*

*
Voops, beklager, du har sannsynligvis gått feil, dette er en side for ekstremsport av typen lengre tekster. Du risikerer å bli sittende alt for lenge.

torsdag 17. januar 2013

«Deres sanne ansikt»






Dere vet hvordan det er når dere kjenner en lukt som plutselig får fram et ras av assosiasjoner og minner. Lukten fra skolens gymsal... skismøring... Eller noen bestemte måter å uttrykke seg på som får fram et minne... I dag støtte jeg på en slik vending. Bakgrunnen var noen rabiate antisemittiske uttalelser fra imamen ved Norges største moske. De har forståelig nok blitt løftet fram i media. Det er ikke ofte en leser klassisk antisemittisme uten forsøk på å pakke inn svineriet. Jeg er litt usikker på virkningen av slike oppslag, men jeg håper at det på lang sikt skaper en intern uro og bevissthet omkring fenomenet jødehat i muslimske miljø, at kritiske røster utfordrer imamene på dette punktet.

Men det var ikke dette som ga meg flashback. Flashback er ofte så usaklige, de kan få oss til å sympatisere med en drittsekk som får oss til å tenke på gode gamle onkel Oskar, hvis dere skjønner hva jeg mener. Eller mislike noen sterkt fordi vi assosierer noe negativt og kobler sammen ting som ikke hører sammen – guilt per assosiation som det heter. Jeg leste altså denne kommentaren til imamenes uttalelser:  

«antisemittisme er dypt forankret både i den muslimske kulturen og i selve religionen. De må ta et grundig oppgjør med dette i hele den muslimske verden»       


Og det var det som fikk meg til å tenke tilbake til en forside i Dagbladet for ca. 30 år siden, et bilde av en pastor i en frimenighet som uttalte: «Jeg slår mine barn». Uttalelsen vakte noe i retning av ramaskrik. Jeg tror Dagbladet gjorde en nødvendig og nyttig jobb der. Men jeg husker også leserbrevskribentenes kommentarer, det var ikke særlig lystelig lesning for en ung kristen. Nå er jeg ingen av delene lenger, verken ung eller kristen. Men jeg skal forsøke å huske følelsen. Det ble malt med meget bred pensel om «de kristne» og den kristne kulturen. Nå fikk vi se denne religionens sanne ansikt, bak de vakre ordene. Tja, hva skal man si... Ingen tvil om at dette var holdninger til barneoppdragelse som mange kristne delte. Og mange ikke-kristne. 

Men jeg tror ikke skillelinjen kristen/ikke-kristen var den viktigste her. Men for de med egne trøblete erfaringer med religiøst maktmisbruk eller med agg mot en gruppe de ikke kjente noen sympatiske utgaver av var dette naturligvis «gefundenes Fressen» eller mat for mons. Nå fikk man se de kristnes sanne ansikt, akkurat som de antisemittiske uttalelsene fra imamen i Oslo for mange viser muslimenes religion og kultur – deres sanne ansikt.  Som en skrev det:


«Rasismen blant muslimer er mer utbredt enn det vi vet. Koranen er full av den, NT kan ikke sammenlignes.»  


Mal apropos: Ja dere vet hvor uttrykket «ramaskrik» stammer fra? Det er nevnt i bibelens juleevangelium, om Herodes som lot drepe alle guttebarn i Betlehem. Det var den kristne kjærlige guden som lot profetordet fra Jeremias gå i oppfyllelse om rop, gråt og høylydt klage som steg opp fra Rama etter at deres guttebarn var blitt drept. Profeten Jeremias hadde jo for lengst profetert det i det gamle testamentet, og det er spekket med barbariske straffedommer som Gud lar regne ned over sitt ulydige, utvalgte folk. Og dette barbariet er altså jødenes hellige skrift. Her ser vi deres sanne ansikt. Jeg mener.. uff da... dette ble visst litt feil... skal vi se... Det er når vi finner sitat fra Koranen at det er riktig å snakke om muslimenes hat, å felle generelle dommer om deres religion og kultur. Sånn var det visst. Hvis noen tar fram tilsvarende problematiske sitat fra bibelen for å vise hvilken skrekkelig guddom de kristne eller jødene adlyder blir det naturligvis noe helt annet. Eller hvis en minner om forbundet av Deutschen Christen som hadde stor frivillig støtte (1/3) blant lutherske prester i 1932, og som var klart anti-semittisk og støttet Hitler. Eller skal vi bedømme troende likt og utøve religionskritikk uten altomfattende generaliseringer?

Luther-feiring Berlin 1933



Jeg skjønner ikke dette her jeg, denne «kulturkristne» vendingen som akkurat nå atter skal stive opp moralen og få oss til å skjønne at ondskapen, intoleransen og hatet mot De Andre er en muslimsk spesialitet. Jeg tror det er et potensiale hos alle grupper, spesielt de som føler seg truet. Og at det skal fram i lyset, avkles. Men ikke brukes som arsenal for å si: Der kan dere se – sånn er de egentlig, de kristne, muslimene, jødene (stryk det som ikke passer). Men det er ikke sant.      
    
Kari Vogt har i en årrekke forsket på islam og muslimer i Norge. Det er ingenting i islam som bidrar til antisemittisme, sier hun til Dagsavisen. Det er heller kristendommen som har utpreget seg som antisemittisk, ifølge professoren. Hennes oppsummerende kommentar kan jeg bare slutte meg til: 

  «Slike oppfatninger er ganske utbredt og avdekker klisjeer som er i omløp i visse muslimske miljøer - men ikke i alle. Det er farlig å generalisere på dette grunnlaget - da bidrar man til stereotypier om det evige fiendskapet mellom muslimer og jøder. Det er det all grunn til å advare mot.»

Til slutt en snutt om generaliseringer og religion fra en agnostiker: A. J. Jacobs bibelske år. Se siste halvdel hvis dere har det travelt - hilsen en travel ateist. 

Og nå som du trodde du var ferdig bør du for all del unngå å trykke her !

2 kommentarer:

Silje sa...

Utrolig flink til å skrive er du! Morsomt å lese bloggen din. (Som jeg helt tilfeldig bumpet borti ved et random googlesøk)
Keep it up. :)

Ivar Bakke sa...

Takk!