*

*
Voops, beklager, du har sannsynligvis gått feil, dette er en side for ekstremsport av typen lengre tekster. Du risikerer å bli sittende alt for lenge.

onsdag 14. mai 2014

Pin-vår



Den siste våren hvor vi fortsatt var et slags par, besøkte vi Ida. Hun var min gudmor, og vi hadde vært naboer i alle år. Hun ville vise oss en hemmelighet, en ting hun ikke hadde vist mange andre, nå mens hun ennå kunne. På en bergknaus fant vi etter litt leting fram til stedet der noen hadde hamret inn noe om å være evig din. Carved in stone, som det heter. En tysk soldat som hadde skrevet om sin kjærlighet til Ida, at den skulle bestå «für immer». Han var spesialist på å desarmerte blindgjengere. Men noen måneder senere ble en slik bombe hans bane.

Ida fortalte at våren hadde kommet så tidlig i 45, bladene på bjørka var nesten helt sprunget ut før den 17. mai. Men om natta hadde det snødd. Jeg glemmer ikke synet av de dryppende grønne bladene på bjørkene i morgensola, midt i alt det hvite, sa hun. 

I dag er det den 14. mai. Noen snøfnugg legger seg på et rekkverk jeg malte i morges. Jeg ser på dråpene fra den smeltende snøen som funkler som små perler i sollyset som bryter gjennom.  Pin-vår kalte vi bønder det, før i verden. Den 18. mai skal vi få sommeren hit, leser jeg. Jeg gleder meg til varme timer på balkongen, hvor ingen ting haster og vi ser vennlig smilende på hverandre over hver vår bok. Jeg legger pannen mot det kalde vindusglasset og ser på snø som smelter. Fra gata høres et svakt sus fra byen. Men ellers er det merkelig stille. 

Og nå som du trodde du var ferdig bør du for all del unngå å trykke her !

Ingen kommentarer: