere av ideologiske ytterpunkter som de færreste helt kjenner seg igjen i.</span></div><div><span style="font-size: large;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span><span style="font-family: georgia;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDI5IOYRalDpHvtMgQLbZp3ohyMaZ1b3_om2YBnriIMvGa7pYmfvZsqnL2ETFucqNou3x2QCjzN0IY3mCLTzkuZgNs5xV2ShtOESPejBDEFi03WzDuT-oL4YjiSS6hmeswbtE6flEo16A/s546/collier2.GIF" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="546" data-original-width="372" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDI5IOYRalDpHvtMgQLbZp3ohyMaZ1b3_om2YBnriIMvGa7pYmfvZsqnL2ETFucqNou3x2QCjzN0IY3mCLTzkuZgNs5xV2ShtOESPejBDEFi03WzDuT-oL4YjiSS6hmeswbtE6flEo16A/s320/collier2.GIF" /></a></div>Collier vil trolig bli forsøkt stemplet som fiende av eiendomsrett og det frie marked og lignende ideologiske ryggmargsreflekser fra den libertarianske leir på grunn av hans forslag til eiendomsbeskatning. En tilsvarende bruk av den ideologiske stempelpute kan påregnes fra den ortodokse venstreside, som vil mislike hans oppfatninger om flyktningpolitikk. Men for alle oss andre er det oppløftende å se så mye intellektuell spenst folde seg ut over boksidene. Forfatterens åpne og eklektiske tilnærming gir lyst til å lære mer. Han taler til oss som ansvarlige medborgere, ikke som konsumenter. <br /><br /><br /> <br /><br /> <br /><br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div></div></span><br /><br /></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><br /></span></div><span style="font-size: large;"><br /></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><br /></span></div><span style="font-size: large;"><br /></span><br /><div><div> <p></p></div></div></div></div>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-46005169234207059762020-12-05T19:54:00.009-08:002020-12-06T06:36:43.742-08:00Smittsom kunnskapstørst. Stig S. Frøland: Kampen mellom mennesket og mikrobene.<div class="separator"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjM3hFQaPPVBIDUfkJe7x874QkRc-of3ka0JndfuXEPuHJN8LuKhnJCMRwyRW395RZBQ0yCdnmc3_iqFEx-d1DRgho0OPyWP0sL0WcIEDsmNwLhln9pgiA40Ls9GgBpk0dF8iSAtaZViZs/s735/Fr%25C3%25B8land.GIF" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="735" data-original-width="442" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjM3hFQaPPVBIDUfkJe7x874QkRc-of3ka0JndfuXEPuHJN8LuKhnJCMRwyRW395RZBQ0yCdnmc3_iqFEx-d1DRgho0OPyWP0sL0WcIEDsmNwLhln9pgiA40Ls9GgBpk0dF8iSAtaZViZs/w384-h640/Fr%25C3%25B8land.GIF" width="384" /></a></div><p><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Ingen ting å si på timingen
når det gjelder lanseringen av denne boka. Ettersom tiltakene mot pandemien Corona
har gitt mange mer hjemmetid enn ønskelig, kan en jo gripe til noe så
gammeldags som en bok, skrevet av en spesialist i infeksjonssykdommer. Den er et
høyst leseverdig bidrag til å forstå litt mer av den tiden vi lever i.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hva slags bok er så dette? Den
er blitt sammenlignet med Jared Diamonds «Våpen, pest og stål», noe jeg
oppfatter som en stor anerkjennelse: Et vell av historisk kunnskap, rikt
illustrert og sveipende over voldsomme spenn i tid og geografi. Stoffet er presentert
i en medrivende form som får leseren til å engasjere seg lidenskapelig i nerdete
fagdebatter. Det er vanskelig å overvurdere i hvilken grad vitenskapelig innsikt
i hvordan infeksjonssykdommer oppstår og sprer seg har forandret livsvilkårene
for oss vanlige dødelige. Bare tenk på hvordan høy barnedødelighet preget
livene for noen generasjoner siden. Med Frølands litterære klo og solide
fagkunnskaper blir mange av disse frontavsnittene i kampen mot smittsomme sykdommer skildret i en medrivende form. Det å skulle behandle et så enormt spenn i tid og
undertema er en litterært sett farefull ferd. Stoffmengden gjør det lett å
havne i det overfladisk oppramsende, og dermed søvndyssende. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Jeg synes Frøland stort
sett turnerer denne umulige oppgaven veldig bra, i alle fall overholder han det
viktigste litterære bud: Unngå å kjede leseren. Boka er rikt illustrert og velutstyrt med kildereferanser. Skal en betegne et slag ærende
hos forfatteren som amatørhistoriker, er det å aksentuere epidemienes betydning
i historiske forløp der imperier går under, makt forvitrer og overtas av
andre. Har han kontroll på det enorme feltet han beskriver? Min
roskompetanse er dessverre beskjeden her. Noen studiepoeng i <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2014/04/fra-guds-straffedom-til-undvendig.html" target="_blank">epidemienes</a>
historie er ikke nok. Men det er nok til å hevde at han turnerer disse delene av
historien på en oversiktlig og interessevekkende måte, og uten å bli bombastisk
eller lande på monokausale forklaringer på sammensatte fenomen. </span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Frøland står
også på rødlista over utrydningstruede dannelsesborgere. Han øser med rund hånd
litterære referanser som viser til epidemienes avtrykk hos ulike forfattere. Visste
du at en lege som slåss durabelig mot en kompakt majoritet av kolleger for
tanken om at kolera smittet fra menneske til menneske, Ernst Ferdinand
Lochmann, var Henrik Ibsens modell for dr. Stockmann i «En folkefiende»? <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQVj7glbraoPLKhgyRZn9fMhjWj_onGldojzEqTGNIUxf2nnVEjBuQenXn0jaARzcOGXE8aFbo5XkFOW7Xa1woliT9nPB7Z9ZvbmHPICKpR4bpH1ETReaytSDebijN_rg-azCpZSg4Gw/s315/Ebola.GIF" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: georgia; font-size: x-small;"><img border="0" data-original-height="189" data-original-width="315" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQVj7glbraoPLKhgyRZn9fMhjWj_onGldojzEqTGNIUxf2nnVEjBuQenXn0jaARzcOGXE8aFbo5XkFOW7Xa1woliT9nPB7Z9ZvbmHPICKpR4bpH1ETReaytSDebijN_rg-azCpZSg4Gw/w301-h189/Ebola.GIF" title="Et av ebola-epidemiens ofre" width="301" /></span></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: x-small;">Et av ebolavirusets ofre. </span></td></tr></tbody></table><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Personlig hadde jeg
foretrukket litt mindre plass til de eldste epidemier som vi fortsatt vet veldig
lite om, til fordel for en større vekt på sosialmedisinske drøftinger av hvordan
de ulike konkurrerende kunnskapsregimene virket inn på vanlig dødeliges liv. Det vesle
Frøland nevner om den rollen som frykt, sammensvergelsesteorier og fatalistiske
religiøse forestillinger spilte og fortsatt spiller, er veldig interessant og kunne
med hell vært utdypet. Frøland stod veldig sentralt plassert da AIDS-epidemien
rammet landet. Epidemien hadde alle elementer av moralsk panikk og sosial
utstøtning som vi kjenner til fra tidligere tiders epidemier. 35 millioner har
så langt dødd av denne sykdommen, et tall som øker med nesten en million i
året. Dette til tross for at man i dag har medisiner som gjør at HIV-positive kan trygt leve normale liv med denne
sykdommen, som ikke lenger er livstruende. Men det er ikke nok å etablere kunnskap
om årsaker til sykdom. En må også skaffe de nødvendige betingelsene for å anvende
denne kunnskapen. Krig og folkemasser på flukt, og fravær av koordinert statlig innsats vanskeliggjør sykdomsbekjempelsen.<o:p></o:p></span></span><p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det boka sier om vaksinens
rolle er historisk interessant, og det peker samtidig fremover mot kommende
slag i den permanente kampen mellom mennesket og mikrobene. Frøland peker på noen
bekymringsvekkende faktorer; klimaforandringer og den raske globale utvekslingen mellom kontinentene. Og ikke minst antibiotikaresistens. Det er utrolig
imponerende og vel verdt å minne om hva skolemedisinen har oppnådd. Men det er altså
ingen grunn til å hvile på laurbærene. En kan benytte bokens kapitler som
oppslagsverk over ulike epidemiers historie, eller en kan lese den i et stort,
sultent jafs som etterlater leseren i en tilstand av økt intellektuell appetitt
og fornyet kunnskapstørst. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></p><br /><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br />Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-41581326757089642262020-11-19T06:11:00.013-08:002020-12-06T05:12:10.154-08:00Paa gjengrodde sauestier.<p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnMLG1mguFaYjfO3dPbPQZEsimDieF12TO5in2iMPPFX1ughjS3qiqJVtuNoMRay5uyt8FuH3hzwEAqeW79hCzVWtNUZC63xmo_rvvAGDTMuS5TgNDftww80QgsdcZTQnvuBoF2E4BWCI/s630/Der%252Bvillgraset%252Bgror_FORSIDE.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="630" data-original-width="405" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnMLG1mguFaYjfO3dPbPQZEsimDieF12TO5in2iMPPFX1ughjS3qiqJVtuNoMRay5uyt8FuH3hzwEAqeW79hCzVWtNUZC63xmo_rvvAGDTMuS5TgNDftww80QgsdcZTQnvuBoF2E4BWCI/w257-h400/Der%252Bvillgraset%252Bgror_FORSIDE.jpg" width="257" /></a></span></div><p></p><p></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><span style="font-family: georgia;">Nils-Fredrik Nielsen mente
at ekte sekstiåttere har et rikt begrunnelsesliv. Som eks- melkebonde vil jeg
si at småbrukere av min generasjon ikke er så borte de heller. Eller det vil
si, de fleste av dem er jo det nå, borte fra statistikken over gårdbrukere som
fortsatt driver. Men mange av oss hadde et rikt begrunnelsesliv for eksistensen av et norsk landbruk overfor et
storsamfunn som sleit med å forstå verdien av det vi drev med. EU-striden i
1994 ble en mobilisering av alt som kunne mønstres av argumenter og
støttespillere i noe vi oppfattet som en eksistenskamp for opprettholdelse av
levende bygder og en fremtid for primærnæringene. Det ble nei, og bøndene slapp
EUs sjokkterapi, selv om utviklingen fortsatte ufortrødent sin skjeve gang. </span><span style="font-family: georgia;"> </span></span><span style="font-family: georgia; font-size: x-large;"> </span></p><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizNsdNp6yp0RvsdG502BCHOMg0lct1U_kfwMOzz0fYJIovWWVG8RSKi2Jt5IemDh1Wh3-LYyAIjCVUiWsePHEPjMhY3J0X5ClksgrJWwrA19zcRM2-BTJ9SqFG59-3_6OW3fdquNP2V0o/s1200/antall-grdsbruk.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1200" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizNsdNp6yp0RvsdG502BCHOMg0lct1U_kfwMOzz0fYJIovWWVG8RSKi2Jt5IemDh1Wh3-LYyAIjCVUiWsePHEPjMhY3J0X5ClksgrJWwrA19zcRM2-BTJ9SqFG59-3_6OW3fdquNP2V0o/w400-h300/antall-grdsbruk.jpeg" width="400" /></a></div><p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Marie Aukrust har skrevet
en bok som mange ville tatt imot med åpne armer den gang, og som er et sterkt
defensorat for tapte saker. Familiejordbruk, utmarksbeite, seterdrift. Ingen skal beskylde
henne for opportunisme. «Der villgraset gror» er en offensiv debattbok om «Livsgrunnlaget,
matforsyninga og beredskap for nye tider». Men sant å si tror jeg mange bønder
vil bli litt fjern og glassaktig i blikket av alle honnørord og djerve forslag.
Aukrust skriver vakkert sin egen barndom og de mange bånd som bandt henne til
det jordbrukssamfunnet hun vokste opp i på 50- og 60-tallet. Med bred pensel er
hun også innom en rekke filosofer. Det blir mer kapitteloverskrifter enn en drøftende
presentasjon. Et slags lynkurs i den norske fjellbuddhismens idehistorie. Biologen
Aukrust skriver også om en rekke av dagens problemområder i moderne
agro-industri, samt diverse tegn på kulturelt forfall. Min største innvending
mot disse kapitler er at hun sveiper innom for mange tema, det minner om
kaffedrøset på et Skjervheim-seminar. «Da e so gale! Då vi var ungar... osb.» Som
hun selv skriver: «Boka her gjer berre plass til overfladisk handsaming av
ulike tema, men kanskje kan ei spire såast for enkelte til å finn ut mer og
engasjere seg.» <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er litt
utilfredsstillende, fordi bildet av EUs politikk i dag, med sitt enorme dokumentasjons-
og standardkrav til dyrevelferd og matsikkerhet, er annerledes og mer
miljøvennlig enn i 94. Med forfatterens fagbakgrunn kunne hun sikkert skrevet
mer inngående kritisk og fokusert på færre aspekter ved moderne husdyrhold. Den overfladiske
oppramsingen av likt og ulikt blir til en nokså unyansert modernismekritikk som
jeg ikke helt kan stemme i på, selv etter mange års lesning av «Folkevett». En
ting er sikkert; den måten man drev husdyrhold på i Norge for 60 år siden ville
aldri passert dagens standardkrav til dyrevelferd fra Mattilsynet. Mye har blitt bedre. Men agro-industriens
bruk av antibiotika er fortsatt et ankepunkt, eller sårbarhet for sykdommer i store
monokulturer av planter eller dyr. Alt dette er kjente områder hvor norsk landbruk scorer godt i
sammenligning med resten av verden. Og spiren er forhåpentlig sådd for at
lesere vil finne ut mer og ikke bare engasjere seg. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det jeg savner er en analyse
hos forfatteren av hvorfor det blir færre bønder. Mener hun virkelig at statens
tilskudd til modernisering og utbygging er den store synderen her, og at flere hadde
fortsatt som bønder hvis de bare ble nødt til å fortsette uten kapital til å
fornye driftsapparatet? Før <a href="https://nn.wikipedia.org/wiki/Jamstillingsvedtaket" target="_blank">jamnstillingsvedtaket</a> i 1975 var det nesten null
nyrekruttering, gjennomsnittsalderen hos bøndene steg med nesten ett år i året.
Så fikk bøndene bli med på velstandsøkningen. Da investerer man i driftsutstyr,
ikke silkesjal. Arbeidskraft er dyrt i Norge, og vi har lav arbeidsløshet. Det
stimulerer til å ta i bruk teknisk innovasjon. </span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmxYD6LzQogsn2ROxTDiAqJBRIHeMrf_-QwV_7DAsd7NZtNVYW_4DYeU6qVww9uEwz15bnly8gHASnCBz-REbaKAoTGrZ_QJlA5Al0FwyjFHuvpYDsEVXKqqpM9jEwe5FpK074cTN3lU0/s363/melkerobot.GIF" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="185" data-original-width="363" height="204" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmxYD6LzQogsn2ROxTDiAqJBRIHeMrf_-QwV_7DAsd7NZtNVYW_4DYeU6qVww9uEwz15bnly8gHASnCBz-REbaKAoTGrZ_QJlA5Al0FwyjFHuvpYDsEVXKqqpM9jEwe5FpK074cTN3lU0/w400-h204/melkerobot.GIF" title="Foto: Julie Lunde Lillesæter" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: Julie Lunde Lillesæter<br /></td></tr></tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><br /></span><p></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hva skjer når det gjøres
tekniske kvantesprang i kapasitet og dagens bonde høster like mye på en dag som
det en hel familie strevde med i ukevis, eller når en melkerobot greit kan
betjene 60 kyr med lavere kostnader pr liter enn 3 familiebruk, og med bedre
jurhelse som bonus? Jo da går prisen pr produsert enhet ned. Når dette skjer i
et lukket norsk marked der kjøttforbruket av lyse kjøttslag går opp og
melkeforbruket ned, må en bremse på produktiviteten for å ikke få priskrakk. Statlige
tilskudd tilsvarer ca. hele arbeidsinntekten til et familiebruk, men hver
arbeidsplass har hatt en enorm produktivitetsøkning. Samme mengde produsert av
færre hender. Denne utviklingen ønsker Marie Aukrust å reversere.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Norsk landbruk har stor reservekapasitet.
Av distriktspolitiske grunner subsidieres melkeproduksjon i strøk som ikke kan
produsere korn. Nettopp fordi man ikke tenker lokal sjølberging ut fra lokale
ressurser, men har en nasjonal arbeidsdeling som totalt sett «tar hele landet i
bruk» lar vi Trøndelag og Østlandets brede bygder – som lett kunne forsynt hele
landet med melk og kjøtt – produsere matkorn og forkorn til sine kolleger i
mindre gjestmilde strøk. Det synes jeg er fornuftig. Men vi vi kan ikke
ignorere fenomenet marked og etterspørsel heller. </span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size: large;"><span style="font-family: georgia;">Sauekjøtt har lenge blitt eksportert
med tap eller oppmalt til hundefór. Det blir for en stor del produsert av folk
som henter hovedinntekten utenfor gården. </span><i style="font-family: georgia;">Det</i><span style="font-family: georgia;"> er årsaken til at de var mindre utsatt for konjunktursvingninger enn dansk agro-industri. Om 10 år vil en veldig stor andel av
disse sauebøndene være pensjonister. De som i dag driver med sau eller kyr, kjører ofte
langt etter rundballer som de henter hos sine tidligere yrkeskolleger. Bønder
og fiskere utgjør en stadig mindre andel av dem som bor på bygda, og de
genererer stadig færre arbeidsplasser. Hvis en fortsatt insisterer på at det er primærnæringene
som skal sørge for at bygdene overlever, ser det virkelig mørkt ut. Så for å bruke
Lenins vending; hva må gjøres? </span><span style="font-family: georgia;"> </span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Bokas opplisting av «beredskap
for nye tider» foreslår å skrote det avlsarbeid som har vært drevet siden 1935
på NRF-kua, og velge gamle ‘norske’ raser som melker mindre og har lavere
kjøttproduksjon. Vi må tilpasse dyreholdet til lokale ressurser som eng i omløp
og utmarksbeite. Geita kan sørge for åpne landskap igjen, noe som gjør at vi
kan ta i bruk fjellbeiter og seterdrift igjen. For å nevne noe. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Når det gjelder global
strategi for matforsyning, mener hun at modernisering av jordbruket, motivert av
ønsket om å avhjelpe sulten i verden, er forfeilet. «Det blir ikkje færre
fattige om fleire mistar høve til å dyrke maten dei treng, sjølv om satsinga i
beste fall aukar totalproduksjonen» <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Nei? Men hvordan har det
seg da at i forfatterens levetid så har verdens befolkning mer enn fordoblet
seg, samtidig som antallet folk som sulter har gått drastisk ned? Hvor mange
som ble reddet fra sultedøden av den grønne revolusjonen er vanskelig å sette
tall på. India doblet hveteproduksjonen fra 1961 til 1970. Fra 1966 til 2005 økte
hvetearealene i verden med 1,6 prosent, men avlingene økte med 112%. Til tross
for et nesten doblet folketall (+ 93 prosent) var det 10 prosent mer til hver. (Dag og Tid, 16. okt.2020) Moderne
gensløyd gir robuste arter med mindre behov for bruk av sprøytemiddel. Det samme gjelder punktsprøyting av ugras utført av selvgående maskiner i åkerkulturer. For meg
er dette ganske tungtveiende argumenter for moderne landbruk, spesialisering og
arbeidsdeling. Det er nettopp i de landene der en stor del av befolkningen fortsatt driver
tradisjonelt småskala selbergings-jordbruk basert på lokale ressurser at
man fortsatt opplever sult. Det var nettopp den globale handelen med mat som sørget
for at det ble slutt på uår og sult i Norge, og som tvang kornbønder i
randsonene til å gå over til å produsere melkeprodukter for salg til byene. Dette er ikke tusenårige norske mattradisjoner, men et historisk sett moderne fenomen, bl.a. takket være u-hjelp fra sveitsere (derav uttrykket "sveiser" om en som steller kyr) som lærte oss moderne husdyrhold og meieridrift. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><span>Det er jo ingen tvil om at det
landbruk Marie Aukrust ser for seg vil være langt mer arbeidsintensivt, kreve
flere dyr og større grasareal for å produsere samme mengde melk og kjøtt. Bruken
av fossilt brennstoff til produksjon, lagring og transport av en f</span></span>ô<span><span>renhet gras
er ikke nødvendigvis mindre enn en f</span></span>ôrenhet soya eller mais produsert i Brasil.
I 1949 hadde vi 750 000 melkekyr i Norge. I 2020 er tallet 208 000. Produksjon
av vinterfôr til flere dyr vil gi større CO2-avtrykk. Hvis vi skal finne norsk arbeidskraft som er villig til å gjøre dette arbeidet må deres arbeidsvederlag
enten tas gjennom dramatiske prisøkninger i markedet eller en massiv økning i
statlige overføringer. Dessuten må en gjenta den politikk som preget Norge for
200 år siden, med avskoging og desimering av rovviltstammene. Jeg ser ikke helt
for meg at man finner en politisk plattform for slike tiltak.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Nå er det godt mulig at man
en gang i en mørk framtid opplever et sammenbrudd i global handel, og at man blir
tvunget til å overleve på de naturressursene som hvert enkelt land har. På
slike kalamiteter er vi dårlig forberedt. Den malthuske logikk som gjennom
århundrer tilpasset folketallet i tråd med naturens lokale ressurser var mangelen
på mat, i tillegg til pest og krig. Slik var tingenes orden i tusenvis av år. I
dag kan vi med Nordal Grieg si at «finnes her nød og sult skyldes det svik» -
ikke global mangel på mat. Og om 50 år er verdens befolkning trolig i sterk
tilbakegang. Imens må vi spise mindre kjøtt. Noen av grunnene til det kan du lese
om i Marie Aukrusts bok. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-weight: normal;"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> </span></o:p></span></p><br /><p></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-76782091122663372062020-11-12T05:09:00.009-08:002020-11-19T09:57:25.928-08:00Så feil kan man ta. <p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGrA3g5FvXhJIlfNm0_WaCxW5ufieIllHnxO5kUFISWXQEKJ-K485dND9UuJFmnk4X8RTVZ_aZJr9S_PT7SPzcUYMjwiK1Pb0-LB6t8ed9mVUey54rv4Kb0ziSSmde7zP4gWAPxsMLdBY/s502/Michelet.GIF" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-size: medium;"><img border="0" data-original-height="502" data-original-width="332" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGrA3g5FvXhJIlfNm0_WaCxW5ufieIllHnxO5kUFISWXQEKJ-K485dND9UuJFmnk4X8RTVZ_aZJr9S_PT7SPzcUYMjwiK1Pb0-LB6t8ed9mVUey54rv4Kb0ziSSmde7zP4gWAPxsMLdBY/w424-h640/Michelet.GIF" width="424" /></span></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><p class="MsoNormal"><span style="font-size: medium;"><o:p></o:p></span></p><span style="font-size: medium;">Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen <br /><br /></span></td></tr></tbody></table><span style="font-size: medium;"><br /></span><p class="MsoNormal"><span style="font-size: medium;"><br /></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">«Så feil kan man ta. For da
jeg omsider begynte å nøste i dette, raknet en hel fortelling.» <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Slik beskriver Marte
Michelet oppvåkningen fra sin filosofiske slummer. Det fantes nemlig en
konsensuspreget offisiell historie om hjemmefronten og deportasjonen av de
norske jødene. Opp mot en slik offisiell versjon av historien satte Michelet
sin egen versjon i boka «Hva visste hjemmefronten?» Dens hovedteser lar seg
stikkordsmessig sammenfatte slik: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hjemmefronten
fikk utvetydige advarsler om jødedeportasjonene på forhånd. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men
disse varslene ble ignorert, og arbeidet med å redde de norske jødene ble gitt
«svært lav prioritet for operativ ledelse og de andre sentrale aktørene i den
norske motstanden». <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.25pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Dette
forklarer Michelet som en funksjon av utbredte jødefiendtlige forestillinger.
Hun påstår at flyktningeruter ble stengt for jødene fordi de var jøder. Og at
flere av jødene som ble reddet ble presset for penger av grenselosene. Dette
fremsettes både som en generell påstand og en spesifikk rettet mot Alf T.
Pettersen i firmaet Carl Fredriksens Transport, som hjalp 340-350 norske jøder
over til Sverige.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.25pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hvorfor
har ikke denne versjonen av historien – som Michelet kaller å «se hendelsene
fra jødisk perspektiv» - fått større plass i fremstillingen når historikere så
langt har behandlet emnet? Det er fordi flere av de historikerne som har
beskrevet hendelsene selv hadde vært en del av hjemmefronten, og de ønsket å
fortie og skjule visse sider av en fortid som i ettertankens lys var lite
flatterende. Derfor har flere dokumenter forsvunnet, lydopptak stanset m.m.
Michelet utfordrer et lukket historikermiljø utenfra, og det at flere av dem
protesterte da hun publiserte sin bok blir i hennes fortelling bare en illustrasjon
på hvilken verkebyll hun har satt hull på. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Michelets suksess er ganske
godt tilpasset den mistankens hermeneutikk som omtrent alle som forstår seg
selv som kritiske anvender mot folk som man er uenige med: Det er en grunn til
at du sier dette. Det er nemlig ikke i din interesse at min sannhet blir kjent.
Som Michelet sier til Morgenbladet: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hvis
man er det minste kritisk til hjemmefrontens prioriteringer «skjønner man ikke
krigen». Det er en utslitt hersketeknikk som blokkerer for å se hendelsene fra
jødisk perspektiv. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Jeg tipper at en god del av
de som leste Michelets bok med sympatisk interesse allerede i utgangspunktet
var klar over at det i mellomkrigstiden fantes utbredte negative stereotypier om
jøder. Jeg er ingen historiker men har selv lest tilstrekkelig av det som stod
på trykk i Aftenposten og Nationen i denne tiden til å vite dette. Og flere
historikere har bekreftet at det også hos aktive motstandere av det norske
okkupasjonsstyret fantes negative fordommer mot jøder. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Nestor innen norsk
okkupasjonsforskning, Magne Skodvin, sa en gang til meg at det var mange på
ytterkantene av høyresiden som på 30-tallet hadde stor sans for Mussolini og
Hitler, lov og orden, streng barneoppdragelse etc. Noen av disse løp den
autoritære linjen helt ut, mens andre syntes NS etter hvert ble en
vulgarisering av deres ideer, de slo kontra og ble anti, ja sågar medlemmer av
den illegale motstanden under okkupasjonen. «Ofte med en minimal forskjell i
det ideologiske utgangspunktet». <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Men leser en Michelets bok,
som er breddfull av sitater, tar man seg til hodet. At det var <i>så</i> ille visste man ikke. Og peker hun på
en viktig årsakssammenheng mellom holdninger og handlinger? Hvorfor han ingen
fortalt oss dette? Boka ble en slags toårig tour de force for en uredd kritiker
av the establishment. Den fikk en stor leserskare, ble flittig debattert og endog
belønnet med Kritikerprisen, hvor det i begrunnelsen for nominasjonen heter: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Marte
Michelets bok har som få andre skapt debatt ved grundig kildearbeid og kritisk
drøfting. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er jo bra å skape
debatt. Revisjonisme, forstått som å gjøre etablerte sannheter til gjenstand
for kritisk granskning, er jo en dyd innen historiefaget. Men hva skjer hvis
man gjør det samme med Michelets historieframstilling? Hva skjer hvis man
foretar grundig kildearbeid og kritisk drøfting av hennes teser og personportretter
– slik de tre historikerne gjør i den foreliggende boka – hva blir tilbake? For
å bruke hennes egne vendinger: «Så feil kan man ta. For da jeg omsider begynte
å nøste i dette, raknet en hel fortelling.» <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Den sentrale påstanden om
at tre tyskere ga tidlige, konkrete varsel om arrestasjonen av flere hundre
norskjødiske menn 26. oktober 1942 blir grundig belyst ut fra kildene - og
tilbakevist. Det utgjør hovedpremisset i hennes narrativ, og det kan ikke sies å
finne støtte i kildene. Min oppfordring er å la forfatternes drøfting av
kildene inngå i et kompendium til bruk for undervisning av studenter i
kildekritikk. Den er forbilledlig i sin grundige avveining. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Høres dette kjedelig ut?
Wait for it, som det heter i dagens kakofoni av stemmer i media som vil holde
din oppmerksomhet i noen sekunder til. Michelet gjorde mer enn å fremme en
generell påstand om holdninger som influerte hjemmefrontens valg og
prioriteringer. For å sannsynliggjøre sin tese, leverte hun en rekke
mini-portretter av sentrale figurer i motstandskampen mot nazistene. I hennes
bok framstår den ene etter den andre som i beste fall likegyldige overfor sine
jødiske landsmenns skjebne. Og noen av dem som etter krigen ble hedret som helter av de få
gjenværende i det norske jødiske miljøet opptrer i Michelets bok som kyniske menneskesmuglere
som presset penger av folk i en desperat situasjon. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">For å gjøre mitt
utgangspunkt tydelig: Krig får fram det beste og verste i folk. Motivasjonen
for motstandskamp mot nazismen var veldig ulik. Brødre kunne havne på hver sin
side av frontene, «ofte med en minimal forskjell i det ideologiske
utgangspunktet», for å bruke Skodvins formulering. Men det er et men her: Skal
man gå fra det generelle og over til en drøfting av konkrete menneskers holdninger
og delaktighet i den største forbrytelsen som er blitt gjort på norsk jord i
moderne tid, så skal en være fordømt presis og edruelig i omgang med kildene. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Hvordan står Marte
Michelets fremstilling seg i møte med en gjennomgang av de kildene hun
refererer til? Den foreliggende bok dokumenterer ikke bare manglende kjennskap
til lett tilgjengelige dokumenter hun påstår har blitt stukket vekk. Eller lydbåndopptak
som hun påstår er blitt stanset midt i intervjuet, men som ikke er det. Den
dokumenterer ikke bare feil tidsangivelse for hendelser hvis rekkefølge er
avgjørende for å støtte hennes teser. Det er verre enn som så. I gjennomgangen
av hennes karakterdrap av ulike personer, der Michelets sammenfatninger er
belagt med en rekke sitater, dokumenterer de tre historikerne gang på gang en fullstendig
villedende sitatbruk, der utsagn i neste linje som sier det stikk motsatte av
det meningsinnhold Michelet sammenfatter bare har blitt utelatt. Man minnes
Thomas Manns ord om at i noens munn kan også brokker av sannhet bli til løgn og
gjøres til et middel for å bedra, og at man ikke kan lyve mer motbydelig enn
med sannheten.<a href="file:///C:/Users/ivarb/Documents/Ivars%20Dokumenter/B%C3%B8ker/S%C3%A5%20feil%20kan%20man%20ta.docx#_ftn1" name="_ftnref1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></a> </span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Det er altså ikke bare snakk om ulike tolkninger av et empirisk grunnlag. Det står
en hver fritt. Men det Michelet gjør er å innby leseren til å felle moralske
dommer over enkeltpersoner, basert på misvisende utdrag av hva de sa og stod
for.[se eksempel nedenfor] Hun gjør det mot folk som ikke kan forsvare seg. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Nå er det jo ikke korrekt
at Michelet er den første til å tematisere problematiske trekk ved holdninger
overfor den jødiske-norske minoriteten i Norge, at hun har åpnet en dør som har vært holdt lukket. Det har kommet en rekke arbeider
fra faghistorikere i de siste tiårene som har kartlagt disse sidene. Men også
fra miljø utenfor faghistorikernes krets har det kommet viktige innspill. «Det
hendte også her» og «Oss selv nærmest» fra henholdsvis Jahn Otto og Per Ole
Johansen fikk mange lesere og vakte debatt. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Michelets prosjekt med å
dokumentere og popularisere denne siden av historien for et bredt publikum har
min sympati og velvilje. Hun skriver en medrivende og lett tilgjengelig prosa.
Og hun har spadd fram mye interessant stoff til en ny generasjon med idealister
som i likhet med denne leser mener at fortiden kan romme erfaringer som har
overføringsverdi til dagen i dag. For den aktivistiske ildsjel er Michelets
prosa oppildnende og flere av hennes formuleringer er riktig så juicy og velegnet
til verbale gateslagsmål. Men er det et rimelig og balansert bilde hun tegner
av situasjonen under de kaotiske ukene før og etter deportasjonen av de norske
jødene? Er de dommer og vurderinger hun feller over navngitte mennesker rimelig
ut fra tilgjengelige fakta, og gjengir hun disse etterrettelig? I think not. </span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: large;">Den foreliggende gjennomgangen av Michelets fremstilling gjør det vanskelig å
konkludere annerledes. Og den gir samtidig et annet og mer komplekst bilde av situasjonen
som den militære og sivile motstanden opererte innenfor. En situasjon full av uvisshet
og etiske dilemma. Noen ganger er det den intellektuelles plikt å nettopp komplisere.
Der «de grusomme forenklere» ønsker å peke ut helter og skurker og entydige svar, så kan den intellektuelle forsøke å gjengi virkeligheten så komplisert og
motsetningsfull som den faktisk er. Det er å være kritisk i min bok. </span><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"> <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">[En bok av året som drøfter flere av Michelets teser er antologie</span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: georgia;">n </span><span style="font-family: georgia;">«Historie og moral - nazismen, jødene og hjemmefronten» av Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen (RED.) - den kan du lese om</span></span><span style="font-family: georgia; font-size: large;"> <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2020/06/historie-og-moral-nazismen-jdene-og.html" target="_blank">her</a> ]</span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Et eksempel på omgangen med kildene: </span></p><p class="MsoNormal"></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAcH1uJgoFQR1ffgOTXbVSdZ1W42s_xOc4Ak6tfSUe-73aF56GIugbYY8IxS4gk-0T_jY4GHanJ4FHh_Ag4-sEHdNWJqS_kgdNFRs-k9kxIVvFglLO4bNIn43-Gf5v2EWJ-4w8I2NqK5Y/s630/Michelet1.GIF" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="630" data-original-width="522" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAcH1uJgoFQR1ffgOTXbVSdZ1W42s_xOc4Ak6tfSUe-73aF56GIugbYY8IxS4gk-0T_jY4GHanJ4FHh_Ag4-sEHdNWJqS_kgdNFRs-k9kxIVvFglLO4bNIn43-Gf5v2EWJ-4w8I2NqK5Y/w582-h640/Michelet1.GIF" width="582" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr></tbody></table><br /><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrt9IZ2S12XXOHL531VbQ5zWSPkFSHWrTWXsvPhYc2ONunUq-0rj49GcsyImPkse9olt0KZ8yZsgWOLyxlydbaG2F3iCLe6wzN9vOzNaonG12nxGB9kiVX1xpHD80I7JO-4Xvc7k7z4wU/s792/Michelet2.GIF" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="792" data-original-width="521" height="794" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrt9IZ2S12XXOHL531VbQ5zWSPkFSHWrTWXsvPhYc2ONunUq-0rj49GcsyImPkse9olt0KZ8yZsgWOLyxlydbaG2F3iCLe6wzN9vOzNaonG12nxGB9kiVX1xpHD80I7JO-4Xvc7k7z4wU/w571-h794/Michelet2.GIF" width="571" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK5MIUgMW093QR4U-LLXiSDfSbFeQi8UTByH8PF8SZwtjdJJHRssYtfVis_PtZ4ar17tJnPIOhLqdVJPqRmdtywwya6hQfE6JrlRGLCnYqhf5SjEbLWxnVM9a-hA9NwmahLHrYg6bht-Y/s806/Michelet3.GIF" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="806" data-original-width="525" height="716" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK5MIUgMW093QR4U-LLXiSDfSbFeQi8UTByH8PF8SZwtjdJJHRssYtfVis_PtZ4ar17tJnPIOhLqdVJPqRmdtywwya6hQfE6JrlRGLCnYqhf5SjEbLWxnVM9a-hA9NwmahLHrYg6bht-Y/w584-h716/Michelet3.GIF" width="584" /></a></div><br /><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span><p></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"> </span></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"> </span></o:p></p>
<div><span style="font-size: medium;"><!--[if !supportFootnotes]--><span style="font-family: georgia;"><br clear="all" />
</span></span><hr align="left" size="1" width="33%" />
<span style="font-size: medium;"><!--[endif]-->
</span><div id="ftn1">
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><a href="file:///C:/Users/ivarb/Documents/Ivars%20Dokumenter/B%C3%B8ker/S%C3%A5%20feil%20kan%20man%20ta.docx#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></a> <span lang="DE">In gewissem Munde ,
wird nämlich auch die </span>Wahrheit zur Lüge , zu einem Mittel des
Betruges, – und widerwärtiger kann man freilich
nicht lügen als mit der Wahrheit.<span lang="DE" style="background: white; color: #3c4043; line-height: 107%;"> </span><span lang="DE"> </span>T.Mann, Politische Schriften und Reden, Band 3,
s.246<o:p></o:p></span></p>
</div>
</div><p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"> </span></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p><p><br /></p>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-8284163197022724762020-07-01T16:43:00.000-07:002020-07-07T19:21:11.005-07:00Den kulturelle vendingen i venstresidens ideologi. <span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeIfdBeOwXLzAMr5Dw-i3TpXOwRRluoaFeTCRPJjlOwZ8pOlePv-fGeA74xmIoU_6DPaeDcVFuRmuJ1qLi0pbbSLH8mTaxUM0P3D9THHyJLd7UtC5qy9Eca4uo8nxhXesTDGEbjQqD3no/s1600/41r8d9MJMIL._SX346_BO1%252C204%252C203%252C200_.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="499" data-original-width="348" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeIfdBeOwXLzAMr5Dw-i3TpXOwRRluoaFeTCRPJjlOwZ8pOlePv-fGeA74xmIoU_6DPaeDcVFuRmuJ1qLi0pbbSLH8mTaxUM0P3D9THHyJLd7UtC5qy9Eca4uo8nxhXesTDGEbjQqD3no/s320/41r8d9MJMIL._SX346_BO1%252C204%252C203%252C200_.jpg" width="223" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Et utdrag fra </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Richard Rorthys </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«A cultural left.» </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hentet fra «</span><span lang="EN-GB" style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Achieving our country». [originalen kan lastes ned <a href="https://cdn.discordapp.com/attachments/510803845589499904/512781885949214720/Achieving-Our-Country-Leftist-Thought-in-Twentieth-Century-America.pdf" target="_blank">her</a>]</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB" style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette essayet ble opprinnelig publisert i<span style="mso-spacerun: yes;"> tidskriftet </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;">R</span>aritan 16, sommeren 1996 <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-size: large;">Jeg vil be leseren merke seg årstallet. Det er i skrivende stund snart et kvart århundre siden det ble publisert, men jeg vil tro mange vil kjenne igjen de fenomen som beskrives. Rorthys bruk av begrepene <i>sadisme </i>og <i>egoisme </i>er uvanlig i denne sammenhengen. Med <i>sadisme </i>menes ulike former for mobbing som er begrunnet i fordommer mot etnisk bakgrunn, kjønn eller seksuell legning. Med <i>egoisme </i>forstås et atomisert samfunn der alle er sin egen lykkes smed og hvor den som oppfordrer til økonomisk redistribusjon og solidaritet med mindre heldigstilte grupper taler for døve ører. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-size: large;">Angrepspunktet for Rorthy er venstresiden. Det er en lojal kritikk fra en som selv forstår seg som en del av den, men som med fortvilelse ser hvordan visse utviklingstrekk har fremmedgjort den akademiske venstresiden fra store deler av den amerikanske befolkning. Og siden Norge fortsatt er svært påvirket av trender i USA - bare med noen års forsinkelse - har jeg valgt å oversette store deler av dette essayet til norsk. Fordi jeg synes det er viktig. Fordi jeg tror denne analysen fra den gang sier noe om hvordan vi havnet der vi er i dag. Enjoy, som det heter på nynorsk.:</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">[..] For den reformistiske venstresiden håpet at de
sterkestes dårlige behandling av de svake generelt, og rasediskrimineringen
spesielt, skulle vise seg å være en følge av økonomisk urettferdighet. De så på
den sadistiske ydmykelsen av afro-amerikanere og andre grupper som enda et
eksempel på den egoisme som gjennomsyret en ureformert kapitalistisk økonomi.
De så på fordommene mot disse gruppene som noe de rike egget de fattige opp med
for å hindre at de fattige vendte sin vrede mot sine økonomiske undertrykkere.
Venstresiden før 60-tallet gikk ut fra at når den økonomiske ulikheten og
usikkerheten minsket ville fordommene også gradvis forsvinne. Sett i retrospektiv virker denne troen på at det å avskaffe [den økonomisk motiverte] egoismen skulle føre til en eliminering av sadismen feilslått. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Sadismen ble anerkjent for å ha dypere røtter enn økonomisk
usikkerhet. Den deilige gleden en kunne ha ved å skape en klasse av antatt
underlegne, for så å kunne ydmyke individuelle medlemmer av denne klassen, ble
sett slik Freud så det – som noe som alle kunne ha en mørk fryd over, om så
alle skulle bli rike. Gjennom å slik la Freud delvis erstatte Marx som kilde
for sosial teori, ble sadismen snarere enn egoismen venstresidens fremste
angrepspunkt. Arvtakerne etter 60-tallets New Left har innenfor akademia skapt en
kulturell venstreside. Mange medlemmer av denne venstresiden har spesialisert
seg i det de kaller «politics of difference» eller «identitet» eller «anerkjennelse».
Dette «kultur-venstre» tenker mer på stigma enn på penger, mer på dypere og
skjulte psykoseksuelle motivasjoner enn på overfladisk og åpenbar grådighet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette
skiftet i oppmerksomhet kom samtidig med at intellektuelle begynte å miste
interessen for fagforeninger, delvis som et resultat av bitter skuffelse over
at fagforeningsmedlemmenes sviktende vilje til å støtte George McGovern fremfor
Richard Nixon i 1972. Samtidig ble den venstristiske gjæringen, som før
60-tallet hadde vært sentrert i universitetenes samfunnsvitenskapelige avdelinger,
flyttet over til de litterære fakulteter. Studiet av filosofi – for det meste
fransk og tysk undergangsfilosofi – erstattet det av politisk økonomi som en
essensiell forberedelse til deltakelse i initiativer på venstresiden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAxmwfRR7liEGZbvkAp6KwQbs6vgP00LAppO5P3ijajihEYbm_-UI8hjnLHfGhZN1km-e3gYP8Wh8eZm2uWi3A0W6aIeeFKRZPUQZwIh3piTvhDceG0GSDgcmsPwwNFn1T0w2MruYAb7A/s1600/418YW%252ByK%252B-L._SX331_BO1%252C204%252C203%252C200_.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="499" data-original-width="333" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAxmwfRR7liEGZbvkAp6KwQbs6vgP00LAppO5P3ijajihEYbm_-UI8hjnLHfGhZN1km-e3gYP8Wh8eZm2uWi3A0W6aIeeFKRZPUQZwIh3piTvhDceG0GSDgcmsPwwNFn1T0w2MruYAb7A/s320/418YW%252ByK%252B-L._SX331_BO1%252C204%252C203%252C200_.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det akademiske kultur-venstre anerkjenner – på en nokså
distansert og opphøyet måte – de gjenværende reformistenes aktiviteter. Men de
har beholdt en overbevisning som ble forsterket på slutten av 60-tallet. De
tror at <i style="mso-bidi-font-style: normal;">systemet</i>, og ikke bare lovene
må forandres. Reformisme er ikke godt nok. Fordi selve vokabularet av liberal
politikk er infisert av tvilsomme premisser som bør bli avslørt. Venstresidens
første oppgave må bli, akkurat slik Confucius sa det, å korrigere navnene på
ting. Viktigheten av å gjøre det man på 60-tallet kalte «naming the system» gis
forrang fremfor reformering av lovene. «Systemet» blir noen ganger identifisert
som «seinkapitalisme», men kultur-venstre er ikke så opptatt av hva
alternativet til markedsøkonomien skulle være, eller hvordan kombinere politisk
frihet med en sentralisert økonomisk beslutningstaking. Ei heller har den brukt
mye tid på å spørre seg om hvorvidt amerikanere blir for lite beskattet, eller
hvor stor velferdsstat landet har råd til, eller om hvorvidt USA skulle trekke
seg ut av North American Free Trade Agreement. [NAFTA]<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Når høyresiden proklamerer at sosialismen har feilet og at
kapitalismen er det eneste alternativ, har kultur-venstre lite å komme med som
svar. For det foretrekker å ikke snakke om penger. Dets hovedfiende er en
mentalitet snarere enn et sett av økonomiske ordninger, en tenkemåte som en
forutsetter er roten til både egoisme og sadisme. Denne måten å tenke på blir
noen ganger kalt «kaldkrigs-ideologi», noen ganger «teknokratisk rasjonalitet»
og noen ganger «fallosentrisk». (Det kulturelle venstre kommer opp med nye
kallenavn hvert år). Det er en tenkemåte som blir dyrket frem av de
patriarkalske og kapitalistiske institusjonene i det industrialiserte vesten.
For å kullkaste denne tenkemåten må vi i følge det akademiske venstre lære
amerikanerne opp til å gjenkjenne det som er spesifikt annerledes. [</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«otherness»]</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">For dette
formål har folk på venstresiden hjulpet til å sette sammen akademiske
disipliner som kvinnehistorie, «black history», «gay-studies»,
spansk-amerikanske studier og migrasjonsstudier. Dette ledet Stefan Collini til
å bemerke at i USA, men ikke i UK, betyr termen «cultural studies» en studie av
ofre. </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Cellinis valg av uttrykk har vært forhatt, men han fikk frem
et godt poeng; nemlig at slike studieprogram ikke ble skapt ut fra den formen
for nysgjerrighet omkring ulike former av menneskers liv som ga støtet til
kultur-antropologi, men snarere ut fra en forståelse av hva USA behøvde for å
kunne gjøre seg selv til et bedre sted. Det fremste motivet for den nye
retningen innen tildeling av stipend i USA siden 60-tallet har vært trangen til
å gjøre noe for folk som har vært ydmyket, til å hjelpe ofrene for sosialt
aksepterte former for sadisme ved å gjøre denne sadismen sosialt uakseptabel. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Mens
der top-down-initiativene til den gamle venstresiden hadde forsøkt å hjelpe folk
som var ydmyket av fattigdom og arbeidsledighet – eller det Richard Sennet
kalte «de skjulte skadene av klasse» - så har oppmerksomheten til venstresiden
etter 60-tallet vært rettet mot mennesker som var blitt ydmyket av andre
grunner enn økonomisk status. Ingen setter opp et program for studier av
arbeidsløse, hjemløse, eller de som bor i campingvogner, fordi de arbeidsløse
og hjemløse eller de som bor i campingvogner er ikke «de andre» i en relevant
betydning av ordet. For å være annerledes i denne forstand må du bære et
uutslettelig stigma, et som gjør deg til et offer for sosialt akseptert sadisme
istedenfor bare økonomisk egoisme. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Denne delen av det kulturelle venstre har hatt
en ualminnelig suksess. I tillegg til å være sentra for genuint original
akademisk lærdom har de nye akademiske programmene gjort det de halvveis
bevisst var designet til å gjøre: det har bidratt til å minske sadismen i vårt
samfunn. Spesielt mellom akademikere, der den nonchalante påføringen av
ydmykelser er langt mindre sosialt akseptert enn den var under de første 2/3 av
århundret. Tonen i hvordan utdannede menn omtaler kvinner, og hvordan utdannede
hvite omtaler afro-amerikanere, er svært annerledes enn den var før 60-tallet. Tilværelsen
for homoseksuelle amerikanere, beleiret og farlig som den fortsatt er, er bedre
enn den var før Stonewall. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigvk3Bd6a7JKt3zlK1TfHot630BuE8dgJop-Ffp9jqpzIXARtFAKXWAi-ufJwVGmsWMKVOO0tXk79oogxI4HXXO949is0EtSROpRhh3lO89WmUoUFMFC6MhGt9lNKHeZoFSOrIXtsAWcU/s1600/Stonewall_01_2500.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="1200" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigvk3Bd6a7JKt3zlK1TfHot630BuE8dgJop-Ffp9jqpzIXARtFAKXWAi-ufJwVGmsWMKVOO0tXk79oogxI4HXXO949is0EtSROpRhh3lO89WmUoUFMFC6MhGt9lNKHeZoFSOrIXtsAWcU/s320/Stonewall_01_2500.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Adopsjonen av holdninger som høyresiden kaldflirer
over som «politisk korrekte» har gjort Amerika til et langt mer sivilisert
samfunn enn det det var for 30 år siden. Bortsett fra et par høyesterettsavgjørelser
har det vært liten forandring til det bedre i vårt lands lover siden 60-tallet.
Men forandringen i måten vi behandler hverandre er enorm. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Denne forandringen skyldes for en stor del de hundretusener
av lærere som har gjort sitt beste for å få sine studenter til å forstå de
ydmykelser som tidligere generasjoner av amerikanere har påført sine
medborgere. Ved å velge Toni Morrisons «Beloved» istedenfor George Elliots
«Silas Marner» i videregående litteratur-klasser og ved å velge historier om
homoseksuelle tenåringers selvmord i nybegynnerkurs i litterær komposisjon, så
har disse lærerne gjort det vanskeligere for sine studenter å være sadistiske
enn det var for studentenes foreldre. Ved å favorisere kvinner ved ansettelser
innen akademia, og ved å oppmuntre studenter til å våge å skrive om
undertrykkelse av kvinner, så har høyskoler og universiteter hjulpet til å
forandre relasjoner mellom kvinner og menn i det amerikanske samfunn. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er fortsatt lett å bli ydmyket som kvinne i Amerika, men
denne formen for ydmykelse forekommer ikke så ofte som for 30 år siden.
Amerikansk akademia har gjort like mye for å overvinne sadisme i de siste 30 år
som det gjorde for å overvinne egoisme i de forutgående 70 årene. Ved å
oppmuntre studentene til å være det spottende konservative kaller «politisk
korrekte» har man gjort landet vårt til et langt bedre sted. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Amerikansk
venstreside har mye å være stolte over. Deres konservative kritikere, som ikke
hadde noen tiltak å foreslå mot verken amerikansk sadisme eller egoisme har en
hel del å skamme seg over. Hva disse kritikerne fordømmer som politisering av
universitetene, er et uttrykk for den samme opprørthet over grusomhet som fikk
studenter og lærerkollegium ved Charles University i Praha til å gjøre motstand
mot kommunistene i 1948, og studenter og lærerkollegium ved universitet i
Sør-Afrika til å protestere mot apartheidlovene. Alle universitet som er verdt
navnet har alltid vært sentra for sosial protest. Hvis amerikanske universitet
noensinne slutter å være slike sentra, vil de miste sin selvrespekt og
respekten hos verdens lærde.<span style="mso-ansi-language: EN-GB;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er tvilsomt hvorvidt de nåværende kritikerne av
universitetene som blir kalt «konservative intellektuelle» fortjener den
betegnelsen. For intellektuelle skal formodentlig være obs på og kommentere
spørsmål om sosial rettferdighet. Men selv de mest lærde og tenksomme blant
nåtidens konservative latterliggjør dem som reiser sosiale spørsmål. Selv har
de ingen ting å si om hvorvidt en kan hjelpe barn i ghettoene uten å heve
skattenivået hos dem som bor i forstedene, eller hvordan folk som tjener
minimumslønn kan klare å skaffe seg brukbare boliger. De synes å betrakte en
diskusjon om slike tema som uttrykk for dårlig smak. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Ikke desto mindre er de en mørk side ved den
suksesshistorien jeg har fortalt om det kulturelle venstre etter 60-tallet. I
den samme periode som den sosialt aksepterte sadismen har gått jevnt tilbake,
har den økonomiske ulikheten og usikkerheten økt jevnt og trutt. Det er som om
den amerikanske venstresiden ikke klarte å håndtere mer enn ett initiativ av
gangen, som om en enten måtte ignorere sosiale stigma for å konsentrere seg om
penger, eller vice versa. <o:p></o:p></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjV8a45D6DXVzLLa35Mll6qKwaMNLwez1MCId9Ma2q0i6I02G3jJaYE-yG1DII-FHxAUmNvUEHPDVvZOH9pic1whweXO1UNKIX974g3TbBuu-gnBAu3f5bTvT6lxEugIH3sBnEu67Cxscw/s1600/9780312341169.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="327" data-original-width="218" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjV8a45D6DXVzLLa35Mll6qKwaMNLwez1MCId9Ma2q0i6I02G3jJaYE-yG1DII-FHxAUmNvUEHPDVvZOH9pic1whweXO1UNKIX974g3TbBuu-gnBAu3f5bTvT6lxEugIH3sBnEu67Cxscw/s320/9780312341169.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Et symptom på denne manglende evnen til å gjøre to ting
samtidig er at det er blitt overlatt til plumpe demagoger som Patrick Buchanan å
høste politisk fordel av det økte gapet mellom rik og fattig. Mens venstresiden
snudde ryggen til har overgangen til middelklasse hos det hvite proletariatet
som begynte under andre verdenskrig og fortsatte opp gjennom Vietnamkrigen
stanset opp og utviklingen er blitt reversert. Amerika proletariserer nå sin
middelklasse, og denne prosessen vil sannsynligvis kulminere i et populistisk
nedenfra og opp-opprør av den typen Buchanan håper å oppmuntre til.<span style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span lang="EN-GB"><o:p></o:p></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det industrialiseringen var for Amerika på slutten av det
19. århundre, er globalisering på slutten av det 20. Det problem som Dewey og
Croly stod overfor – hvordan forhindre at lønnsslaveriet ødela håpet om likhet
– ble delvis løst gjennom venstresidens initiativ mellom 1910 og 1965. Men et
problem som Dewey og Croly aldri så for seg har tatt dets plass, og tiltak som
kanskje kan gjøre noe med dette nye problemet har knapt noen gang blitt
skissert. Problemet er at lønnsnivå og sosiale rettigheter som arbeidere i
Europa, Japan og Nord-Amerika nyter godt av, ikke lenger står i noe forhold til
det nyåpnede globale arbeidsmarkedet. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Globaliseringen produserer en verdensøkonomi der et hvert
forsøk fra enkeltland på å forhindre en forverring av arbeidsfolks kår bare vil
gjøre dem arbeidsledige. Denne verdensøkonomien vil snart være eid av en
kosmopolitisk overklasse som ikke har mer sans for samhold med arbeidere noe
sted enn det de store amerikanske kapitalistene anno 1900 hadde med
immigrantene som bemannet deres bedrifter. Den økende avhengigheten blant
amerikanske universitet av pengegaver fra utlandet, amerikanske politiske
partis avhengighet av bestikkelser fra utlandet, og den amerikanske økonomiens avhengighet
av salg til utlandet av amerikanske statsobligasjoner, er eksempler på
tendenser som gjør seg gjeldende. Denne skremmende økonomiske kosmopolitismen
har som et biprodukt en behagelig kulturell kosmopolitisme. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Grupper av vitale unge entreprenører vil fylle de dyreste
setene i fly som krysser verdenshavene, mens de bakre setene blir tynget ned av
tykke professorer som meg, som suser av gårde til tverrfaglige konferanser,
arrangert på behagelige steder. Men denne nylig ervervede kulturelle kosmopolitismen
er begrenset til den rikeste fjerdedelen av amerikanere. Den nye økonomiske
kosmopolitismen spår en framtid der de andre 75 prosentene av amerikanere vil
se sin velstand minke år for år. Vi vil sannsynligvis ende opp i et Amerika som
er oppdelt i sosiale klasser som går i arv. Dette Amerika vil være styrt av det
Michael Lind (i «The Next American Nation») kalte «overclass»; den høyt
utdannede og kostbart preparerte øverste 25-prosenten. En av de mest skremmende
sosiale trendene er illustrert ved det faktum at i 1979 hadde barn fra den
øverste sosioøkonomiske fjerdedelen av amerikanske familier 4 ganger så stor
sannsynlighet for å få en college-utdannelse som dem fra den laveste
fjerdedelen. Nå er deres sjanser 10 ganger større. Det er som om at en eller
annen gang rundt 1980 bestemte barna til dem som under den store depresjonen nådde
opp og fram til forstedene at de skulle trekke opp stigen etter seg. De bestemte
seg for at selv om sosial mobilitet hadde vært riktig for deres foreldre, var
den ikke tillatt for neste generasjon. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1ENJek3206MR6E4NUXL6ltVl0yJWMMb4XcJZTP2_1GxK5OuqYjDLmitVHlZOHjNzSGBJW4OLB6J9Vy2_ErF7enJjSxMwJAB-yWFhQc7YU9z6u5Z-BgVbjz4oUnA2pCNQ-hV07ZF41bxc/s1600/9781785781766.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="334" data-original-width="218" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1ENJek3206MR6E4NUXL6ltVl0yJWMMb4XcJZTP2_1GxK5OuqYjDLmitVHlZOHjNzSGBJW4OLB6J9Vy2_ErF7enJjSxMwJAB-yWFhQc7YU9z6u5Z-BgVbjz4oUnA2pCNQ-hV07ZF41bxc/s320/9781785781766.jpg" width="208" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Disse folkene fra forstedene ser ikke noe galt i å tilhøre
en kaste av arvet velstand, og har innført det Robert Reich (i sin bok «The
Work of Nations») kaller «de suksessrikes separasjon». En gang på 70-tallet
stanset den amerikanske middelklasseidealismen opp. Under president Carter og
Clinton har Demokratene overlevd gjennom å distansere seg fra fagforeningene og
fra en hver tale om redistribusjon, og beveget seg inn i et sterilt «sentrum».
Partiet har ikke lenger en synlig og støyende venstrefløy som intellektuelle
kan identifiserer seg med og som fagforeningene kan regne med støtte fra. Det
er som om distribusjon av inntekt og velstand har blitt et for farlig tema å
nevne for en hver amerikansk politiker, for ikke å snakke om en hver sittende
president. Politikerne frykter at det å nevne slikt vil føre til at de mister
stemmene fra de eneste amerikanerne som man kan stole på deltar ved valg; de
som bor i forstedene. Så valget mellom de to store partiene koker ned til et
valg mellom kyniske løgner og skremt taushet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hvis dannelsen av arvende klasser fortsetter uhindret, og
hvis presset fra globaliseringen skaper slike kaster, ikke bare i USA men i
alle de gamle demokratiene, ender vi opp i en Orwelliansk verden. I en slik
verden vil det kanskje ikke finnes noen analogi til Big Brother eller noen offisiell
ideologi som er analog til Ingsoc. Men det vil være en analogi til «the Inner
Party», nemlig de internasjonale, kosmopolitiske, superrike. De vil foreta alle
viktige avgjørelser. Analogien til Orwells «Outer Party» vil være utdannede og
komfortabelt velstående proffer – det Lind kaller «overclass», sånne som du og
meg. Jobben til slike som oss vil være å sørge for at avgjørelsene som blir
tatt av «the Inner Party» blir utført glatt og effektivt. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det vil være i de
internasjonale superrikes interesse å holde vår klasse relativt velstående og
fornøyd. For de trenger folk som kan late som om de tilhører den politiske klassen
til hvert enkelt av de ulike nasjonalstatene. For å holde proletarene rolig vil
de superrike måtte opprettholde forestillingen om at nasjonal politikk en dag
vil kunne gjøre en forskjell. Ettersom økonomiske beslutninger er deres privilegium,
vil de de oppfordre politikere både til høyre og venstre til å spesialisere seg
på kulturelle spørsmål. Målet er å fokusere proletariatets oppmerksomhet mot
andre tema, å holde de nedre 75% av amerikanere og de nedre 95% av verdens
befolkning opptatt med etniske og religiøse fiendtligheter og debatter om
seksualmoral.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hvis proletarene kan bli distrahert vekk fra sin egen
fortvilelse gjennom media-skapte pseudobegivenheter, inklusive en og annen
kortvarig og blodig krig, vil de superrike ha lite å frykte. Refleksjoner over
denne mulige verdenstilstanden inviterer til to svar fra venstresiden. Det
første vil være å insistere på at ulikheten mellom land må minskes, og at den
nordlige hemisfære må dele sin velstand med den sørlige. Det andre svaret er å
insistere på at det primære ansvaret i hvert enkelt demokratiske nasjonalstat
ligger hos dets minst fremgangsrike borgere. Disse to svarene er åpenbart i
konflikt med hverandre. Det første svaret leder tankene mot at de gamle
demokratiene skulle åpne sine grenser, mens det andre foreslår å stenge dem.
Det første svaret kommer naturlig for akademikere på venstresiden, som alltid
har vært internasjonalt orientert. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO50yrT3roB7z2J10OQtuKvHnbv8_QfYw8yQx78nrOYSw4V3fl82XV6YtQlNJQLdCxX2GRsHJ_n4DFM-XUzts0sYGYz4CDtMwVVVn48-ipdcddCW8KSS8cmp6-9ayUVSGAqOUgur4NS_Q/s1600/9781742282763.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1043" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO50yrT3roB7z2J10OQtuKvHnbv8_QfYw8yQx78nrOYSw4V3fl82XV6YtQlNJQLdCxX2GRsHJ_n4DFM-XUzts0sYGYz4CDtMwVVVn48-ipdcddCW8KSS8cmp6-9ayUVSGAqOUgur4NS_Q/s320/9781742282763.jpg" width="208" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det andre svaret kommer naturlig fra
medlemmer av fagforeninger og fra de marginalt sysselsatte som lettest lar seg
rekruttere av høyrepopulistiske bevegelser. Fagforeningsmedlemmer har sett
bedrift etter bedrift stenge, bare for å gjenoppstå i Slovenia, Thailand eller
Mexico. Det er ikke rart om de oppfatter resultatet av internasjonal frihandel
som velstand for direktører og aksjeeiere, en bedre levestandard for arbeider i
utviklingsland, og en mye dårligere levestandard for amerikanske arbeidere. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Intet under hvis de oppfatter amerikansk
venstre-intelligentsia for å være på lag med direktørene og aksjeeierne i form
av å dele felles klasseinteresser. For vi intellektuelle, som for det meste er
akademikere, vi er også temmelig skjermet fra
globaliseringens virkninger</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">, i alle fall på kort sikt</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">. For å gjøre tilstanden enda verre, synes vi ofte å
være mer interessert i arbeiderne i utviklingslandene enn i skjebnen til våre
egne medborgere. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Mange som har skrevet om sosioøkonomisk politikk har advart
mot at de gamle industrialiserte demokratiene går mot en Weimar-aktig periode
hvor populistiske bevegelser kan kuppe konstitusjonelle regjeringer. Edward Luttwak
for eksempel har antydet at fascismen kan bli Amerikas fremtid. Poenget i hans
bok «The Endangered American Dream» er at medlemmer av fagforeninger og
uorganiserte uutdannede arbeidere vil før eller senere innse at deres regjering
ikke en gang forsøker å forhindre at lønnsnivået synker eller at arbeidsplasser
blir eksportert. Omentrent samtidig vil de innse at hvitsnipp-arbeidere fra
forstedene, som selv er livredde for å bli overtallig, ikke vil gå med på å bli
hardere beskattet for å skape sosiale fordeler for andre. På dette stadiet vil
noe briste. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNPmYhQFsu4TjGZ2nPZcY-G6Br28gpwMJ3txG6Ogcv200zfSocwziFStrzcgoHxMEk8cqCbzes_JJ1hBf4iJ9b0UWUBuCYi4qGOyjwFQDyriirJoLvl0gdPaTFli42Q4Rev1JrZ99F0hE/s1600/f7e005fa-33fc-464d-a3b7-aa57b2f9d2ca_w948_r1.77_fpx41.98_fpy54.99.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="536" data-original-width="948" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNPmYhQFsu4TjGZ2nPZcY-G6Br28gpwMJ3txG6Ogcv200zfSocwziFStrzcgoHxMEk8cqCbzes_JJ1hBf4iJ9b0UWUBuCYi4qGOyjwFQDyriirJoLvl0gdPaTFli42Q4Rev1JrZ99F0hE/s400/f7e005fa-33fc-464d-a3b7-aa57b2f9d2ca_w948_r1.77_fpx41.98_fpy54.99.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Den delen av velgerne som ikke bor i forsteder vil finne at
systemet har feilet og begynne å se seg om etter en ‘sterk mann’ å stemme på,
en som er villig til å forsikre dem om at så snart han er valgt vil ikke de
selvgode byråkratene, de sleipe advokatene, de overbetalte meglerne og
postmoderne professorer lenger være de som bestemmer. Et scenario slik det
Sinclair Lewis beskriver i romanen «It Can’t Happen Here» vil da kunne utspille
seg. For så snart en slik sterk mann kommer til makten vil ingen kunne forutsi
hva som kan skje. I 1932 var de fleste spådommer om hva som ville skje hvis
Hindenburg utnevnte Hitler til rikskansler vilt overoptimistiske. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVSjqJ-CStgicickExGqtjEDCznIfkchKTUjGsGgRxbZlXSnFRa0Z7cQWPMllxmbGyopgichhVQBmm3Ao9o4SXjvhZhMO7XuhL56h7q5wXd9cjc839eEMLvAYoBqwvSKsuEQBPR7-8AuA/s1600/it-can-t-happen-here-20.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVSjqJ-CStgicickExGqtjEDCznIfkchKTUjGsGgRxbZlXSnFRa0Z7cQWPMllxmbGyopgichhVQBmm3Ao9o4SXjvhZhMO7XuhL56h7q5wXd9cjc839eEMLvAYoBqwvSKsuEQBPR7-8AuA/s320/it-can-t-happen-here-20.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">En ting som svært sannsynlig vil skje er at det en har
oppnådd de siste 40 år for svarte og brune amerikanere og for homoseksuelle vil
bli utslettet. Vitser fulle av kvinneforakt vil igjen komme på moten. Ord som
«nigger» og «jøde» vil igjen bli hørt på arbeidsplassene. All den sadismen som
den akademiske venstresiden har forsøkt å gjøre uakseptabel for sine studenter
vil komme tilbake. Alt det krenkede sinnet som dårlig utdannede amerikanere
bærer overfor akademikere som skulle lære dem folkeskikk vil finne sitt utløp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Men en slik gjenkomst av sadisme vil ikke gjøre noe med
følgene av [den økonomiske] egoismen. For etter at min forestilte sterke mann kommer
til makten vil han raskt slutte fred med de internasjonale superrike, akkurat
som Hitler sluttet sin fred med de tyske industriherrene. Han vil påberope seg
det gloriøse minnet om gulfkrigen for å provosere til nye militære eventyr som vil
generere kortsiktig økonomisk gevinst. Han vil være en katastrofe for landet og
verdenen. Folk vil undre seg over hvorfor det var så liten motstand mot hans
uunngåelige vei mot makten. De vil spørre: hvor var venstresiden? Hvorfor var
det bare høyreorienterte som Buchanan som snakket til arbeiderne om
konsekvensene av globaliseringen? Hvorfor kunne ikke venstresiden kanalisere
det voksende raseriet til dem som nettopp var blitt deklassert? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det blir ofte sagt at vi amerikanere på slutten av det
20.århundre ikke lenger har noen venstreside. Ettersom ingen benekter
eksistensen av det jeg har kalt det kulturelle venstre, blir dette jevngodt med
å innrømme at venstresiden ikke er i stand til å engasjere seg i nasjonal
politikk. Det er ikke lenger en venstreside som kan bli bedt om å ta tak i
globaliseringens konsekvenser. For å få landet til å ta tak i disse
konsekvensene må dagens kulturelle venstreside forandre seg ved å åpne for
kontakt med det som er igjen av den gamle reformistiske venstresiden, og i
særdeleshet med fagforeningene. Den må snakke mye mer om penger, selv om følgen
skulle bli at en måtte snakke mindre om stigma. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">[..]<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Venstresiden må slutte å klekke ut enda mer abstrakte og
fornærmende benevnelser for «systemet» og begynne et forsøk på å konstruere
inspirerende bilder av vårt land. Bare gjennom å gjøre dette kan den begynne å
forme allianser med folk utenfor akademia, og i særdeleshet med fagforeningene.
Utenfor akademia vil amerikanere fortsatt ønske å føle patriotisme. De vil
fortsatt ønske å føle seg som en del av en nasjon som kan ta hånd om sin egen
skjebne og gjøre landet til et bedre sted. Hvis ikke venstresiden former noen
slike allianser vil den aldri oppnå innflytelse over lovene i USA. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">For å kunne
forme dem vil det kreve at en glemmer Baudrillards fremstilling av USA som
Disneyland, som et land av simulacra, og begynne å foreslå endringer i lovene
til et virkelig land, bebodd av virkelige mennesker som gjennomgår unødvendig
lidelse som for en stor del kan avhjelpes av myndighetenes intervensjon. Ingen
ting vil kunne gjøre mer for å gjenopplive den amerikanske venstresiden enn en
enighet om en konkret sosialpolitisk plattform, et folkets charter, en liste av
konkrete reformer. Eksistensen av en slik liste, delt og debattert i det
uendelige, like velkjent for professorer som av produksjonsarbeidere,
inngravert i minnet hos både spesialutdannede og dem som gjør rent på deres
toaletter, vil kunne revitalisere en venstreside-politikk. De problemene som
kan løses gjennom tiltak fra myndighetene, og som en slik liste vil agitere
for, er i større grad de som omhandler [økonomisk] egoisme enn sadisme. Men for
å frembringe slike forbedringer ville det hjelpe hvis venstresiden forandret
måten den i dag diskuterer sadismen. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnlR9qRt2kLpLPRX7uKlCAArKpt6TCH2yzlBmr86LzhZOKRv9Z-16sI54WQrUcTU4HPQ6pu-Disr0YSpKYJC0xdKl4U2AtMyHLz58ZuWVYOI4eoBF4xR9wUb94WWTB_yTwshoI-vg-qys/s1600/p9665_v_v8_ay.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1440" data-original-width="960" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnlR9qRt2kLpLPRX7uKlCAArKpt6TCH2yzlBmr86LzhZOKRv9Z-16sI54WQrUcTU4HPQ6pu-Disr0YSpKYJC0xdKl4U2AtMyHLz58ZuWVYOI4eoBF4xR9wUb94WWTB_yTwshoI-vg-qys/s320/p9665_v_v8_ay.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">I den grad den befattet seg med undertrykt minoriteter, så
gjorde 60-tallets reformistiske venstreside det ved å proklamere at vi alle,
svarte, hvite og brune, er amerikanere, og at vi skulle respektere hverandre
som sådan. Denne strategien frembragte <i style="mso-bidi-font-style: normal;">platoon-</i>filmene,
som viste amerikanere av ulik etnisk bakgrunn som kjempet og døde side ved
side. Jamført med dette, ønsker dagens venstreside at Amerika ikke skal være en
smeltedigel, fordi vi trenger å respektere hverandre i vår forskjellighet.
Denne venstresiden ønsker å bevare ulikhetene fremfor å ignorere dem.
Forskjellen mellom den gamle og den nye strategien er viktig. Valget mellom dem
utgjør forskjellen mellom det Tod Gitlin kalte «felles drømmer» og det Arthur
Schlesinger kaller oppløsningen av Amerikas enhet. [«disuniting»] <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidUWBSGIOmFMNg7P8ZRTnoSO5zntYHmLZirui5wnFUHFImFZEZtsuzjcCsdHaG-k-bjvoJxzfpfA-t9Sw1dSFKeDVZuBqFdq1imR2IrBCZK4C0vnj7ykhXHk5MxlAe0xV_QKuxGB1o7-Q/s1600/49961992397_522470e481_k.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidUWBSGIOmFMNg7P8ZRTnoSO5zntYHmLZirui5wnFUHFImFZEZtsuzjcCsdHaG-k-bjvoJxzfpfA-t9Sw1dSFKeDVZuBqFdq1imR2IrBCZK4C0vnj7ykhXHk5MxlAe0xV_QKuxGB1o7-Q/s400/49961992397_522470e481_k.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Å </span>være
stolt over å være svart eller homofil er et fullstendig fornuftig svar på den
sadistiske ydmykelsen en har vært gjenstand for. Men i den grad denne stoltheten
hindrer noen fra å også være stolt over å være en amerikansk borger, fra å
tenke på sitt land som kapabel til forandring, eller være villig til å gå
sammen med streite eller hvite i reformistiske initiativ, er det en politisk
katastrofe. Det retoriske spørsmålet i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">platoon-
</i>filmene – «hva betyr vel våre forskjeller sammenlignet med det vi har
felles som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">fellow Americans</i>?» -
kommenterte ikke stolthet over forskjeller, like lite som det fordømte det.
Intensjonen ved å stille det spørsmålet var å hjelpe oss til å bli et land
hvor en persons forskjellighet i stor grad ville bli ignorert av andre, med
mindre vedkommende selv ønsket å gjøre andre oppmerksom på den. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hvis det kulturelle
venstre insisterer på sin nåværende strategi – ved å be oss respektere hverandres forskjellighet fremfor å be oss slutte med å legge merke til den – så må
de finne en ny måte å skape en fellesskapsfølelse på på det nasjonalt politiske
nivå. For bare en retorikk som betoner fellesskap kan forme en vinnende
majoritet i nasjonale valg. Jeg betviler at en vei dithen vil bli funnet. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>[..]<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Oversatt av Ivar Bakke</span></div>
<br />Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-74391539344061206242020-06-11T01:39:00.004-07:002021-06-11T04:08:37.193-07:00Historie og moral - nazismen, jødene og hjemmefronten<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyEzuxciksXJLLlxfp3rsYSR9mnFzFcQWDqAZ14ns8_Whho6myx9jqSLz8doDjh7PBo_9C-2PGShyphenhyphenjvAC_F_AGAeXzci2adeqlBokNHXLQh4tItk4fO27deRyac8_wnEhOAnxOuvfZiL8/s1600/Skjermbilde.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="783" data-original-width="414" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyEzuxciksXJLLlxfp3rsYSR9mnFzFcQWDqAZ14ns8_Whho6myx9jqSLz8doDjh7PBo_9C-2PGShyphenhyphenjvAC_F_AGAeXzci2adeqlBokNHXLQh4tItk4fO27deRyac8_wnEhOAnxOuvfZiL8/s400/Skjermbilde.JPG" width="210" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Øystein Sørensen</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Kjetil Braut Simonsen (RED.)</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Den populærkulturelle og
journalistiske formidlingen av 2. verdenskrig i Norge har gjerne vært benyttet pedagogisk
som en eksempelsamling i moralske lærestykker. Lenge var viktigheten av å styrke
forsvaret («aldri mer 9.april») og å ha atomvåpen klare til innsats en av de
viktigste av «historiens lærdommer» som ble forsøkt formidlet i den borgerlige presse. (I Vest-Tyskland
ble det ut fra samme historiske epoke konkludert med viktigheten av å bekjempe
militarisme og dehumaniserende fiendebilder). </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Også i kunnskapsformidlingen av nazismens «krig i
krigen» - drapet på 6 millioner jøder – kan en merke seg visse konjunkturer både innen populærkultur og i historieverk. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Den amerikanske historikeren Peter Novick
hevder at<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«<i>Personer fra et hvert punkt
på det politiske kompasset kan utlede de lærdommer de måtte ønske fra
Holocaust. Det har blitt en moralsk og ideologisk Rorschach-test</i>.» *<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Uttrykket <i style="mso-bidi-font-style: normal;">trade off</i> betyr et oppnådd kompromiss
mellom to egenskaper eller mål som begge hver for seg kan være ønskelige, men
som står i et gjensidig motsetningsforhold til hverandre. Jeg vil hevde at det
eksisterer en slik motsetning mellom to tilnærminger til historien om Holocaust: </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Den ene tradisjonen kan vi kalle tradering, der historie blir et viktig arsenal
for formidling av aktuelle moralske eksempler og lærdommer fra fortiden – spissformulert
i mottoet «de som ikke kan huske historien er dømt til å gjenta den» – og en historiefaglig
tradisjon som, for å sitere Øystein Sørensen, har som sin primære oppgave «<i>å
rekonstruere hva som skjedde (i et avgrenset historisk forløp) og å forklare og
forstå hvordan og hvorfor det skjedde</i>.» Ifølge Sørensen kan det i høyden være
en sekundær oppgave å gi historiske aktører karakterer etter moralske eller
ideologiske kriterier. Likevel mener han at «<i>et sterkt moralsk engasjement i
bunn for en historisk fremstilling må være fullt ut akseptabelt, og ikke minst
i forbindelse med et tema som Holocaust – så sant det ikke går på bekostning av
elementære historiefaglige prinsipper</i>.» <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6fTW6mk_G39iPX_CMm25uhOZz9htOdOZCKBe2dYUTaItt7rCEwQgpEl2BDVGwobI4VMpuup6W-_EIJ0Deo36c6HDV-XZflu9ipISQaUcmJ7UXTqrF9QQULOa6NuHKebz48FyF-uuBZUM/s1600/Skjermbilde.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="442" data-original-width="622" height="283" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6fTW6mk_G39iPX_CMm25uhOZz9htOdOZCKBe2dYUTaItt7rCEwQgpEl2BDVGwobI4VMpuup6W-_EIJ0Deo36c6HDV-XZflu9ipISQaUcmJ7UXTqrF9QQULOa6NuHKebz48FyF-uuBZUM/s400/Skjermbilde.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Noen av artiklene i «Historie
og moral – nazismen, jødene og hjemmefronten» blir til en viss grad et tilsvar
til flere av de påstander og argumenter som Marte Michelet lanserte i 2018 gjennom
boka «Hva visste hjemmefronten? - Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene,
hemmeligholdet». <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Michelet skrev selv
(Aftenposten 2.desember 2018) at «<i>Dersom temaet ikke var så alvorlig, ville den
pågående, intense jakten etter feil vært nesten vært komisk.</i></span>» Hun forklarte den
faglige kritikken fra historikerhold psykologisk, som et ømskinnet forsvar av
hjemmefrontens prestisje mot kritiske blikk utenfra. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">«<i>Svært mye av uenigheten
mellom meg og de historikerne jeg kritiserer, handler om hvilket blikk man
bruker på kildene. Velger man hjemmefrontens blikk? Eller de forfulgtes blikk?
Det får avgjørende konsekvenser for hvordan man ser på materialet man undersøker
og hva man finner interessant å løfte frem. Jeg tror at vi, endelig, kan bli
ferdige med fasen der kildene automatisk leses ut fra hjemmefrontens perspektiv
og kritiske røster ender opp med avbikt og nervøse beklagelser.</i></span>»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Nå vil neppe boka «Historie og
moral» utløse «nervøse beklagelser» fra Michelet. Men den befester inntrykket
av at hennes bok brøt med elementære historiefaglige prinsipper, og at hun for
å kunne nå sine djerve konklusjoner om hva hjemmefronten og NS-ledelsen visste var
nødt til å anvende en svært selektiv og til dels manipulerende omgang med
kildene. Se også den kritiske gjennomgangen som Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen har gjort av <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2020/11/sa-feil-kan-man-ta.html" target="_blank">hennes bok</a>.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Historie og moral» har en
annen tone og siktemål enn Michelets bok, og mangler de «juicy» elementene av
skandale og avsløring som genererer medieoppmerksomhet. Den argumenterer ikke
først og fremst for én hypotese, men er en antologi der 7 bidragsytere gjennom
9 artikler drøfter flere ulike aspekter ved Holocaust i norsk utgave og utbredte
holdninger overfor den jødiske minoriteten. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Peter Novick peker på noen forskjeller
mellom minnekultur og seriøs historieskrivning som i særdeleshet treffer minnekulturen
om Holocaust:<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: large;">«</span></span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i>Å forstå noe historisk er å være seg bevisst dets kompleksitet, å ha tilstrekkelig upartiskhet til å kunne se det fra ulike perspektiv, å akseptere dets flertydighet, inklusive den moralske flertydighet ved hovedpersonenes motiver og handlinger.</i></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i><br />Det kollektive minnet forenkler, ser hendelser ut fra et bestemt engasjert perspektiv. Det er utålmodig overfor flertydigheter og reduserer hendelser til mytiske arketyper. Historisk bevissthet vil ut fra sin natur fokusere på hendelsenes historiske korrekthet – at de fant sted den gang og ikke nå, at de vokste ut av omstendigheter som var annerledes enn de som nå er rådende.</i></span><br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i>Minnekulturen vil til forskjell ikke ha noen følelse av tidens gang, den fornekter det forgangne ved sitt objekt og insisterer på dets vedvarende nærvær. Typisk vil et kollektivt minne, i alle fall et som tilskrives noen betydning, forståes som å uttrykke en eller annen evig eller essensiell sannhet om en gruppe, vanligvis en tragisk sådan</i></span><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><i><span style="font-size: large;">.</span></i><span style="font-size: large;">»</span><span style="font-size: large;"> </span>Peter Novick: The Holocaust in American Life<span style="font-size: large;"><o:p></o:p></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Øystein Sørensens
innledende bidrag om Holocaust, historieskrivning og moral er interessant som
refleksjon over historiefagets oppgave og yrkesetikk. Han advarer mot å la en
forståelig moralsk forargelse føre til at en lemper på kravene til faglig
metodisk tilnærming, og gir noen eksempler på dette fra nyere populærhistorisk
og faghistorisk litteratur. Også overfor dem som forsøker å renvaske nazistenes
ugjerninger gjennom selektiv og tendensiøs omgang med kildene vil «<i>den beste
måten å motvirke slikt på være at man holder fast ved grunnleggende historiefaglige
normer</i>.» </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det ene av Kjetil Braut Simonsens to bidrag er en drøfting av antisemittismens ulike former i
mellomkrigstidens Norge, og hvorvidt disse påvirket jødenes skjebne da vi ble
okkupert. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«<i>Et vesentlig poeng her å differensiere mellom
ulike former for antisemittisme: fremfor alt mellom antisemittismen som en
helhetlig «verdensanskuelse» og kulturelt forankrede – til dels latente og til
dels uttrykte – antijødiske forestillinger og holdninger. Mens den første
varianten var relativ marginal i Norge før krigsutbruddet, var en underskog av
negative forestillinger og stereotypier om jødene og det jødiske utbredt i det
norske samfunnet</i>.» <span style="mso-spacerun: yes;"> s.</span> 22 <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«<i>Selv innad i NS-bevegelsen
eksisterte det i grunnleggingsfasen frem til midten av 1930-tallet ifølge
Christian Hoffmann to former for antisemittisme: på den ene siden en radikal,
«metafysisk» variant, som gjorde kampen mot «jøden» til et overordnet politisk
mål, på den andre en konservativ-kulturell antisemittisme som oppfattet jødene
som representanter for det uønskede moderne, men som anså det som mulig for
jødiske enkeltpersoner å bli en del av majoritetssamfunnet gjennom assimilering.</i>»
s.26<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Denne skalaen fra rabiat fiendtlighet til passiv skepsis og fordommer hadde en fatal fellesnevner:
den lammet den aktive motstand mot ulike former for diskriminering og negativ
forskjellsbehandling. Og da denne rasetenkningen først hadde et statsapparat (og en
okkupasjonsmakt) bak seg, ble vilkårene for motstand dramatisk forverret, ja
livsfarlige. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Som historikeren Timothy Snyder har poengtert, er de fleste av oss
ikke helter, og viktigere enn å spekulere på om hvorvidt en selv ville skjult forfulgte
jøder er å kjempe for at vi aldri igjen havner i et regime hvor vi må foreta heltemodige
valg for ikke å bli <i style="mso-bidi-font-style: normal;">passive bystanders.</i>
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Også hos okkupasjonsmaktens
norske hjelpere fantes det ulike nyanser i holdningene, beskrevet av Sørensens
artikkel om NS-regimet og jødene: <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">I mars 1941 mente Quisling
at ettersom «<i>jødespørsmålet ikke kan løses ved ganske enkelt å utrydde jødene
eller sterilisere dem</i>» var det «<i>ikke noe bedre og mildere middel til å løse
jødeproblemet enn å skaffe dem et annet forjettet land og å sende dem dit alle
sammen.</i>» s.54<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVSrZneCg6uzMvC_7DXVzuZoC-OiDnSF5UpdW87xbXBnpZaOwlQrteg60Zw3UzCy8frstsoiiW8knwRGc01ljGVJVYjTYPSG-zqFyJZxAYFffsCRZgCsafLyYstBx-HtVUPlvrTvLjh78/s1600/Skjermbilde.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="679" data-original-width="503" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVSrZneCg6uzMvC_7DXVzuZoC-OiDnSF5UpdW87xbXBnpZaOwlQrteg60Zw3UzCy8frstsoiiW8knwRGc01ljGVJVYjTYPSG-zqFyJZxAYFffsCRZgCsafLyYstBx-HtVUPlvrTvLjh78/s640/Skjermbilde.JPG" width="474" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Haldis Neegård Østbye
skriver i et brev til Quisling at det var «</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i>uarisk</i></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">» å pine jødene på østfronten
til døde, selv om hun godt skjønte at man kunne få lyst til det når man så
«</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i>ofrene for den jødiske sadisme</i></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">». Hennes syn var at man ikke skal mishandle en
slått fiende men at han «</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i>om nødvendig skal skytes raskt og nådeløst</i></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">.» </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det var også slik, ved
hjelp av masseskytinger av sivile, at majoriteten av de jødene som døde under
holocaust ble myrdet.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«<i>Kunnskap om den
industrielle masseutryddelsen i dødsleirene, derimot, var noe som den tyske
nazi-ledelsen forsøkte å holde innenfor en svært begrenset krets</i>.»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBN9ZJ92_uaKMBAb0LGHzuU7uiA00bQKWH0I4o9W0ufYNdDjrUR0Pabz3Qzw14MSAo-6iUEnYlE9jTGoW83y_yk25yoyZiK9AIYxEvSyRKlXdiZyyRzaVG_uhTKJbS2tJLyNqx2ukEXzQ/s1600/Skjermbilde.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="512" data-original-width="361" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBN9ZJ92_uaKMBAb0LGHzuU7uiA00bQKWH0I4o9W0ufYNdDjrUR0Pabz3Qzw14MSAo-6iUEnYlE9jTGoW83y_yk25yoyZiK9AIYxEvSyRKlXdiZyyRzaVG_uhTKJbS2tJLyNqx2ukEXzQ/s400/Skjermbilde.JPG" width="281" /></a><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette er kanskje for mange
en uvesentlig detalj. Skal en vurdere det moralske ansvar går ikke skillelinjen
mellom <i style="mso-bidi-font-style: normal;">måten</i> man tok livet av jøder
på, naturligvis. Men når temaet er hvorvidt og i hvilken grad folk visste om
drapet på jødene mens det skjedde, så er dette en viktig skillelinje. Svært
mange, et overveldende flertall vil jeg tro, hadde ikke hørt noe om utryddelsesleirene
og gasskamrene. Det som derimot <i style="mso-bidi-font-style: normal;">var</i>
kjent og ble både skrevet og snakket om, var massehenrettelsene på østfronten
av jøder. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Den riktignok upresise men utbredte kunnskapen om dette bidro også
til at man i Tyskland mye heller ville bli okkupert fra vest enn fra en fiende
som kom fra øst. Ikke bare hadde propagandaen hamret inn en forestilling om slaviske
undermennesker som befant seg på et lavere sivilisasjonsnivå. Men like viktig var vissheten om at disse menneskene hadde ufattelige ugjerninger å hevne. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hvis jeg har forstått
forfatternes tolkning av de norske kildene korrekt, tyder disse i retning av at
ledende kretser i det norske kollaborasjonsregimet verken var informert om
eller arbeidet for deportasjonen og tilintetgjørelsen av sine jødiske medborgere da den fant sted,
men at de på det tidspunkt da jødene ble sendt ut av landet arbeidet for å
gjennomføre en norsk versjon av de tyske «raselovene» fra Nürnberg. Det
norske utkastet gikk enda videre i definisjonen av hvem som var å regne som
jøde og hvordan disse skulle diskrimineres på ulikt vis – dette beskrives i
detalj i Håvard Hauge Thorsens bidrag. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Men da deportasjonen først var et fullbyrdet
faktum ble den knapt beklaget og i stor grad forsøkt rettferdiggjort.
Quisling sa i en tale bl.a. følgende: <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i>Når jeg taler om jødene, tror jeg ingen behøver å bebreide meg for noen inhumanitet i den retning. Jeg har i Russland under hungersnøden reddet livet til hundretusenvis av jøder. [..] men vi som deltok i dette redningsarbeid, vi lærte jødene å kjenne. Også deres komplette likegyldighet overfor andres lidelse</i></span><i style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: x-large;">.</i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">»</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsxlvmbHfBB09th_wE-oYYJ1p9MtBzqmm85CIGvl3QmU90OZfXM-MzAV8VREfWRhdEmbq84U8NEVi8OUT0Li7oO5TLKsgrSOPDV0bg66rU9UVupgtpbd4N3CfogAKYf4x_LxeWDXXf2Lo/s1600/s.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="538" data-original-width="978" height="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsxlvmbHfBB09th_wE-oYYJ1p9MtBzqmm85CIGvl3QmU90OZfXM-MzAV8VREfWRhdEmbq84U8NEVi8OUT0Li7oO5TLKsgrSOPDV0bg66rU9UVupgtpbd4N3CfogAKYf4x_LxeWDXXf2Lo/s400/s.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er i sannhet et interessant
ordvalg, fremført like etter at norske medborgere som kveg var blitt fanget og
transportert til sin sikre død. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hva visste NS’ ledelse på forhånd om aksjonen?<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«<i>Analysen av regimets
lovgivningsarbeid styrker en oppfatning som er gjennomgående i akademisk
litteratur, nemlig at aksjonen for å deportere jødene 25. og 26. november 1942
var initiert fra tysk hold, beordret og ledet av tyskere. Det er lite eller
ingen ting som tyder på at aksjonen direkte involverte noe norsk NS-politisk
nivå. Mer konkret kan man si at aksjonen rent praktisk ble håndtert (til dels
svært så villig) av Karl Marthinsens statspoliti, etter tysk ordre.</i>» <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">[..]<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«<i>Det viktigste
kildebelegget for at deportasjonen var en tyskstyrt aksjon, er en bevart teleks
fra RSHA i Berlin til Gestapo-sjefen i Norge, Hellmuth Reinhard, avsendt kl
17:45 den 25. november 1942.» Gestapo i Norge skal benytte en plutselig
mulighet til deportasjon av landets jøder via troppetransportskipet Donau på
retur til Tyskland. «Flere hundre norske statsborgere ble uten videre fratatt
sitt norske statsborgerskap og brutalt deportert fra norsk territorium, uten at
det var noe tema en gang hva den norske regjeringen måtte mene om saken. Heller
ikke var det noe tema at norske myndigheter skulle eller burde informeres på
forhånd. Det ser ut til å ha gått en direkte kommandolinje fra det tyske Sipo
til statspolitisjef Karl Marthinsen</i>.»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette sier ikke noe om hva
Quisling på det tidspunktet visste eller eventuelt var innforstått med. Men det
viser fram «<i>det reelle maktforholdet mellom den tyske okkupasjonsmakten og den
norske ministerpresidenten</i>.» s.78-79<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> ***</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Ole Kolsrud har en grundig
artikkel om de norske eksilmyndighetene. Den tilføyer nyanser i grått til det
bilde Marte Michelet tegnet i sin bok. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Frode Færøy skriver om de
flyktningeruter som NKP opprettet. Arbeidet med å skjule eller ledsage
utenlandske partifeller utgjorde «<i>en prolog til senere motstandsarbeid. Gjennom
solidaritetsarbeidet på 1930-tallet ble det også etablert kontakter til aktører
utenfor kommunistenes egne rekker som skulle komme til å spille en sentral
rolle i å bistå jøder på flukt under krigen</i>.» <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Ingebjørg Aasta Erikstein-Midtbø
har en interessant gjennomgang av hvordan den mest militante antisemittismen
ytret seg i bladet Hirdmannen. Her er det snakk om den mest radikale form for
antisemittisme; en komplett sammensvergelsesteori der jøden inntar rollen som
sivilisasjonstrussel og hvor den pågående angrepskrigen tolkes som en global
skjebnekamp mot jødenes ødeleggende makt og en påtvungen og nødvendig måte å forsvare
alt en holder kjært mot en farlig ødelegger. Tittelen på hennes artikkel er et sitat: </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><i>Antisemittisme er selvforsvar – Vi forfølger ikke jødene, men forsvarer oss mot jødenes forfølgelse av vår rase og kultur</i></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">».</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigL2if3YQwdjI1vk-5qLEDjixFp6rD7xwenyXI4dWboNHmBMIM1KFK325-RJ16ySZZ05ZRRBMGgng760Og28pmGqFlt-na_ihgk9khLlXp11onoHukqkeSzjhPneoPtWiUpJlKYJs5ZVc/s1600/h.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="417" data-original-width="364" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigL2if3YQwdjI1vk-5qLEDjixFp6rD7xwenyXI4dWboNHmBMIM1KFK325-RJ16ySZZ05ZRRBMGgng760Og28pmGqFlt-na_ihgk9khLlXp11onoHukqkeSzjhPneoPtWiUpJlKYJs5ZVc/s320/h.JPG" width="279" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Ingjerd Veiden Brakstad
skriver om de illegale avisenes dekning av Holocaust. I motsetning det som er
fokus i brede historieverk og mye av den patriotiske minnekulturen i den første
tiden etter krigen, så var ikke dette et neglisjert tema. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«<i>Både
okkupasjonstidens illegale presse og etterkrigstidens presse skrev om hva norske
jøder hadde vært offer for under den tyske okkupasjonen</i>.» Men hvordan skrev de?
«<i>Å akseptere gjerningspersonenes forklaringer av voldens årsaker, samtidig som
man tar avstand fra den samme volden, er en utbredt tendens blant tilskuere til
folkemord, og vi finner den altså også i den illegale pressen, om enn kun unntaksvis</i>.» </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Men for det meste fordømmes jødehatet utvetydig og beskrives som vesensfremmed
for gode nordmenn og norsk kultur. Litt slik man i USA i dag bruker et begrep
som «<i>un-american</i>» for å brennmerke illiberale og rasistiske strømninger som alltid
har vært en del av amerikansk kultur.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Kjetil Braut Simonsens avsluttende artikkel om diskursen om jødene og antisemittismen etter 1945 får fram at dette
er en form for nasjonal hegemonistrid. Antisemittisme gikk fra å være et
oppheng hos mellomkrigstidens supernasjonalistiske knallpatrioter til å bli inkompatibelt
med det nye nasjonale vi, noe som tyskere og norske landssvikere drev med. Man
foretok en selektiv tradisjonsutvelgelse i den lange definisjonskampen om hva det
vil si å være ‘gode nordmenn’. Det stod ikke i motsetning til å konfrontere
antisemittiske fordommer i samtiden. Ved å knytte seg an til Wergeland-tradisjonen
kunne en våken anti-nazisme ta eierskap i det nasjonale domenet igjen. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Spesielt
kan dette observeres i avisen VG, som ble etablert som et forsøk på en ny start
for en høyrepresse hvis rykte overfor nazismen var en smule anstrengt. Arbeiderbladet
og Dagbladet – som NS i sin tid kalte «jødenes gråtekone i Akersgata» - fortsatte
der de slapp. Følgen var at antisemittiske holdninger ble forvist vekk fra det
offentlige rom, selv om de ikke dermed straks ble borte fra folks tenkemåte.
Tidlig i 50-årene viste en studie fra Institutt for samfunnsforsking at 44% av
et utvalg Oslo-borgere erklærte seg helt eller delvis enig i påstanden om at
det i høy grad var jødenes egen skyld at de var blitt forfulgt. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> ***</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hva kan historikere bidra med i kampen mot rasistiske stereotypier? Jeg tror deres rolle er beskjeden. En langt viktigere faktor er nok populærkulturens formidling av historiske eksempler, «mennesker som deg og meg» som
gjennom film og litteratur makter å krysse den mentale grensen mellom de
fremmede og sånne som oss, og trer fram som individuelle skjebner vi makter å identifisere oss
med. Men den dypere interesse for historie som en slik identifikasjon skaper gjør at også en bok som denne har en viktig rolle å spille. Den bidrar til kontekst,
nyanser og forståelse. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Tilgangen til fakta er nærmest uendelig i våre dager, og
mange sitter på en enorm leksikalsk kunnskap om 2. verdenskrig. <i style="font-weight: normal;">Forståelse</i> er
noe annet og mer. Det krever en vilje til refleksjon over ulike perspektiv. Vår moralske stillingtagen skjer i lys av rolig ettertanke, veldig forskjellig fra slik aktørene i datidens
hendelser var nødt til å velge, ad hoc og ut fra svært mangelfull informasjon. Forhåpentligvis
gjør en bok som denne oss bedre i stand til å forstå både disse fjerne år og
vår egen tid. Vår tid er en annen, men også den er forvirrende, full av raske moralske valg, uklare gjerningspersoner og tafatte bystanders. <span style="font-weight: normal;"> </span><span style="font-weight: normal;"> </span><span style="font-weight: normal;"> </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"></span><span style="mso-spacerun: yes;">* </span></span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Novick (2000-09-20). The Holocaust in American Life </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></div>
Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-54151995477492991922020-05-22T09:12:00.001-07:002020-06-11T03:52:10.554-07:00Vi flyktninger. Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor.<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Refleksjoner om å reise og å
bli værende, høre
til og å komme ut i verden. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br />Bygda man vokste opp i er
stadig tilbakevendende topos i litteraturen. Topos er et felt man henter sine eksempler
fra. En kan referere til det i ordets opprinnelige betydning, som <i>stedet</i> en kommer fra, men også i overført
betydning, som en innforstått referanse til noe allment; bygdedyret... dessa bønna...
små forhold... de som aldri kom seg ut og vekk... 'ja dere kjenner jo typen'.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPVnYC_zwnFJGCuUjIVZr9oLAq7rC5AeQdl2R-BaBdocTLp3X2jGLWIGIidSDuf2b2yJ4HHVTsP7O9ag8nGaG4AWGm2CEcPc92CM3v45xXBlrEy18VodkmTHV76voBkZytQB_gW_CKx_s/s1600/Skjermbilde.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPVnYC_zwnFJGCuUjIVZr9oLAq7rC5AeQdl2R-BaBdocTLp3X2jGLWIGIidSDuf2b2yJ4HHVTsP7O9ag8nGaG4AWGm2CEcPc92CM3v45xXBlrEy18VodkmTHV76voBkZytQB_gW_CKx_s/s1600/Skjermbilde.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="881" data-original-width="571" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPVnYC_zwnFJGCuUjIVZr9oLAq7rC5AeQdl2R-BaBdocTLp3X2jGLWIGIidSDuf2b2yJ4HHVTsP7O9ag8nGaG4AWGm2CEcPc92CM3v45xXBlrEy18VodkmTHV76voBkZytQB_gW_CKx_s/s400/Skjermbilde.JPG" width="257" /></a></span></span></div>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er ingen lett oppgave å
skulle </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">skrive noe nytt om et så fortersket tema, et tema der både rituelle klagesanger
og nostalgiske hulk legger seg som en hinne over betrakterens sanseapparat. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Og
det som en gang var skapt for å åpne øyne og ører på den som er mottakelig for
kunst, det som skulle gjøre ham eller henne enda varere for livets nyanser, det
blir liggende som et slør mellom tilskueren og verden.» skrev Magne Lindholm om mottakelsen av Alf Prøysens forfatterskap. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Bygda og dens innbyggere
blir til mytiske skikkelser med essensielle egenskaper, en får ikke øye på
menneskene der.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er i dette myteomspunne
bygdelandskapet at Bjørn Hatterud foretar sin </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: large;">sentimental journey</span></span><i style="font-family: georgia, "times new roman", serif; font-size: x-large;">. </i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">En
bilreise rundt Mjøsa danner rammen i fortellingen, og vi som får bli med i dette litterære baksetet får servert en interessant blanding av bygdesosiologi,
barndomsminner og refleksjoner om hvilke mekanismer som har skapt den
dramatiske forandringen en observerer. Perspektivet tar utgangspunkt i det
personlig opplevde, lokale og selvbiografiske. Fortelleren er </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><b>situert</b></span><i style="font-family: georgia, "times new roman", serif; font-size: x-large;">, </i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">han kommer fra en bestemt tid
og et lokalt sted. Men det er nettopp denne reflekterte bevisstheten om at ens
eget perspektiv med nødvendighet er farget, ufullstendig og begrenset, som styrker forfatterstemmens autoritet. Her gjøres ingen forsøk på å etablere seg selv som en nøytral
og objektiv tilskuer. «En livsreise», lyder undertittelen, og boka er full av anekdoter
fra levd liv. Men den blir ingen privat mimrebok. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">For samtidig baler forfatteren
med å forstå strukturer og mekanismer som er allmenne og pregende for hele
generasjoner i mange land: Det store globale oppbruddet fra livet på landsbygda,
dette forunderlige sted som </span>ingen forlater før han har fått
merker av det. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Men også det kulturelle oppbruddet fra strengt håndhevede regler
for akseptabel oppførsel. Folk på min alder husker gjerne slikt med et slags
vantro grøss. Tenk at slik var det den gangen. Dette mentale oppbruddet fra en tett og konform kultur har i
stort monn også skjedd på bygdene, selv om det er mange i byen som ikke har
fått det med seg. Men Bjørn Hatterud unngår den ahistoriske essensialiseringen: </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Eg innser at bygda eg en gang budde i, ikkje er der
lenger. Landskapet er som det var, mange av husa er der, ein god del av folka
til og med. Men likevel er ikkje plassen den same, for tida er ei anna.
Funksjonar har blitt borte, levemåtar i bygda ber preg av at område i verda
glir over i kvarandre. Folk reiser, dei pratar på Facebook, folk flyttar meir
på seg, plassen sit mindre hardt i folk.» <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette blir de tema
forfatteren angriper fra ulike innfallsvinkler: Hvorfor var det å dra vekk slik
et eksistensielt viktig valg for så mange? Forfatterens egne erfaringer – mer utdypet i
<a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2018/10/om-falle-mellom-samtlige-stoler-reise.html" target="_blank">debutboken</a> – gir enda en mosaikk til det store bildet som så mange har gitt sitt
besyv med i. Av plasshensyn lar jeg det temaet i forfatterskapet ligge her. Jeg
har skrevet om det <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2013/12/om-snobbethet-folkelig-kultur-dannelse.html" target="_blank">tidligere</a>. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Men like maktpåliggende blir det for Hatterud å
forklare sine urbane lesere følgende mysterium: hvorfor valgte noen å bli? Hvordan
forklare det som noe annet enn en konsekvens av at bygda har gjort en til en sjelelig
krøpling med et dalsøkks klaustrofobisk smale horisont, eller som en følge av dine manglende intellektuelle evner som gjorde at du ikke hadde noe valg. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhusKlx8bszNQi3QHEFCdmfl2ord-ROfiNky_zeFeEzOss-DKzMBNRPHmKy-apr4F_JvQPvL8yl1DXkwBvbox-mYkuZvHdPQb4tg3W5yY1wVMLjAwqswv0L8kFHlkxeZUBgyR8t1zCJZFg/s1600/rp.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="194" data-original-width="350" height="221" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhusKlx8bszNQi3QHEFCdmfl2ord-ROfiNky_zeFeEzOss-DKzMBNRPHmKy-apr4F_JvQPvL8yl1DXkwBvbox-mYkuZvHdPQb4tg3W5yY1wVMLjAwqswv0L8kFHlkxeZUBgyR8t1zCJZFg/s400/rp.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hatterud kan minne litt om Ottar
Brox når han forklarer rasjonalet bak hvordan livet på bygda framstår som et alternativ for dugelige arbeidsfolk med praktisk intelligens. Folk på mjøsbygdene kunne etter krigen jobbe seg
opp og fram på de mange industriarbeidsplassene. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Det låg ei synleg og mogleg framtid i kroppsarbeid.
Gradvis vart løn, status og arbeidsoppgåver betre for kvart år, om ein stod på.
Samstundes lokka kompisar og kollegaer, pengar og opplevingar, nær der ein voks
opp. Alt dette utan å flytte nokon plass, utan studielån eller anna styr. Då
freista denne pakka meir enn utdanning i årevis, borte frå venner og langt
heimanfrå, berre for å klatre til eit liv ein visste lite om.</span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">»</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hvis prisen for den sosiale mobiliteten må betales i form av et kulturelt utenforskap – å bli en fremmed for både dem du forlot og det nye sosiale lag du aldri riktig ble en del av – da er det hele kanskje ikke møyen verd, selv om det ellers ikke skulle stå på interesse eller evner og anlegg? Kanskje er det en delforklaring på hvorfor vi fortsatt ser et slikt sammenfall mellom foreldres sosiale bakgrunn og deres barns valg av utdanningsløp og yrke.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Så forsvann
det meste av industrien frå 1980-åra og utover, og med det rakna heile dette
systemet med arbeid, sosial klatring, påskjønning, status og gradvis betring av
sjølvbildet. Etablerte tenkjemåtar om kva som var fornuftig og trygt, vart
angripne, verdiar som hadde gått i arv om hardt arbeid og sosial betring, vart
verdilause. Framtidshåp og vegar til sosial klatring vart borte. Det er på
denne bakgrunnen av arbeidsløyse, avmakt, tapt ære og usikker framtid ein må
sjå framveksten av rasisme i Brumunddal i slutten av 1980-åra. Dei åra då
Brumunddal vart samanlikna med Twin Peaks.»</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">Men Bjørn nøyer seg ikkje med å forklare </span><span style="font-weight: normal;">leseren at en ikke nødvendigvis er teit selv om en
ble boende i bygda en vokste opp i. Han gjør seg også flid med å vise hvor teit
og preget av sin vesle sosiale boble de tilreisende fra områder vest for Akerselva kan
ta seg ut, sett med blikket til lokalbefolkningen på Sjusjøen. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Det er en
velopplagt rant, ensidig, usaklig, og så full av indignasjon at den truer med å
sprenge blodkar. Den viser et lett karikert bilde av en tankeløs oppvisning av materiell
og symbolsk makt, og hvor konformt, monokulturelt og uvitende også dette sjiktet
kan framstå. Nesten som om det var deres tur å bli til pappfigurer i en roman fra livet på bygda. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Jeg ser for meg et møte mellom forfatteren og en smilende og veltrent skiturist som pludrer
vennlig til det hun tror er en totning og forteller at «det er et deilig sted
dere har her». Og noen linjer fra Jørgen Norheims roman «Liten svein i bærskog ut» beskriver dette forestilte kulturkrasjet: <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">«Det er eit slitsamt arbeid både for kjensler og intellekt
å måtte finne seg sjølv i stadig kamp mot ei overmakt, til og med mot ei
overmakt som ofte ikkje erkjenner at ho er ei makt. Den som må gå ein så
tungvint veg for å finne seg sjølv, vil alltid få brodd mot dei mange og dei
mektige.(..)Majoriteten manglar dette drivet til å orientere seg utover sitt
eige, ettersom dei får stetta alle sine behov innanfor gruppa. Er det kanskje
difor målfolk millom sine bakkar og berg, med sitt lass av kunnskapar, er så
sære og vanskelege å vera i lag med, alltid klare med hoven, medan fruene i
hovudstaden er joviale, verdsvante og kunnskapslause?»</span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Hatterud er i støtet. Han
vil ikke bare ha rettferd for tapere og andre bygdefolk, han går til motangrep
så det synger. En humoristisk, men alvorlig ment vri på det sosiologiske
begrepet <i>klassemarkør:</i></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Spør du meg, er det å like Ole Ivars eit teikn på klasse.»
<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Og han siterer utførlig fra
en av tekstene deres som handler om bedrevitere</span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">, kulturelle smaksdommere,
rikmenn og mørkemenn. Og til «alle som stikk nasan i været</span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">» lyder beskjeden:</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">du er et menneske du som je».</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Og det er jo så. Arroganse
er ikke bare ubehagelig, den er farlig. Men det kan fort bli ganske selvgratulerende
den andre veien også, men på et aggressivt insisterende vis. Fordi en selv
aldri fikk taket på den avslappede selvsikkerheten som virker så provoserende. Den
krenkede indignasjonen til folk som reagerer allergisk overfor det de opplever som
sosial forakt fra ‘dom fine’ (eller de hvite middelaldrende menn - fyll inn din
yndlingsaversjon); mye av dette framstår som ganske angstbitersk og sørgelig
uinteressert i de menneskene som man er overbevist om at betrakter en som <i>deplorable. </i></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det kan fort tippe over i en gruppetenkning som tillegger
folk kollektive egenskaper fordi man er hvit og født i Bærum. Og som samler på keitete
uttrykk for interesse som om de med nødvendighet var uttrykk for nedlatenhet
eller forakt. Eller som tolker 'smale' kulturelle interesser som uttrykk for at man tror man er bedre enn andre. Og som mener at fordi en selv tilhører ‘vanlige folk’, så er det
ens gode rett å tillegge de som man har definert ut av denne gruppa noen generelle negative
egenskaper og hensikter. Mange snakker om folk fra Bærum på samme måte som man
snakket om <i>tyskersvina </i>etter krigen. Alle
hersketeknikker er tillatt i den gode strid mot de herskende. En nekter å se at
slike sosiale maktrelasjoner kan skifte avhengig av kontekst. Og at <i>en selv</i> i noen sammenhenger
tilhører majoriteten og er den som utøver definisjonsmakt og gir sterke normative
føringer. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">Forstå meg rett. </span><span style="font-weight: normal;">Jeg
har vært bonde store deler av mitt liv og har svart belte i kulturkrasj. Det er
aldri vanskelig å finne erfaringer som bekrefter ens fordommer. Snobbethet og sosial forakt finnes. Poenget er ikke at det ikke er sant. Men det
er en halv sannhet, lett anvendbar for <i>de
grusomme forenklere. </i></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Dette får være min rant og avsporing fra boka som jeg fikk
lyst å skrive om. Lysten den gir til å kommentere og gå i dialog med
forfatteren er et kvalitetsstempel ved en bok. Hatterud framstår som en intelligent
samtalepartner. For boka har mange gode observasjoner og betraktninger som
egger til refleksjon og det som kanskje framstår som motsigelser. Jeg vil
heller si supplerende perspektiv. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">For å forstå en bygd og en tidsepoke er ikke
gjort i en håndvending, det er en oppgave som krever mange. En bygd er et helt
univers, den har alle dyrene i arken. Men Bjørn Hatteruds «Mjøsa rundt med mor –
en livsreise» er et godt sted å begynne. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-46019582394204843342020-03-01T08:06:00.002-08:002021-03-21T08:55:07.238-07:00Anders Johansen - «Komme til orde»<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Den kompetente elite og de ukyndige masser.</span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS20ywAu2mBHBUVmqcjMecY6Xv2apF52Tgm8nU3nNYjxUOQM8OU1hNGyp3PuAW9Q5dYBdiQm5U0zgJE_tx4MqGudTSvwVseVVhBCZUYSj_fqc9e6bLMgumDs0tIw6DHSe0ymjV4ZA0u-k/s1600/Folkem%25C3%25B8te.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="826" data-original-width="1163" height="283" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS20ywAu2mBHBUVmqcjMecY6Xv2apF52Tgm8nU3nNYjxUOQM8OU1hNGyp3PuAW9Q5dYBdiQm5U0zgJE_tx4MqGudTSvwVseVVhBCZUYSj_fqc9e6bLMgumDs0tIw6DHSe0ymjV4ZA0u-k/s400/Folkem%25C3%25B8te.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Eidsvollsmennene var slett
ikke tilhengere av folkestyre. Det er tull at vi fikk demokrati i 1814. Det var
bare seks til sju prosent av den samla befolkninga som hadde stemmerett, og de
som hadde det var stort sett tause. Det var ikke demokrati etter vår mening og
ikke etter deres mening heller. Demokrati var et skjellsord, og betydde et
pøbelvelde som ville føre i ulykken.</span><br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette er eksempel på påstander
om fortiden som kludrer til den store nasjonale fortellingen vi vokste opp med.
Og slik går det ofte når forestillinger fra en nasjonal minnekultur blir
konfrontert med historikerens granskning av kilder. Der hvor minnekulturen opprettholder
et forestilt fellesskap, en fortelling om et «oss» gjennom tidene, med helter
og skurker som vi kan identifisere oss med og «oversette» til dagens situasjon, der vil historikerens fremstilling – hvis den er etterrettelig – konfrontere oss
med <i style="mso-bidi-font-style: normal;">en annen</i> tid enn vår egen, hvor man
forstod og talte om verden annerledes enn oss. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1OFhPnLMxg3E1Dfpm9GQRru7dV7xzZpb9S73tNlPxRtozcltZUPL_438oKV2wkRjxuEormWij3UrBnBw2bMInHj-QTpPNBwp0WsZDtnezCY1w_Hwe1FrbnGn1AhWGX_C4MOQ0CHgYAwk/s1600/komme+til+orde.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="903" data-original-width="1600" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1OFhPnLMxg3E1Dfpm9GQRru7dV7xzZpb9S73tNlPxRtozcltZUPL_438oKV2wkRjxuEormWij3UrBnBw2bMInHj-QTpPNBwp0WsZDtnezCY1w_Hwe1FrbnGn1AhWGX_C4MOQ0CHgYAwk/s400/komme+til+orde.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Det er dette som gjør Anders
Johansens reise gjennom politisk kommunikasjon fra 1814 til 1913 til en viktig
hendelse i norsk sakprosa: Han makter ofte å trenge igjennom og gjøre levende og
begripelig tekster fra fortiden som i utgangspunktet ofte virker totalt </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="font-weight: normal; mso-ansi-language: EN-GB;">outlandish </span></i><span style="font-weight: normal;">for
dagens nordmenn<i style="mso-bidi-font-style: normal;">, </i>for å uttrykke seg litt
utenlandsk. Et uoversettelig eksempel er derimot bokens utdrag av Wergelands berømte tale ved
Krohgstøtten den 17. mai 1833. Å skulle gjengi meningsinnholdet i denne verbale
varmluftballongen er umulig. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Men ellers fungerer Johansens formidlingskunst godt
gjennom ordforklaringer og oversettelser, og fremfor alt ved å forklare ideene og
forestillingene som var innforstått hos den krets som kommer til orde. Johansen
gir kompetente og kortfattede riss av en rekke historiske hendelser som det er
skrevet mye om fra før. Det originale og vellykkede ved denne bokas fortellergrep,
det som gjør det naturlig å gi den samme vekt som Rune Slagstads «De nasjonale
strateger», er det mentalitetshistoriske perspektivet. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Johansen fremhever i større
grad enn Slagstad det elitistiske og uttalt antidemokratiske ved det
professorstyre som preget de første tiår etter 1814. </span><span style="font-weight: normal;">Hvordan forstår og rettferdiggjør man ekstreme klasseskiller og
egne privilegier og rett og plikt til å bestemme. De herskende tanker ofte de
herskendes tanker, men nettopp det gjør det interessant å forsøke å forstå deres tenkemåte og mentalitet. F</span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">ordi Johansen er så fortrolig med datidens repertoar av tanker og forestillinger, inklusive hva som var «</span><span lang="DE" style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">unvorstellbar</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">» og anstøtelig, så gjør han også elitens tale litt mer begripelig.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><b>Kampen om å komme til orde.</b><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Men i hele denne 889 sider
lange odysseen fra 1814 til 1913 møter vi for en stor del de grupper som nettopp anfektet
elitenes monopol på å styre, deres retoriske hegemoni og definisjonsmakt av hvordan
verden ser ut og hva som er viktig og representativt. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Fortellergrepet gjennom
boka minner om historikeren Halvdan Kohts perspektiv: Stadig nye grupper gjør
krav på, og oppnår gjennom organisering og kamp, anerkjennelse og politisk makt. De blir
en del av et demokratisk fellesskap som inkluderer en voksende andel av folket.
Et annet poeng er at elitens forestillinger om verdien av folkeopplysning av de
udannede masser i praksis undergrov deres egen maktposisjon og radikaliserte
motstanden mot the establishment. Fra ca. 1850 av vokste sivilsamfunnet fram i form av et utall av lag og foreninger. Og denne «raa» og inkompetente «plebsen», som etter hvert trente opp og fant
sin stemme gjennom foreningslivets demokratiske praksis, reagerte ikke med
passiv takknemlighet overfor de styrende; i stedet ville de ha et ord med i laget og artikulere sine egne interesser gjennom sitt eget språk. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Istedenfor et storting bestående
av «de beste menn» fra et smalt sjikt av befolkningen som gjennom dannet debatt og individuelle overveielser
skulle utarbeide en nasjonal konsensus, ble freden etter hvert forstyrret av offentlige
massemønstringer og folketalere som oppildnet «de ukyndige masser» rundt
enkeltsaker. Det ble organisering av interessegrupper, et partivesen med
fastlagte forpliktende program, samt en masse bønder valgt inn på tinget. Disse forholdt seg lenge stort sett tause, utmanøvrert av en språklig etikette de ikke kjente eller behersket. Forfatteren skildrer
denne utviklingen i retning av skolering til demokratisk deltakelse og
opparbeidelse av en egen stemme og språk – til forskrekkelse for de gamle
eliter som ofte fryktet pøbelveldets og inkompetansens overtakelse av
politikken. En kunne gjerne idealisere bonden i høystemt nasjonal svada, men det var da slett ikke meningen å la simple bønder styre landet. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCxgwce1IlstzBTvR_GJUtGboFT48AiHhfaq6lT7W1AJh7eZqYEgKLUXwcNJWxcBTNise_KZoFJeSWid5JWXYes7JWolNJUmt232ehj13fh8zLpbkCfv8izknBKz6-93Ojj37At-J-jhU/s1600/Anders+J..JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="401" data-original-width="287" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCxgwce1IlstzBTvR_GJUtGboFT48AiHhfaq6lT7W1AJh7eZqYEgKLUXwcNJWxcBTNise_KZoFJeSWid5JWXYes7JWolNJUmt232ehj13fh8zLpbkCfv8izknBKz6-93Ojj37At-J-jhU/s320/Anders+J..JPG" width="229" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Anders Johansen</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Johansen beskriver en
historiens list som lar massekommunikasjonen og mobiliseringen av stadig større
deler av befolkningen i første omgang føre til polarisering og konflikt, men
samtidig bidro til demokratisk deltakelse og derigjennom kontakt og
samhandling mellom parter som tidligere hadde levd totalt avsondret fra
hverandre. Dette bidro til et samfunnslim på tvers av gruppene og en lojalitet
overfor liberale demokratiske spilleregler. Og det var det at en fikk komme til
orde (</span><i style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: x-large;"><span lang="DE">mitreden können</span></i><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">, som tyskerne sier) i den offentlige samtalen som i
sin tur forhindret revolusjonær vold og - som svar på dette - reaksjonens tilbakekallelse av borgerrettighetene. Men det radikaliserte
og skjerpet samtidig de politiske krav nedenfra. Det hele blir en suksesshistorie, og
det som framstår som moralen i stykket er at elitens frykt for massepolitikk
var ubegrunnet og et skalkeskjul for å beholde egne </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">privilegier</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">. Og at veien til
et større og mer samlende politisk fellesskap går gjennom åpen konflikt og
agitatorisk konfrontasjon. Dette er en tolkning i tråd med den Stein Rokkan fremførte for 60 år siden. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette kan nok sies å være
tilfellet for det land og den periode som skildres. Men er det en innsikt som
er generaliserbar, eller finnes det eksempler som peker i motsatt retning? Johansen
nevner Hitler så vidt, men bare som eksempel på en billig utnyttelse av
historien fra folk med «eliteskepsis til massedemokratiet» og «white trash», og uten
å egentlig drøfte de mørkere potensial som ligger i massepolitikk, propaganda
og mobilisering av moralsk panikk. I etterpåklokskapens lys ser vi at forestillingen
om å «temme» Hitler ved å ramme ham inn den parlamentariske normaliteten ikke ble
noen suksess, i motsetning til det som skjedde med den revolusjonære
arbeiderbevegelsen i Norge. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Mange på høyre og venstresidens
ytterkanter synes å være enige om et historiesyn som oppfatter retorikk og
ideer som kakepynt på det det egentlig handler om. En oppfatter kampen om
materielle interesser som sakens kjerne, og ifølge historikeren Jens Arup Seip
gjelder det å avkle politikerne deres retoriske pynt slik at denne nakne kampen
om interessene trer fram. Anders Johansen kommer fra en politisk bakgrunn som
er maktkritisk i denne tradisjonen. Men han har samtidig et dybdesyn som ikke
«oversetter» alle ytringer og organisasjoner til aggregert egeninteresse, men
faktisk også makter å ta inn over seg at mennesker kan ha andre motiv for sin kamp,
at de sier det de tror og tror det de sier, også når deres forståelse kan stå i
direkte motsetning til deres egne materielle interesser. Det handler ofte mest om å
bli respektert, å kunne «snakke i øyenhøyde».</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Sansen for at den retning
historien tar kan ha mange sammensatte årsaker og motiv kommer fram i beskrivelsen
av Kautokeinoopprøret og fremveksten av lekmannskristendommens lag og
foreninger. Johansen er vel bevandret i bibelen, og siterer forklarende fra de
steder talerne alluderer til, fra bibeloversettelsen av 1930.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hva er det som gjør at vi
på tross av alle forskjeller ofte kan identifisere oss og sympatisere med mange
av dem som i denne fremstillingen forsøker å tre ut av de stummes leir og komme
til orde i sin egen samtid?<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.25pt;">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hvordan
gjør rede for kraften i den moralske indignasjonen? spør jeg da. Er politikk i bunn
og grunn interessekamp – eller kamp om anerkjennelse? Dreier det seg om
fordeling av materielle verdier eller om fordeling av tegn på ringeakt og
respekt? Dreier det seg om velstand eller verdighet? Kan disse tingene
meningsfullt skilles fra hverandre?<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.25pt;">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">De henger vel ofte sammen,
men ikke alltid. Og fremstillingen av disse gruppenes tankeverden er såpass
inngående at det kreves en intens buktalerkunst for å få det til at dette blir en
lang og sammenhengende felles kamp av progressive folkelige krefter mot makta,
slik mye <i style="mso-bidi-font-style: normal;">left leaning</i>
historieskriving har hatt for vane. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Kontinuiteten
betones ved at makten alltid ikler egne privilegier vakre retoriske gevanter,
og at forakten for dem som ikke kan kodene er dårlig skjult. Vel an. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Snobbethet er ingen uskyldig sak, oversatt til
politikk er den alltid farlig. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKdRoPviSfGwiHKZvpXyWa6QjKPhyoOZmZVbvaRheC28jZ-VbgqmmZgKZCFwBPX13p5W_D4YPuMjc6rapjlPjSXS8cwAn5zHxqu8TU9QEJDptEqfzbMv4da0vI5vW8jFkoYuPQD4ARtPY/s1600/Redeverbot.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="204" data-original-width="146" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKdRoPviSfGwiHKZvpXyWa6QjKPhyoOZmZVbvaRheC28jZ-VbgqmmZgKZCFwBPX13p5W_D4YPuMjc6rapjlPjSXS8cwAn5zHxqu8TU9QEJDptEqfzbMv4da0vI5vW8jFkoYuPQD4ARtPY/s320/Redeverbot.JPG" width="228" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><b><span style="font-size: small;">Adolf H.- nok en kneblet folketaler.</span><span style="font-size: 12.8px;"> </span></b></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Men jeg savner den skolerte
retorikeren Johansens analyse av dagens bruk av <i style="mso-bidi-font-style: normal;">indignatio </i>som retorisk virkemiddel. Er det noe dagens høyrepopulister
spiller på, så er det følelsen av å bli sett ned på av de fine. Det samme <i style="mso-bidi-font-style: normal;">ressentiment</i>, det avmektige raseri mot fiffen,
de politisk korrekte, der folketaleren taler på vegne av de krenkede
og oversette folk flest, det <i style="mso-bidi-font-style: normal;">egentlige</i>
folket hvis tålmodighet er slutt og som nå krever handling – det er også et
slags maktspråk som fortjener en kritisk tilnærming. Dette er en retorisk figur
som er velkjent fra nazismens selvstilisering og fra maoistisk retorikk, og denne
gamle suppen varmes opp i mer eller mindre fortynnet form <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2020/02/hocke-nsker-borgerkrig.html">i dag
også</a>. Johansen gir knapt noen tekstutdrag fra de mer rabiate sidene ved
norsk målstrev og bondebevegelse, fra de reaksjonære, <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2017/03/dagens-anti-intellektuelle-trumpister.html" target="_blank">anti-intellektuelle</a>, illiberale
og fremmedfiendtlige trekk som også var en del av bildet, og fortsatt er det. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Derimot er boken rik på talende eksempler på hvordan dumhet og brutalitet utmerket lar seg forene med dannelse,
talegaver og møblerte hjem. Av alle former for dumhet er arroganse den verste,
for å sitere høyremannen Georg Apenes. (Dette er ingen nyoppdagelse for meg,
jeg opplevde kulturkrigen om EU-avstemmingen i 94. <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2011/03/en-bitter-smak-av-aske.html">Slik</a>
var tonen den gang.) </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="font-weight: normal;">Medborgerskap og representasjon bidrar som regel til å
sivilisere tonen i grupper hvor frustrasjonen ellers oftest finner utløp i tilbaketrekking eller vold. Ytringsfrihet og stemmerett er nødvendige, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">men ikke tilstrekkelige, </i>vilkår for å
bli hørt og respektert. Det tok et århundre før bønder, husmenn, arbeidere og
til sist kvinnene fikk delta. Og hvis jeg skal anbefale bare to bøker til å
forstå nyere norsk historie, så ville jeg valgt Rune Slagstads «De nasjonale
strateger», og Anders Johansens «Komme til orde – politisk kommunikasjon 1814-1913».
Begge er djerve og perspektivrike forsøk på å «tenke med historien». Fremstillingen
er kortfattet og presis, og gir mange impulser til refleksjon. Det er formidlingskunst av beste merke. Anders Johansens
bok er en stor begivenhet i landets intellektuelle historie. Den fortjener all
oppmerksomhet den kan få. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span style="color: #1d1d1b; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span> <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-26477534031812783302020-02-06T08:17:00.000-08:002023-12-18T14:13:45.570-08:00Höcke ønsker borgerkrig.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyIS8XboFrlB9qEeOKbKApOJLMf_Zrkw-RSxXcsW1o-A4Ds0DkhiUMDLdXl9aogMyUZA9oY5ziGe8wiEIpEWB2hXkYjLmsOpEm4HcbLpA3yKWZVejYKrbvcedLHG1LIAhYL7gebrxFu4E/s1600/H%25C3%25B6cke.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyIS8XboFrlB9qEeOKbKApOJLMf_Zrkw-RSxXcsW1o-A4Ds0DkhiUMDLdXl9aogMyUZA9oY5ziGe8wiEIpEWB2hXkYjLmsOpEm4HcbLpA3yKWZVejYKrbvcedLHG1LIAhYL7gebrxFu4E/s400/H%25C3%25B6cke.JPG" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; text-align: start;"><span style="font-size: small;">Björn Höcke</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /><br />av <a href="https://de.wikipedia.org/wiki/Hajo_Funke">Hajo Funke</a>. <br /><br />Oversatt fra <a href="https://www.zeit.de/politik/deutschland/2019-10/rechtsextremismus-bjoern-hoecke-afd-fluegel-rechte-gewalt-faschismus/komplettansicht">Die Zeit,24. oktober 2019</a><br /><br /><br />For litt over et år siden, 1.september 2018, gjorde for første gang et parti som er representert i den tyske Bundestag felles sak med høyreekstreme og voldelige hooligans. Den gang opptrådte AfD-politikeren Björn Höcke og Andreas Kalbitz ved en «sørgemarsj» for Daniel H., som ble knivdrept av en asylsøker. Umiddelbart etterpå ble terrorgruppen Vereinigung Revolution Chemnitz dannet. De skal september 2018 har angrepet mennesker som de formodet var innvandrere, og i tillegg planlagt et attentat i Berlin under Tag der Deutschen Einheit. <br /><br />Den 2. juni 2019 ble det førte politiske mord fra ytre høyre begått: en kjent høyreekstremist skjøt regjeringspresidenten i Kassel, Walter Lübcke. <br /><br />Den 9. oktober ville en attentatmann fra Halle skyte medlemmene i den jødiske synagoge der. Da dette ikke lyktes ham, skjøt og drepte han to tilfeldige på gaten, og sier nå at han «traff de feile» folkene. Hans angrep på synagogen på jødenes viktigste høytidsdag har rystet det jødiske etterkrigssamfunn som aldri tidligere siden 1945. Hadde ikke døren til synagogen holdt stand, ville ingen ting være som før 9. oktober 2019. <br /><br />Våre sikkerhetsmyndigheter er imidlertid merkbart rystet, stillet overfor disse hendelsene. Kan de fortsatt sørge for tilstrekkelig sikkerhet? Og nesten tre fjerdedeler av den tyske befolkning gjør høyresidens agitatorer fra AfD medansvarlig for denne utviklingen. Jeg vil si: med rette. Dette gjelder i aller fremste rekke for Bjørn Höcke, blant AfD fremste kandidater ved landdagsvalget i Thüringen 27.10.2019, og den fløyen av partiet som han leder. Man behøver bare ta hans retorikk i nærmere øyensyn. <br /><br /><b> «Veltemperert grusomhet» - Björn Höckes program. </b><br /><br />I sin bok "Nie zweimal in denselben Fluss", som ble utgitt 2018, forsverger Höcke det tyske folks «død gjennom befolkningsutskiftning», og dermed den sentrale sammensvergelsesteorien hos Götz Kubitschek og de identitære i det nye høyre. Som et sentralt mål for sitt parti krever Höcke Tysklands renselse for «kulturfremmede» mennesker. Til denne kategorien defineres i all enkelhet asiater og afrikanere. Höcke skriver: «Ved siden av å beskytte våre nasjonale og europeiske yttergrenser vil det bli nødvendig med et stort anlagt re-emigrasjonsprosjekt». Han ønsker altså å utvise millioner av borgere fra landet. <br /><br />Dette «re-emigrasjonsprosjektet», skriver Höcke, er neppe gjennomførbart uten bruk av vold: «I den overgangsfasen vi håper på» (her menes åpenbart at AfD kommer makten) «vil vi måtte gå gjennom en hard tid. For desto lengre en pasient vegrer seg mot den nødvendige operasjon, desto hardere vil de nødvendige inngrep måtte bli, når intet annet hjelper.» Og videre: «Først og fremst vil et nytt politisk førerskap måtte utholde store moralske spenninger: Det er forpliktet på den innfødte befolknings interesser, og må etter all sannsynlighet gripe til tiltak som går mot deres egentlige moralske følelser.» Man vil – slik formulerer Höcke seg bokstavelig – «ikke komme utenom en politikk av ‘veltemperert grusomhet’, er jeg redd. Eksistenstruende kriser krever uvanlige handlinger. Ansvaret for dette bærer de som gjorde disse tiltakene nødvendige gjennom sin forferdelige politikk.» (side 254 ff.) <br /><br />Höcke forklarte allerede i 2014 hva han mente ved å sitere Friedrich Hegel: «Legemsdeler infisert med koldbrann lar seg ikke kurere med lavendelvann». Hans regjering er fullstendig og utelukkende forpliktet overfor den ‘innfødte’, altså den etnisk tyske befolkningen. Det dreier seg om en forestilling om etnisk homogenitet som, betont av Bundesamt für Verfassungsshutz overfor denne fløyen av AfD, er forfatningsstridig og rasistisk. Höcke vil om nødvendig realisere dette verdensbildet med grusomhet. Skulle hans parti komme til å regjere i Thüringen vil det bety at man følger den parole som Alexander Gauland ropte ut etter Bundestagsvalget i 2017: «Vi kommer til å jage dem.» <br /><br /><b>De «ikke frivillige» tyskerne. </b><br /><br />I sin bok fastslår Höcke også at vi «dessverre vil miste noen deler av befolkningen som er for veike eller ikke frivillig vil delta». Han forestiller seg en «årelating». De tyskere som ikke deler hans politiske mål vil bli utestengt fra hans Tyskland. Han går inn for en renselse av Tyskland. Med en «kraftig feiekost» skulle en «fast hånd» og en «tuktemester» «gjøre rent i grisehuset». <br /><br /><b>Allerede i Weimarrepublikken ble språk omsatt til vold. </b><br /><br />For øyeblikket befinner vi oss i følge Höcke i demokratiets «siste degenerasjonsstadium», et såkalt oklokrati, et pøbelherredømme. Tyskland er ødelagt og dømt til undergang gjennom det «multikulturelle storprosjekt», og den nåværende liberale forfatningen er en «frihetsfiendtlig maktstruktur». Denne «fatale utviklingen» ønsker Höcke etter eget utsagn å stoppe. For øvrig er det nødvendig med en ny Karl Martell (Europas forsvarer mot islam for 1200 år siden) og en ny (militær) gjenerobring, bort fra vår «tapersposisjon», for å redde Europa. <br /><br />Konsekvent nok benytter Höcke et sitat fra Machiavelli som svar på spørsmålet om et folk kan dra seg selv opp fra sumpen: En «mann av dyd» kan «som den eneste innehaver av statsmakten atter bringe orden i et dysfunksjonelt samfunn» (s.286) <br /><br />Hvis vi tolker Höcke ut fra det han selv sier, så dreier det seg for ham ikke bare om en etnisk, men også en politisk «rengjøring», og om å benytte statlig vold overfor en tilfeldig definert fiende. Han antyder også gjennom dette språket en fremtidig kamp mellom dem som tenker annerledes og hans egne tilhengere, han ønsker åpenbart en borgerkrig i Tysklands byer og småsteder. Det er en strategi for oppbygging og frislipp av vrede og vold. <br /><b><br />Minner om Weimar. </b><br /><br />Ord kan føre til vold. Vi vet fra krisene i den tidlige Weimar-republikken hvilken vold språket kan bære i seg når det retter seg programmatisk mot «de andre». For nøyaktig hundre år siden [1919], lenge før Mein Kampf ble forfattet, hadde den politiske agitatoren i et brev til Adolf Gemlich definert sitt programmatiske mål for en antijødisk politikk: På kort sikt må jødene fratas sine borgerrettigheter. «Men det endelige mål må være den uomstøtelige fjerningen av alle jøder.» (Se Saul Friedländer: Das Dritte Reich und die Juden, Bd. I, 2006: 86) <br /><br />Det er omstridt hvorvidt fascismens epoke er egnet til å beskrive denne fløyen av AfD. Vi oppfatter med begrepet fascisme en mytisk nasjonsforståelse som en massebevegelse ønsker å gjennomføre ved hjelp av alle midler – også med bruk av vold, og dermed utenfor demokratiet og rettsstatens metoder – og som for å oppnå dette griper til henholdsvis autoritære og totalitære strategier (førerprinsippet). En slik oppfatning deler – dokumentert gjennom hans egne ord – Björn Höcke. <br /><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdKU3zFw__YFGe7Zn4Z1xmMaWJZ2ynfqclhCP8Kd3Fa-LrifF0zwoKH2HMUl-6UlTwsPiXZ6ZNFfWwdpKsFqYR_4yNFYChBY9RWzyvGMKIps8bH9rM0MPQbKADleiWp3sEtYQ9HskrS2I/s1600/Hajo.JPG"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdKU3zFw__YFGe7Zn4Z1xmMaWJZ2ynfqclhCP8Kd3Fa-LrifF0zwoKH2HMUl-6UlTwsPiXZ6ZNFfWwdpKsFqYR_4yNFYChBY9RWzyvGMKIps8bH9rM0MPQbKADleiWp3sEtYQ9HskrS2I/s1600/Hajo.JPG" /></a><br /><br />Hajo Funke, født 1944, forsker på høyreekstremisme. Underviste fram til 2010 ved Institutt for Politisk Vitenskap ved Freie Universität, Berlin. </span>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-7138940985609551682019-11-10T03:58:00.000-08:002019-11-10T17:20:08.208-08:00To my loved ones<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwv7XH4elomiJqqXwnme4Y6fC9MlCk_4UopEikWPaDiLTVwdYmY9sT9HHz7nTlLL9yOJza0VEsVz4D4PgSYMq-AX7vUeDg4C2SIhjrxBFzYBpFtX4E0DC4eU1SFb_ZE_tbiWnOXF4GH3U/s1600/Alexanders+bilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwv7XH4elomiJqqXwnme4Y6fC9MlCk_4UopEikWPaDiLTVwdYmY9sT9HHz7nTlLL9yOJza0VEsVz4D4PgSYMq-AX7vUeDg4C2SIhjrxBFzYBpFtX4E0DC4eU1SFb_ZE_tbiWnOXF4GH3U/s640/Alexanders+bilde.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: Alexander Solvang</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette synes jeg var et passende bilde å se på mens du hører på <a href="https://soundcloud.com/ivar-bakke-1/to-my-loved-ones">denne sangen</a>. Eller denne sangen synes jeg var passe å lytte til mens du ser på dette bildet. Noe sånt. Jeg spiller gitar og har lagt på noen samplede trommelyder. That's it. </span><br />
<br />Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-90061429231475656212019-09-15T14:06:00.002-07:002019-09-16T03:52:30.782-07:00Frihetskampen i Islam<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpY2iOxIpTbdSVz3m3QeuR6RkcGgp4e-LMTclD1Hcr50vgrdq4lTEMZw_FMD1Eelue0HwnFUMrswQPnsH1pAckiOLG9i8w_qt2s3vHiIfeOqpomvuTFIOGeqA4dwVo9VWdqte1xLdIi30/s1600/Sylo.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><img border="0" data-original-height="848" data-original-width="621" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpY2iOxIpTbdSVz3m3QeuR6RkcGgp4e-LMTclD1Hcr50vgrdq4lTEMZw_FMD1Eelue0HwnFUMrswQPnsH1pAckiOLG9i8w_qt2s3vHiIfeOqpomvuTFIOGeqA4dwVo9VWdqte1xLdIi30/s400/Sylo.PNG" width="292" /></span></a></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br />
</span><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Frihetskampen i Islam er
ikke over, den har knapt begynt. Men Sylo Tarakus bok om den gir både en
opplysende gjennomgang av dens ulike stridstema og møter med noen av dem som står midt i
striden. Den behandler også et tilbakevendende dilemma for all religionskritikk som ikke ønsker å demonisere, men å integrere: <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Noen ganger ville det jo
være nødvendig med konfrontasjon. Hvordan kan venstresiden kombinere respekt og
omsorg for muslimer med hard kritikk av illiberale verdier og praksiser?
Hvordan kan vi konfrontere problemene på en ærlig måte, uten å bygge opp under
en identitetspolitikk som får muslimer til å føle at de er under angrep fra
alle kanter?»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Fordi dette handler om mennesker vi ønsker skal føle tilhørighet til et nasjonalt fellesskap. </span><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er et av flere
vanskelige dilemma som Sylo utforsker i sin bok, som består av fire
deler. Først en lettlest og i beste forstand journalistisk formidling av islams
historie – et felt de fleste av oss trygt kan lese oss litt opp på, nå som såpass
mange av våre landsmenn kommer fra denne kulturkretsen. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Andre del, som omhandler noen
av de ulike utgavene av islam, går rett inn i minefeltet av aktuelle tema hvor
de [skrift] lærde strides. Sylo har gjort et stort research-arbeid og gjengir mange
ulike stemmer som kaster lys over ansatser til en tekstkritisk og
historiserende formidling av koranens hellige tekster. En lignende teologisk
prosess som den kristendommen har gjennomgått i vårt land, hvor «de liberale er
på generell basis i førersetet. Det interessante er å finne ut hvordan dette
har skjedd.» <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Stilen er personlig og muntlig
i formen, ofte får vi et gløtt av de ulike menneskeskjebnene som skjuler seg
bak et modig engasjement for teologiske posisjoner som forsøker å
gjøre islam kompatibel med ideen om universelle menneskerettigheter. Møtene med disse menneskeskjebnene fra mange land er ofte ganske rystende lesning, da det å avvike fra den islamske ortodoksien mange
steder i regelen er forbundet med fare for liv og helse. Men det finnes altså
ansatser til mangfold, selv om slikt ofte fremkaller eksistensiell panikk hos
religiøse ledere og devote troende som frykter for at deres moralske univers dermed kan falle fra hverandre. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Sylo tar oss også med i det norske moske-landskapet. Det er en kritisk
gjennomgang som virker presis, informert og ikke-polemisk. Jeg har ikke
kunnskaper til å bedømme om mitt inntrykk er riktig, og noen har sikkert allerede blåst i dommerfløyta og bebreidet meg for å i det hel tatt ha skrive om feltet. Teologer og akademikere hegner gjerne om sine merkesteiner. Men er det noen vits for ikke-troende å blande seg inn i hva teologene sysler med? <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Mange sekulære muslimer
ser ikke noe behov for å gi de gamle teologiske maktsentrene for stor
autoritet. De ønsker å løfte blikket, identifisere problemet og si høyt og
tydelig at noen ting bare må fikses. I dag har jeg kommet på bedre tanker, og
ser mer nyansert på det. Vi må ha de lærde med på laget, som pådrivere for
åpnere diskusjoner og gode løsninger. Det kan riktignok ikke være alt, men det
er et viktig bidrag i kampen for mer frihet og kritisk tenkning i muslimske
miljøer. [..] - den teologiske islam-diskusjonen her hjemme kan bli bedre
uavhengig av hva som skjer i den muslimske verden. Det er en diskusjon som må
stimuleres og understøttes av forskning og utdanning. Skal muslimer og islam
bli en mer naturlig del av vestlige samfunn, må vi ha en institusjonalisering
av islam i Europa.»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Veldig mange eks-troende mister
helt interessen for det de i ettertid ser på som en eksistensiell blindgate. De
er ikke interesserte i en light-utgave eller kultur-versjon av det religiøse angstgrepet
de kanskje har brukt år på å vikle seg ut av. Men religion er for de troende også en viktig sosial
størrelse som skaper identitet og tilhørighet. For mange er prisen å betale
for å avvike fra lydighetens vei rett og slett for høy. Sosial utstøtelse,
ensomhet, lojalitet overfor mennesker en er glad i (og som en bringer vanære over) er fenomen som varer lenge etter at lojaliteten overfor trossetninger er fordunstet.
Hvordan skape et rom hvor også slike mennesker kan føle seg hjemme?<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Shahram Shaygani, som
stiftet organisasjonen Senter for Sekulær Integrering tok tvilen med seg, men
beholdt den sterke muslimske identiteten. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Islam er mye større enn Koranen og
troen. For meg er islam kultur, kunst, identitet, folk, lidelse, historie og
mennesker jeg er glad i». [..] «Jeg meldte meg ut av troen i 1990, men jeg har
aldri meldt meg ut av kulturen». «Jeg kaller meg fortsatt muslim og mener det
må være rom for å være ateistisk muslim. Freud var en erkeateist. En prest
spurte han om han var jøde, han sa at han var en gudløs jøde.»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Mange kristne og ateister
har gjort seg lystige over Dagbladets posisjon, hvor man er mot prester men for
kvinnelige prester. Men det er kanskje ikke så selvmotsigende ved nærmere
ettertanke. En gjør klokt i skjønne at religion i ulike former neppe er noe som
forsvinner etter et par generasjoner med utdanning og opplysning. Men det gjør
en enorm forskjell for hele samfunnet og de troende selv hvilke former religionen
tar.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Forfatterens
fortellerstemme inngir troverdighet og vitner om dømmekraft, det virker
plausibelt og nyansert der han geleider oss gjennom det
ene minefeltet etter det andre. Formen kan minne litt om Jahn Otto Johansens
formidling av russisk politikk og historie under den kalde krigen. Men en
sjelden gang glimter Sylo til med litt lidenskap, og det skjer når han
kommenterer en venstreside som ofte har møtt minoritets-dissidenters
ensomme kamp med stor berøringsangst og frykt for å si noe som kan bidra til
hat mot muslimer: <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Enkelte aktivister kunne
med fordel vært litt mer presise og nyanserte i sine kommentarer rundt
islamrelaterte temaer, men stigmatiserende og mistenkeliggjørende retorikk fra
akademisk hold, og fra andre som man kunne forventet å ha som støttespillere,
er samtidig urimelig og svært demotiverende. Det mest absurde er å bli satt i
bås med muslimhatere når man selv har muslimsk bakgrunn og muslimsk familie.
Dissidenter fra muslimske land som har sett homofile bli hengt i Iran, kvinner
bli steinet i Afghanistan eller selv har blitt fengslet for en karikatur i
Bangladesh, vil ha seg frabedt at vestlige liberalere, som har tilnærmet null
kunnskap om islam og den muslimske verden, skal fortelle dem hva som er
rasjonell og irrasjonell frykt for islam.»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">For et ungt, troende menneske
på jakt etter et holdepunkt i tilværelsen er det avgjørende hvordan en blir
møtt. Blir ens egne forsøk på å finne fotfeste tatt på alvor kan en i sin tur
lytte til dem som viser denne grunnleggende anerkjennelsen, selv om deres
posisjon i lengden kan underminere det en selv tror på. <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2011/08/fallen-from-grace.html" target="_blank">I know for a fact</a>. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ0jb3NpZyL3TJ1l094HigdUrLPvZLrmWPjnaXTQWDa6fhT0dCMw7kqOlICUa2mmsRRWpxPELLfHVoUU-R5NVDKpOBnqy2lPX53RK6fZX8aY0r_daZsSkWUdonGxPrEO3750zmrM6qsEo/s1600/Sylo2.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="272" data-original-width="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ0jb3NpZyL3TJ1l094HigdUrLPvZLrmWPjnaXTQWDa6fhT0dCMw7kqOlICUa2mmsRRWpxPELLfHVoUU-R5NVDKpOBnqy2lPX53RK6fZX8aY0r_daZsSkWUdonGxPrEO3750zmrM6qsEo/s1600/Sylo2.PNG" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Sylo viser denne respekten overfor
troende muslimer, selv om han nå etter sin avsluttede vandring på <i style="mso-bidi-font-style: normal;">lydighetens vei </i>selv tilhører de frafalne
– en gruppe som mange troende muslimer mener ikke har livets rett, bokstavelig
talt. Islams forhold til apostasi, de som «faller fra» og mister sin tro, er
bedrøvelig. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«I 2013-rapporten The
World’s Muslims: Religion, Politics and Society fremgår det at hele 88 prosent
av egyptere og 62 prosent av pakistanere mener at riktig reaksjon for apostasi,
er dødsstraff. Flertallet av muslimer i Malaysia, Jordan og palestinske områder
mener det samme.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">[..] </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Motstanden mot å
tillate apostasi ble dokumentert blant ledere også i norske moskeer i Olav
Elgvins masteroppgave fra 2011. Elgvin intervjuet 14 ledere og imamer i 8 av de
10 største moskeene i Norge. Mange av dem mente at apostater – i et islamsk
land – burde drepes, fengsles eller bli tvunget til å forlate landet. Dette til
tross for at Islamsk Råd Norge, som disse moskeene var medlem av, allerede i
2007 underskrev en erklæring som la vekt på retten til å fritt forkaste eller
velge sin tro.»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette er et av temaene i
den tredje delen av boka, som tar for seg ulike frontavsnitt i den pågående
kampen for å bringe islam i harmoni med menneskerettighetene. Den tar for seg
forholdet til ytringsfrihet, likestilling, hijabtvang og retten til å være
homofil. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Her har det tross alt skjedd mye
oppløftende i Norge. Men det er en tornefull og ensom vei de har gått, de
modige pionerne som Sylo presenterer oss for. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det hører til bokens kvaliteter at
den gjør disse menneskenes vanskelige valg og personlige offer til noe som påkaller
vår umiddelbare solidaritet og støtte. </span></span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Jeg vet ikke hva de skulle være laget av som forblir uberørt av deres kamp etter å ha lest denne boken.</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dette er ord som beveger, og en grunn er at forfatteren avstår fra å kjøre egne reaksjoner i forgrunnen, men stoler på leserens egen dømmekraft. «En skal ikke
skrive ‘fy fanden’ men få leseren til å tenke fy fanden», for å sitere Carl J.
Hambro.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Bokas fjerde og siste del, «Veien
fremover», drøfter hvordan vi kan lykkes i å integrere troende muslimer i et
sekulært samfunn som det norske. Selve problemstillingen er aldeles <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Haram" target="_blank">haram</a> for enkelte
av de mest forutsigbare kommissærene venstresiden, ettersom man dermed har signalisert
at innvandring fra land der religionen har en ganske annen maktposisjon enn i
det norske sekulariserte samfunnet faktisk er et <i>problem</i> vi bør håndtere og debattere, og ikke fortie av frykt for å bli omfavnet av ideologiske lommetyver. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Den kampen
Sylo skildrer og selv er en viktig stemme i, er ikke motivert ut fra noe ønske
om å <a href="https://ivarbakke.blogspot.com/2013/01/deres-sanne-ansikt.html" target="_blank">demonisere</a> troende muslimer, men er båret opp av en større lojalitet til enkeltmennesker
enn til kultur og religion i de tilfellene der en må velge. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Til sist et litt lengre
sitat som både gir et godt bilde på Sylos prosastil, som jeg synes er reflektert
og nøktern, og som gir en presis oppsummering av vilkårene for en opplyst
offentlig samtale om de tema boken behandler.: <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Det å ta radikal islam på
alvor kan oppfattes som at man gir ytre høyre rett når det gjelder bekymringer
knyttet til utviklingen i flerkulturelle samfunn. Når interne kritikere i
muslimske miljøer påpeker negative forhold, kan det oppfattes som et bidrag til
å bekrefte ytre høyres narrativ om integreringsproblemer. Slik blir det
naturlig at sekulære muslimer møter mer forståelse fra – og i noen sammenhenger
sågar blir omfavnet av – ytre høyre. Når konservative muslimer kritiserer storsamfunnet
for rasisme eller «islamofobi» og Vesten for en imperialistisk
utenrikspolitikk, så er de med på å bekrefte venstresidens narrativ. <o:p></o:p></span></span><br />
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Dermed blir det naturlig at
de omfavnes av venstresiden, til tross for at de står svært langt unna
hverandre i verdispørsmål om likestilling, homofili, ytringsfrihet, ateisme og
så videre. Den viktigste grunnen til at både sekulære og konservative muslimer
føler seg mest hjemme på venstresiden, tror jeg er minoritetsidentiteten. Man
ser på venstresidepartier som mest minoritetsvennlige og føler seg trygge på
dem - og det ofte med god grunn. Selv om sekulære muslimer kan få applaus fra
ytre høyre når de kritiserer islam, kan de fortsatt kjenne hvordan skepsisen
mot minoriteter som sådan rammer også dem. </span></span><br />
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">De forstår at det ikke alltid er
omsorgen for de enkeltstående, frihetssøkende muslimene som ligger bak
solidariteten, og at det ofte også handler om å vinne kampen om fortellingen om
innvandring og integrasjon mer enn om å kjempe for liberale verdiposisjoner.
For de mest ytterliggående på høyresiden er ikke progressive muslimer gode nok,
heller. De vil si at islam aldri kan reformeres, og de vil se på alle muslimer
som fremmede. Denne situasjonen utgjør et dilemma for sekulære muslimer. Skal
de tone ned sin kritikk og sine frihetskamper for å ta hensyn til kulturkrigen
mellom venstresiden og høyresiden? Eller skal de bare konsentrere seg om sine
kamper uten å bry seg om hvilken politisk fløy som vil tjene mest på det? </span></span><br />
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Da
jeg snakket med lederen for Ex-Muslims of Norway, Cemal Yucel Knudsen, sa han
at man måtte si sannheten hele tiden og ikke bry seg om hva som til enhver tid
var politisk korrekt. Det å ikke bry seg om politisk korrekthet er jeg enig i,
men jeg mener man må velge sine allierte med omhu. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></span>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Jeg har i flere
sammenhenger advart sekulære muslimer mot å stole for mye på sine «venner» på
ytterste høyre. Jeg har ment at de som kanskje kan fremstå som støttespillere
neppe ville nølt ett sekund med å deportere oss og våre familier ut av Norge
fordi vi har muslimsk bakgrunn. Dessuten gjør den alarmistiske og til dels
konspiratoriske islamkritikken deres det vanskeligere for oss andre å drive
frihetskamp. Når muslimer utsettes for mistenkeliggjøring hele tiden og må
forsvare seg, så har de ikke lenger overskudd til å drive med selvkritikk. Det
blir enklere å bare søke tilflukt i offerrollen og ignorere all kritikk, også
den saklige og seriøse.» <o:p></o:p></span></span></div>
<br />Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-1374206154143333792019-09-02T14:45:00.001-07:002021-09-18T10:13:58.710-07:00Ekko fra Spania: Borgerkrigen i norsk offentlighet<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8oKEIMS3tcOfHdB5iv3KTpD2SAJSM-TVarQq7Fjqprc2sZkBHjNaEGbqv35sRCxipCvDme3-BhurbLp9mjxAYmgpD6hlNcOSB8QDjHpjq5sJ5WZFefwYo1Ib-HRRAJo3BuG6Qurjnwj8/s1600/Madrid+bombet.PNG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="318" data-original-width="412" height="307" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8oKEIMS3tcOfHdB5iv3KTpD2SAJSM-TVarQq7Fjqprc2sZkBHjNaEGbqv35sRCxipCvDme3-BhurbLp9mjxAYmgpD6hlNcOSB8QDjHpjq5sJ5WZFefwYo1Ib-HRRAJo3BuG6Qurjnwj8/s400/Madrid+bombet.PNG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Madrid bombet. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. </td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Ekko fra Spania: Borgerkrigen i norsk offentlighet</span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet og Rolf Werenskjold </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Dreyer forlag 2019</span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det et rart å tenke på hvilket rabalder denne boka ville ha avstedkommet om den hadde kommet på 50-tallet, mens mange av aktørene fortsatt levde. Eller på 70-tallet, da mange på venstresiden syntes den norske konsensus-idyllen ble for kjedelig og man tok opp tråden til mellomkrigstidens dramatiske motsetninger. Krigen i Spania hadde mobilisert et dypt engasjement og skapt bitre motsetninger hos en hel generasjon. Og en ny generasjon skapte en slags minnekultur om den på 70-tallet, befolket av ‘klartskuende anti-fascister’ og deres motspillere, høyrefolk med tidløse, dystre tilbøyeligheter. </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Og Francos diktatur var fortsatt der, helt til 1975.</span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">En slik pedagogisk tilskåret gjenfortelling av fortidens skurke- og heltegalleri har alltid vært anvendt som retoriske slagvåpen i samtidens aktuelle konflikter, også av høyresiden. I dag er kanskje avstanden i tid blitt stor nok til at det er mulig å lese en bok om borgerkrigen i Spania slik man leser en historiebok om 30-årskrigen, og ikke som et innlegg i en pågående politisk nabokrangel. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Ekko fra Spania» er en gave til både lek og nerd. Den gir en kortfattet og begripelig framstilling av bakgrunnen for borgerkrigen og dens videre forløp. Denne delen er et lærestykke i journalistisk formidlingsevne som takket være presisjonen i ordvalget ikke kommer på kant med akademiske krav til en nyansert og edruelig fremstilling. Den drøfter motiv og strategiske målsettinger til de ulike internasjonale aktørene, ofte med utgangspunkt i informasjon som datidens avislesere ikke hadde tilgang til. Hvorfor bøyde den franske regjering av for Storbritannias krav om ikke-intervensjon? Fordi London truet med å la Frankrike bli stående alene hvis en fransk innblanding i Spania skulle føre til krig med Tyskland. Hvorfor søkte Stalin å støtte den spanske regjering og bekjempet anarkister og revolusjonære sosialister i Spania? For å berolige britene og bygge en vestlig allianse mot Tyskland. Både maktpolitiske vurderinger og ideologisk motivasjon gis plass. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er ingen lett oppgave å skulle forstå eller forklare motivasjonen til dem som støttet Franco i Norge. Men jeg tror det er klokt å forsøke. Hvorfor var det så mange innen partiet Høyre som gjorde felles sak med en kuppmaker som hadde innrømmet at hvis kampen for å «redde Spania fra marxismen» gjorde det nødvendig å «skyte halve Spania», så fikk det stå sin prøve. Det er da en ganske ekstrem posisjon? Var det fordi de mente den var den eneste realistiske? </span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4ryymIN1RPEhpMO1cwhP6oHZ5lxBpOYbZbyrAHHJfIKeu3EvRJGdUIuyqiYHMLeyh2jrBIGZp8ZYDiIKK_OX-pHBJCI4S-b6a5DsQfmd9p6esGdMDFAPQ-S9rwsfmAoLc1NssO2drDKU/s1600/Aftenposten+franco.PNG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="548" data-original-width="627" height="558" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4ryymIN1RPEhpMO1cwhP6oHZ5lxBpOYbZbyrAHHJfIKeu3EvRJGdUIuyqiYHMLeyh2jrBIGZp8ZYDiIKK_OX-pHBJCI4S-b6a5DsQfmd9p6esGdMDFAPQ-S9rwsfmAoLc1NssO2drDKU/s640/Aftenposten+franco.PNG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small;">Aftenposten informerer sine lesere.</span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Hvorfor tenkte Franco-sympatisørene som de gjorde, hva var deres rasjonale? Hva var det de fryktet? De fryktet anarki, selvtekt og lovløshet. Under «anarkiets korte sommer» mistet Spanias lovlig valgte regjering mange steder sitt voldsmonopol til fordel for arbeidermilitser og anarkister som slåss mot Franco-opprørene og de man mente støttet dem. Ragnar Vold, Dagbladets utenrikskommentator og en av den borgerlige presses få konsekvente kritikere av alle diktatur, holdt en kritisk distanse voldsromantikk. På lederplass het det: </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Den dystre skjebnetragedien som utspilles i Spania burde få alle nordmenn til å tenke over vår stilling. Vi burde fylles av takknemlighet over at forholdene her hjemme ikke ligger an for slike redselsfulle eksplosjoner … fordi vi har utjevnet de sosiale misforhold som er årsaken til Spanias tragedie» (Dagbladet 1.8.1936). </span></div>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Forfatterne skriver: </span><br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Dette bildet fra juli 1936 blir Dagbladets posisjon gjennom nesten hele borgerkrigen. Regjeringen står i sentrum, mot ytterfløyene av generaler og kommunister. På slutten får dette et talende uttrykk i Ragnar Volds heftige angrep på Lise Lindbæks bok, som utilslørt hyller de frivillige, også kommunistene, for deres militære innsats. Et dikt som gjengis i denne boken, taler begeistret om et slag i februar 1937 som en blodig renselse. «Det er vel ikke slike drømmerier den spanske borgerkrigen skulde skape hos oss», innvender Vold. «Utviklingen i Spania skal lære oss hvordan slike blodige februardager kan undgås».</span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Borgerkrigens eskalerende dynamikk beskriver forfatterne slik: </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Begynnelsen denne gangen, sommeren 1936, var ellers lik nok på begge sider; nasjonalistenes tribunaler og republikanernes <a href="https://www.wikizeroo.org/index.php?q=aHR0cHM6Ly9ubi53aWtpcGVkaWEub3JnL3dpa2kvVHNqZWth" target="_blank">checkaer</a> arbeidet med å dømme og henrette sine lokale motstandere på en nokså lik måte. Tusenvis falt for straffepelotongene på begge sider. Etter hvert økte forståelsen av at dette ville bli en langvarig krig, der nye områder, nye byer stadig ble trukket inn. Volden gjentok seg på nytt. Skillet mellom organiserte soldater og sivile enkeltpersoner syntes utvisket; dette ble en borgerkrig der nettopp borgerne sto mot hverandre som fiender, og der hele byer og landområder gradvis ble renset for motstandere uansett side. Og der volden – det vil si innbyggernes nedslaktinger av hverandre – fortsatte til siste stund.»</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Francos menn drepte flere, og man fortsatte massakrene etter at borgerkrigen var vunnet. Men samtidens politisk interesserte ble også tidlig informert om massehenrettelser av prester og munker på «de rødes» side. Det skapte forståelig nok frykt. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Da hovedorganet Arbeiderbladet trykte en begeistret tilslutning til den spanske antiklerikalismen i 1936, der det ble sagt ««ja, la klostrene gå opp i luer, bruk prester og munker til å fyre op med! Det er fet ved – og noget andet er de ikke verd», da ble avisen imøtegått av sine egne. Den slags tilslutning til det spanske venstres antikristelighet var ikke smakfullt.»</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Kanskje sier det noe om min generasjons beskyttede oppvekst at mange betrakter frykt for anarki som en latterlig borgerlig fordom, en slags autoritær frykt for friheten. I land hvor man har opplevd anarkiet vet man av bitter erfaring hva slags eksplosjon av brutalitet og vilkårlig råskap som følger i dets fotspor inntil vaktvakuumet er fylt og en ny, og oftest brutalere orden er etablert. Men forfatterne gjør ikke som jeg her, de fortaper seg ikke i statsvitenskapens lovoppstillende abstraksjoner, eller en moralistisk bruk av historien som lærestykke. De forteller ‘fair and balanced’ om hvordan de motsetningsfulle og tragiske begivenhetene utfoldet seg i Spania, og hvordan reaksjonene var her hjemme. Det er en historie full av bitter ironi. </span><br />
<br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Da det så ut til at republikken ville vinne, utbrøt Hemingway at dette var for ham og hans venner «den lykkeligste perioden i livet». Spania ga en flukt bort fra den ofte trivielle hverdagen og fra perspektivløsheten som den «normale» politikk tilbød, i en tid som ellers ble kalt «a low and dishonest decade» av W.H. Auden»</span><br />
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: georgia, "times new roman", serif; font-size: large;">Men det gikk jo ikke slik. Forfatterne siterer Albert Camus: </span><br />
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Min generasjon hadde Spania i sine hjerter og brakte det med seg som et vondt sår. Det var i Spania menneskene lærte at en kan ha rett og likevel bli slått; at makt kan knuse ånd, og at det er tider da mot ikke er nok. Uten tvil er det dette som forklarer at så mange mennesker verden over føler det spanske dramaet som en personlig tragedie»</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">De unge og utålmodige delene av sosialdemokratiet var på full fart bort fra den pasifistiske nøytralitetspolitikken som hadde fått sitt preg under inntrykket fra 1. verdenskrig. De norske spaniakjemperne som kunne vende hjem ble tatt imot med halvoffisiell respekt fra sine egne. Men folkefrontens dager ble snart avløst av ikke-angrepspakten mellom Hitler og Stalin. Mange av gårsdagens våpenbrødre ble bitre fiender. Og de Spania-kjemperne som vendte hjem til Stalin ble i mange tilfeller skutt. </span><br />
<br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">«Her ligger en av det 20. århundrets doble tragedier: Flyktninger som kjempet mot Hitler og Mussolini og tapte, dro så til Spania for å kjempe mot fascismen der og tapte; vendte hjem til Sovjet og ble så i Moskva betraktet som forrædere av Stalin.» </span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det gis flere eksempler på norske forfatteres engasjement, og av de mest utførlige er viet Nordahl Grieg. Grieg skrev til Nils Lie om sin ulyst ved å skrive i noen avis. «Dagblads-radikalismen er jo den mest avlægs av alt.» Så han laget sitt eget tidsskrift, Veien Frem, og skrev to bøker om Spania-konflikten. Dagbladet holdt fast ved sin utidsmessige støtte til det liberale demokratiet, som mange ungdommer betraktet som håpløst avleggs, mens Grieg konkluderte med nødvendigheten av å støtte opp om Stalin. Grieg skrev godt om fascistene og enda bedre om de frivillige som kjempet mot dem. Men han var som Hamsun blind på det ene øyet. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">I bokens appendix er Bernt Hagtvets far, Johs. Hagtvet, gjengitt utførlig fra intervju og egne opptegnelser fra Spania. Han deltok som Spania-frivillig lege ved det svensk-norske sykehuset i fjellbyen Alcoy. En merker også hos ham en skriveklo og formidlingsevne som gjør at disse inntrykkene han deler virker nære og duggfriske. </span><span style="font-family: "bookman old style" , serif; font-size: 13pt;"> </span><br />
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Krigens sorg.</span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det er vanskelig å forestille seg hvor mørkt og skremmende dette tiåret måtte fortone seg for dem som orket å holde seg informert om begivenhetene, og som hadde næret et håp om at opplysning og fremskritt skulle skape fred. Og selv for denne leser, med godt over gjennomsnittlig interesse for mellomkrigstiden, blir det vanskelig å begrunne hva kunnskapen om denne perioden egentlig skal tjene til i dag. Forfatterne formidler til oss amatører et gløtt inn i en periode de har studert gjennom lange forskerkarrierer. Men leseren betrakter uvegerlig begivenhetene gjennom sin personlige og samtidspregede optikk. For å vri litt på Peter Novicks uttalelse om Holocaust: Personer fra et hvert punkt på det politiske kompasset kan utlede hvilke lærdommer de måtte ønske fra den spanske borgerkrigen. Det har blitt en moralsk og ideologisk Rorschach-test. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Som tidligere bemerket i en bloggpost: Det er en forskjell mellom tysk og norsk/amerikansk tradering av krigen som jeg har merket meg gjennom lange samtaler med folk som opplevde den som barn. Der hvor mange norske av foreldregenerasjonen formidler en ganske enkel (og til dels begeistret) moralsk fortelling, har de tyskere jeg har snakket med i større grad formidlet det vietnameseren Bao Ninh (i sin glimrende bok) har kalt Krigens Sorg. Fortvilelsen over det destruktive, meningsløse og ødende ved krigen. Og dens farlige fascinasjon. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Det kan være jeg dikter inn mine egne projeksjoner. Men selv om det aldri kommer eksplisitt til uttrykk i bokas nøkterne og tilbakeholdte stil, er det dette tragiske perspektivet jeg fornemmer mellom linjene. </span><br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"> </span>Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7504241654813488751.post-12771458428476145512019-08-06T15:30:00.000-07:002019-08-06T18:06:15.463-07:00Slør og seksualisering av kvinnekroppen. <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5wjTxWnaHS_YpPUxQahwEC8oqzWbCr_dvTVfHvRDi15QQBZxmNylWg2ZYnX2Jk5drPqd7Tt-Bl5DhhyphenhyphenZ3H5FtrLYed1KcEvPJ3-F01Mch5-y0jfiYTCmmQ8WWbrklIN4L7BrPJ-5ToDM/s1600/a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="499" data-original-width="418" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5wjTxWnaHS_YpPUxQahwEC8oqzWbCr_dvTVfHvRDi15QQBZxmNylWg2ZYnX2Jk5drPqd7Tt-Bl5DhhyphenhyphenZ3H5FtrLYed1KcEvPJ3-F01Mch5-y0jfiYTCmmQ8WWbrklIN4L7BrPJ-5ToDM/s320/a.jpg" width="268" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif; font-size: x-large; text-align: start;" />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; text-align: start;"><span style="font-size: x-small;">Foto Wikipedia.de</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /><br /><b>Intervju med Susanne Schröter i Tages Zeitung [TAZ.de] 25. 7. 2019 </b><br /><br />Les intervjuet i sin originale tyske versjon <a href="https://taz.de/Forschung-zum-politischen-Islam/!5608768/?fbclid=IwAR0ME3Ed_u1WKsPfd2AFNwEN1bBFg8brNAA4RuMdhRL3PJDm43Dk1b-RVHo" target="_blank">her</a>.<br /><br /><b><br />TAZ: Frau Schröter, du har organisert en konferanse på Frankfurts Goethe-Universität med tittelen «Islamsk slør – symbol på verdighet eller undertrykkelse?». På grunn av dette ble du angrepet av anonyme aktivister på sosiale medier, og slagordet «antimuslimsk rasisme» figurerte sammen med oppfordringen «ut med Schröter». Har dette såret deg som en erfaren forsker på islam? </b><br /><br /><br />Susanne Schröter: Jeg har hele mitt liv engasjert meg mot rasisme, menneskefiendtlighet og diskriminering, både gjennom vitenskapelig og frivillig arbeide. Å komme med en slik beskyldning oppfattet jeg som skikkelig urettferdig. Vi er det eneste sentrum i det tyskspråklige området som befatter seg eksplisitt med tema som politisk islam, som forsker på repressive islamske ordninger og nevner tingene ved deres rette navn. Det anses for å være kontroversielt og i utakt med hovedstrømmen innen akademia, slik at man raskt får motbør. <br /><br /><b>Hvorfor? </b><br /><br />Ordet Islamisme er i seg selv blitt mistenkeliggjort. Man ønsker ikke å sette islam i forbindelse med negative ting, og fokuserer isteden på islamfiendtlighet eller diskriminering av muslimer. Det er ikke til å tro hvor mange prosjekt som finansieres med islamfiendtlighet som tema. Jeg kritiserer totalitarisme uansett hvor den kommer fra og uansett hvilken forkledning den opptrer i. Mitt spesialfelt er den islamske totalitarisme, politisk islam. Ikke religionen. For meg handler ikke dette om islam, som oppviser de forskjelligste fasetter, men om en politisk strømning som jeg oppfatter som veldig farlig. Som er ekstremt repressiv, ikke bare overfor ikke-muslimer eller liberale muslimer, men også innad, og fremfor alt mot kvinner og småjenter. <b><br /><br />Til ditt møte var «slørfeministen» Khola Maryam og kritikere som Alice Schwarzer og Necla Kelek innbudt. Til tross for denne kontroversielle besetningen skapte arrangementet opprør. Har taleforbudsviruset nå også nådd Goethe-Universitetet? </b><br /><br />Nei vi har en levende debattkultur her. Men det finnes ved alle universitet mennesker som ønsker å gjøre kritikk illegitim, ofte begrunnet med at den er rasistisk. Nettopp innen området postkolonial teori har en identitær strømning fått gjennomslag for å koble seg til ytre kjennetegn som kjønn, hudfarge og alder, og dermed begrunnet en ny form for rasisme. Fiendebildet av «gamle hvite menn» er en slik rasistisk konstruksjon. <br /><br /><b>Men er ikke en slik stereotyp formulering legitim? Til syvende og sist er jo «gamle hvite menn» ikke noe offer for strukturell rasisme, men har gjennom århundrer profitert på og vært det bestående maktsystems toneangivende aktør. </b></span><br />
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><b><br /></b><br />Etter 150 år med kvinnebevegelse og etableringen av postkolonial teori ved universitetene har maktforholdene forandret seg fundamentalt. På enkelte områder dominerer de riktignok fortsatt, mens på andre hersker det likestilling, og på andre igjen kan man sågar fastslå en viss diskriminering av menn – når de f.eks. ikke får delta ved mentorprogrammer eller blir utestengt ved ansettelser. Vi lever for øvrig ikke lenger i en tid hvor rasisme blir ansett som stueren. Men det som provoserer meg mest ved begrepet «gamle hvite menn» er stigmatiseringen av personer på grunn av ting som er uforanderlig og iboende: Kjønn, alder og hudfarge. Det er definitivt et kjennetrekk ved rasisme. <br /><br /><b>I 21 år har vi diskutert bruken av slør, siden Fereshda Ludin opptrådte i det som prøvekandidat. Gammelt nytt egentlig. Hvorfor dette arrangementet nå? </b><br /><br />Her i Frankfurt hadde man utstillingen «Contemporary Muslim Fashion». Til den ble det arrangert en workshop. Begge behandlet sløret som et tegn på kvinnelig myndiggjøring og mote. Noen måneder før dette var det et arrangement med temaet «stigmaet slør» hvor det handlet om diskrimineringen av kvinner som bærer det. Det repressive elementet ved bruken av slør var tonet ned. Det synes jeg var for ensidig. <br /><br /><b>Khola Maryam Hübsch hevder at det å bære slør er et uttrykk for kvinnelig frihet, og gender-teori-ikonet Judith Butler ser i burkaen et islamsk bolverk mot vestlig modernitet. Får du noe verdifullt ut av slike posisjoner, som forstår seg selv som postkolonial-feministiske? </b><br /><br />Nei absolutt ikke. Fru Hübsch representerer Ahmadiyyas doktrine om at slør og tildekking av kvinners kropp er en plikt, på samme måte som den absolutte avsondring mellom kjønn. Og i underkastelsen av slike regler er jeg ikke i stand til å se noe moment av frihet. Og hvis Judith Butler faktisk mener at en kvinne som er iført burka er den som motsetter seg seksualiseringen av kvinnekroppen, da må jeg si at da har hun ikke skjønt noe som helst. <br /><br /><b>Butler forstår dette som et maktkritisk standpunkt. </b><br /><br />Det å betegne slør som en frigjøring av den muslimske kvinne er det reneste tøv. Det er en blindvei innen den interseksjonelle feminismen, opprinnelig ikke så galt i sitt forsøk på å tenke sammen ulike former for diskriminering. Imens har dette blitt til letingen etter multi-offer, noe man i dag mener seg å ha oppdaget i en muslim som bærer slør, angivelig utsatt for «rasifisert» stigmatisering. Den grunnleggende posisjonen innen feminismen blir i den anledning kastet over bord, dessverre blant annet universelle verdier og ideer om individuelle frihetsrettigheter. <br /><br /><b>Du sier «angivelig» - muslimer som bærer slør blir altså ikke diskriminert på grunn av sitt utseende? </b><br /><br />Det eksisterer så avgjort islamfiendtlighet i Tyskland som kan føre til diskriminering av muslimske kvinner. Det er selvsagt noe man må ta klart avstand fra. Omvendt er sløret et symbol på det religiøst begrunnede patriarkatet, og det blir selv i Tyskland påført mange kvinner gjennom trusler og tvang. Følgelig er kritikk av slør ingen rasisme, men en antipatriarkalsk kritikk. <br /><br /><b>Og hva består kritikken i?</b></span><br />
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br />Konseptet bak slør er at en kvinne bokstavelig talt må tilsløre sin seksuelle attraktivitet for at ikke menn skal bli provosert av den. I følge det bakenforliggende konseptet tar kvinner som ikke tildekker seg seksuelle overgrep villig med på kjøpet, eller de oppfordrer regelrett til dem. </span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><b><br />Kvinnekroppen som fristelse? </b></span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br />Det er en absolutt demonisering av kvinnekroppen, som angivelig utgjør en fare og følgelig må reglementeres, innesperres, tildekkes og gjemmes bort. Det er også grunnen til at så mange kvinnelige muslimer har protestert mot utstillingen, til at det utspiller seg en kamp om sløret i den muslimske verden og til at kvinner delvis under den største fare for liv og helse gjør opprør mot islamittiske normer. </span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /><b>Og denne aggresjonen velger forsvarerne av slør å se bort fra? </b><br /><br />Dessverre er det så. Jeg kan ikke forstå hvordan kvinner som Butler, som under et muslimsk herredømme ville vært den første til å havne i fengsel fordi hun er ugift, lesbisk og uavhengig, gjør seg til forsvarere av islamske normer. Det synes jeg virker temmelig absurd. Der har teori forfalt til ideologi. <br /><br /><b>Til forskjell fra Butler har du bodd og forsket i land preget av islam. Hvordan kom du som utdannet etnolog til temaet global islamisme? </b><br /><br />Religion har alltid interessert meg, men i mindre grad teologi enn måten religion påvirker samfunn og hvordan mennesker forholder seg til den. I 2004 ble jeg professor i temaet Sydøst-Asia, med hovedvekt på øyene der. Indonesia tilhører denne regionen og er landet med størst muslimsk befolkning. Jeg har fordypet meg i den politiske utviklingen der, som vanskelig lar seg skille fra den religiøse. Diktatoren Suharto ble styrtet i 1998, og i den demokratiske prosessen som fulgte styrket de islamske organisasjonene sitt nærvær i offentligheten. Og da kunne jeg observere hvordan den sympatiske og moderate indonesiske utgaven av islam, som alltid hadde blitt ansett som forbilledlig, ble fundamentalistisk. Som i time lapse [intervallfotografering]. <br /><br /><b>Og folk ble frommere? </b></span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br />Fundamentalismen betød ikke at folk ba mer eller oppdaget sin lykke gjennom spiritualitet, men at de plutselig ville innføre såkalte islamske normer og lot seg foreskrive av konservative geistlige hvordan hverdagen skulle se ut. Det kom til voldsomme angrep på religiøse minoriteter og liberale muslimer. Og man fikk nye forskrifter for hvordan kvinner skulle kle seg. I mange regioner er slør nå påbudt ved lov. </span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /><b>Hvordan vinner slikt fram politisk?</b> <br /><br />Islamismen er en organisert kraft hvis funksjonærer med alle midler forsøkte å tilsidesette individuelle frihetlige rettigheter som uislamsk og å etablere en normativ orden som var innrettet etter islamske forestillinger. Hva dette innebar sjokkerte meg. <br /><b><br />Dine erfaringer i Indonesia ga deg impulsen til å undersøke den globale islamismen?</b> <br /><br />Ja. Jeg spurte meg selv: finnes dette andre steder også? I 2008 fikk jeg en stilling i Frankfurt og kunne der utvide mitt regionale fokus til et globalt perspektiv. Jeg fikk finansielle midler for å utdele stipender og kunne sette sammen en internasjonal gruppe av doktorander. Disse unge vitenskapsmenn og kvinner forsket konkret og lokalt på de forandringer som foregår i den islamske verden, og befatter seg vanlige folks hverdag. Vi fant at det politiske islams fremmarsj i mange land, fra Indonesia til Mali, foregår på svært lignende vis. Og over alt spiller kvinners underkastelse under religiøst begrundete diskriminerende normer en sentral rolle. Over alt blir slør tvangsforordnet. <br /><br /><b>Du har ikke bare forsket i islamske land, men også forsket videre i Tyskland.</b> <br /><br />Jeg har siden 2011 i flere år forsket på moske-menigheter sammen med min medarbeider Oliver Bertrand. Vi ønsket å få vite hvordan troende muslimer i Tyskland lever og hva slags forestillinger de har om sitt liv. <br /><br /><b>Og hva skjer i disse menighetene?</b> <br /><br />De eldre i disse menighetene er redde for at de unge skal bli fremmedgjort overfor dem, at de kommer bort fra den smale sti, ikke lenger er fromme og i for stor grad innlater seg med resten av samfunnet. Derfor forsøker de å binde ungdommene til moskeen, og tilbyr dem alt ifra leksehjelp til fotballklubb i et alt-inkluderende program. Dertil kommer en stor begeistring for islams fundamentalistiske varianter. Da merket jeg at her er en lignende utvikling på gang som den mine doktorander forsket på utenfor Europa. <br /><br /><b>Du blandet deg gjentatte ganger inn i de islam-debattene som det regelmessig brygger opp til her hjemme. Som etter hendelsene på nyttårsaften i Köln, hvor det kom til massive overgrep mot kvinner, utført av menn med overveiende muslimsk bakgrunn. Du fremstilte denne bakgrunnen som et problem og pådro deg derigjennom mange yngre feministers raseri.</b> <br /><br />Man forsøkte å gjøre disse overgrepene mer harmløse ved å beskrive dem som følger av et globalt patriarkat. Vår forskning viser imidlertid at dette ikke holder. Jeg har for eksempel en doktorand som forsker på feministbevegelsen i Afghanistan. Hun viser veldig godt hvilke problemer kvinnerettighetsaktivister der har å kjempe mot. Nemlig mot en ideologi som betegner et hvert seksuelt overgrep som kvinnens feil. Den offisielle ideologien som blir tradert av mullaer, den politiske elite og deres familier lyder: En kvinne er selv skyld hvis hun blir voldtatt. Da har hun kledt seg galt, var på galt sted på galt tidspunkt og hadde ikke passet på. Unge menn som blir oppdratt i en slik ånd forandrer seg ikke straks til glødende forkjempere for kvinners rettigheter når de ankommer Tyskland. Det må man simpelthen ta inn over seg. <br /><b><br />Men at kvinnen selv er skyld er da et narrativ som er velkjent også her til lands. Hvis en kvinne går i et kort skjørt kan det snart hete at hun «legger opp til det selv».</b> </span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Selvfølgelig eksisterer det sexisme også i Tyskland, men unektelig på et ganske annet nivå. I mange land legitimerer forestillinger om ære og skam vold mot kvinner, både innad i familier og i det offentlige rom. Men det handler ikke bare om holdninger. Hvis man sammenligner rettssystemer vil man se at kvinner blir drastisk straffet for å nyte friheter som for oss er selvfølgelig normale. <br /><br /><b>Man faller altså kvinneaktivistene i islamske land i ryggen når man sier at dette vil vi ikke snakke om. </b><br /><br />Kampen for kvinners rettigheter i den islamske verden er langt hardere enn hos oss, fordi der blir aktivister truet, mishandlet og myrdet. Eller de havner i fengsel, som i Iran, der nylig den kvinnelige advokaten Nasrin Sotoudeh ble dømt til 38 års fengsel fordi hun hadde forsvart kvinner som hadde kastet sløret. Å relativere slikt forbyr seg selv, med mindre man ønsker å være komplett kyniker. <br /><br /><b>Det gleder i det minste de patriarkalske hardlinerne fra innvandrersamfunnene. </b><br /><br />De som den gangen kalte meg rasistisk synes ikke å være bevisst sine egne privilegier. Vår hjemlige feministbevegelse har trengt svært lang tid på å komme dit vi er i dag. Det er bare 20 år siden voldtekt innen ekteskap ble straffbart. Det er ikke så veldig lenge siden menn kunne oppheve ektefellers bankkonto eller deres arbeidskontrakt. Vi skulle bevisstgjøre oss på at disse og andre rettigheter er ikke-eksisterende i mange andre land, og støtte alle de som kjemper for dem. <br /><br /><b>Med din kritikk av islamismen står du sammen med Alice Schwarzer. Hvorfor er hun så forhatt blant yngre feminister?</b> <br /><br />Kanskje fordi hun så klart setter ord på det undertrykkende ved islam, ikke bøyer unna og står fast på ideen om universelle kvinnerettigheter. Alice Schwarzer har beskjeftiget seg lenge med spenningsforholdet mellom islam og feminisme. Hun var i Iran umiddelbart etter den islamske revolusjonen og opplevde der den fryktelige utviklingen som fulgte etter at Khomeini overtok makten. Hennes interesse består klart i å forsvare kvinners rettigheter hvor som helst. Angrepene på henne røper en betenkelig uvitenhet og som regel også et veldig lavt nivå.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinQ26LQ7yN3lPDAOL4l3-x0-eUe_3TIVmvVZLk-YSZvG-WxCX8cKWYQVzp0PzUqGfqgRLSww4E1_aoFS1MzMK8PZ8qjhtnbkOB8HrYngnCWl8Bhr9HqInYsosy275W2GK8BI7jnxkPJQQ/s1600/b.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="259" data-original-width="779" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinQ26LQ7yN3lPDAOL4l3-x0-eUe_3TIVmvVZLk-YSZvG-WxCX8cKWYQVzp0PzUqGfqgRLSww4E1_aoFS1MzMK8PZ8qjhtnbkOB8HrYngnCWl8Bhr9HqInYsosy275W2GK8BI7jnxkPJQQ/s640/b.png" width="640" /></a></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;"><br /><br /><b>Er du motstander av slør? </b><br /><br />Jeg skiller en kvinnes individuelle rett til å ha på seg hva hun vil, og «systemet» slør. Hvis en kvinne på eget initiativ sier jeg ønsker å vise offentlig at jeg er muslim og derfor er slør riktig for meg, så aksepterer jeg selvfølgelig det. En myndig kvinne som velger sin religion i et fritt samfunn og ikke står under press fra et religiøst samfunn kan ha hva hun vil på hodet. <br /><br /><b>Men du har støttet «Terre des Femmes»’ kamp mot barnehijab?</b> </span></div>
<div>
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /><span style="font-size: large;">Ja. Derfor snakker jeg om «religionsmyndige» kvinner som tar sin avgjørelse i frihet. Et mindreårig barn kan ikke det. Det finnes heller ingen forståelig grunn til det. Selv konservative teologer ser ingen religiøs begrunnelse for barnehijab før puberteten. Da må man spørre seg hva slags foreldre som gjemmer sine barn under hijaben og hva det betyr for de små jentene. </span><br /><br /><b style="font-size: x-large;">Er islam og feminisme forenlig?</b> <br /><br /><span style="font-size: large;">Grunnleggende sett ja naturligvis, men en feminisme som begrenser seg til å forsvare slør på barn og lærerinner er for meg ikke særlig feministisk. </span><br /><br /><b style="font-size: x-large;">Hva er feminisme for deg?</b> <br /><br /><span style="font-size: large;">Feminisme betyr en kamp for retten til individuell frihet for kvinner og jenter, slik det er formulert i FNs kvinnerettighetskonvensjon. Den inneholder også en avvisning av identitære grupper som krever særrettigheter som til syvende og sist medfører diskriminering av kvinner. Jeg står for en universalistisk posisjon. Kvinner og jenter har de samme rettigheter over hele verden, uavhengig av religion, etnisk tilhørighet, hudfarge eller andre kjennetegn som de identitære gruppene så gjerne henviser til. </span><br /><br /> <br /><br /><b>Oversatt av Ivar Bakke</b></span></div>
</div>
Ivar Bakke - man of lettershttp://www.blogger.com/profile/15243545287441978710noreply@blogger.com0