 |
| Knebling anno 1930: En eneste av jordens 2 milliarder mennesker får ikke tale i Tyskland! |
Neste gang du hører påstander om at vår sivilisasjon vil gå under og bli avløst av en muslimsk middelalder, og at det er naivt å tro noe annet.... så foreslår jeg følgende: Spør vedkommende om hvorfor det er blitt slik, hvorfor ikke flere later til å merke disse faresignalene eller ta trusselen alvorlig. Høyst sannsynlig vil du få høre følgende påstand: Det er fordi slike advarende stemmer blir kneblet av "mediavenstre", "kulturmarxister", "ARK" o.l. De slipper ikke til, og derfor fortsetter vårt folk i sin uskyldige tornerosesøvn mot katastrofen.
Denne retorikken har mye til felles med lignende former for politisk paranoia fra 30-tallet. Det er forlengst hinsides en legitim kritikk av religiøst begrunnet undertrykkende praksis, det dreier seg om en sammensvergelsesteori som insisterer på at ideen om fredelig sameksistens mellom ulike religioner er misforstått humanisme; vakkert tenkt, men utillatelig naivt. Den insisterer på at vi i realiteten blir okkupert, og at det bare er et tidsspørsmål før vi må gjennom en borgerkrig der sluttkampen står mellom dem eller oss.
Den gang var det jødene som angivelig fortrengte og spottet den opprinnelige nasjonale kulturen gjennom sin dominans innen teater, film, litteratur og presse. Hele kulturlivet var etter hvert blitt gjennomtrukket av "kulturbolsjevisme", over alt hadde disse "fedrelandsløse knekter" undertrykket og utlevert den tapre og ærlige nasjonalist til latteren. Og hvor lenge ennå skulle de få lov å fortsette med å utnytte og spotte de naive tyskerne som i sin godmodighet...
Den gang var det jødene som angivelig fortrengte og spottet den opprinnelige nasjonale kulturen gjennom sin dominans innen teater, film, litteratur og presse. Hele kulturlivet var etter hvert blitt gjennomtrukket av "kulturbolsjevisme", over alt hadde disse "fedrelandsløse knekter" undertrykket og utlevert den tapre og ærlige nasjonalist til latteren. Og hvor lenge ennå skulle de få lov å fortsette med å utnytte og spotte de naive tyskerne som i sin godmodighet...
Etter 22/7 2011 sitter latteren fast i halsen på de av oss som har gjort narr av muslim-haternes paranoide forestillinger. De er ingen ting å le av, selv om deres angstforestillinger er latterlige. Vi har ledd av dem, vi har argumentert mot dem, og vi har fått anskuelsesundervisning hva deres forestillinger kan oppildne til. Kan noen si oss hva vi skal gjøre for å stanse denne pesten?
Og nå som du trodde du var ferdig bør du for all del unngå å trykke her !
21 kommentarer:
Ja, den gangen var det jødebolsjevismen som siklet etter verdensherredømme i sene nattetimer, men nå er det islamomarxistene som konspirerer mot oss, og det er jo noe heeeelt annet.
Og OJ Anfindsen slipper jo til på kronikkplass i Aftenposten. Hvem er det som knebles?
Koranen hevder at det finnes kun en gud, og gjenbruker noen redigerte deler av Thora, men der slutter likheten mellom de tre entitetene du nevner. Som nevnt over er Islam en ideologi og en religion. Det vi kanskje er i enige er at det er grunn til å kritisere alle som bruker religiøse dogmer som argumentasjon for hvordan dagens samfunn skal fungere, eller bruker religion som middel for å oppnå særfordeler fremfor andre grupper som ikke deler samme tro.
Jeg har ikke sidestilt noen, det er det du og eventuelt de selv som gjør. Man kan ikke både hevde å være del av en definert gruppe (ummah), og hevde seg krenket da noen uttaler at oppførselen til mennesker i denne gruppen gjør er helt uforenelig med et fritt samfunn, fordi man av den som kommer med kritikken ikke blir tatt forbehold for som uskyldig. Vil man ikke oppfattes som en del av en ideologisk eller hvilken helst annen gruppe, må man distansere seg fra den gruppen ved egen handling, ikke forvente at andre skal gjøre det for seg. Det er derfor man har mer enn ett parti i et demokrati.
Jeg kan ikke på noen måte se hvordan jeg hetser noen. Hvordan kan jeg ved å si at den Islamske innvandring må stoppes hetse noen? De som aldri har kommet hit kan vel ikke bli hetset, de er jo ikke innvandrere?
Da tolker jeg din posisjon slik : Relgionsfrihet for de som ønsker opphold i Norge gjelder ikke muslimer, da deres religion er uforenlig med våre verdier, som i parentes bemerket er liberale og demokratiske. Kristne ville blitt behandlet på samme måte, om nødvendig, hvis de ikke hadde holdt opp med sin illiberale praksis. Formodentlig ville en jødeparagraf falle inn under samme prinsipielle syn, hvis den hadde blitt ansett som nødvendig for å opprettholde den nødvendige grad av verdifellesskap. For det var jo det som var begrunnelsen for Eidsvoll-mennenes forbud mot jøder og jesuitter, ikke antisemittisme. Jesuittene er jo en kristen sekt.
Hvordan bekjempe illiberale bevegelser i et åpent samfunn uten å havne i dets motsetning? Det er et stort og viktig tema. Men jeg setter egenrådig strek her for denne gang, og takker for ditt bidrag.
Du er glad i å tolke, fremfor å forholde deg til det som er skrevet rett ut. Det er din rett å oppfatte det jeg skriver slik du vil, men det gjør det ikke dine tolkninger og oppfatninger til det jeg har skrevet eller ment.
Dette har ingenting med liberal holdning eller mangel på sådan å gjøre. Det har med overlevelsesinstinkt på vegne av nasjonal og regional kultur og levemåte. Og et oppriktig ønske om en trygg fremtid for alle barn som lever her, og deres barn. Hadde man hørt på de som forutså problemer og ville bygge opp forsvaret i 30 årene hadde Nasjonalsosialistiske (Nazistiske) invaderende fått betydelig større problemer. Det samme gjelder nå, i den nye invasjonsbølgen mot Europa med utspring i Islam. Nå kan man selvfølgelig velge å tro at et slikt fenomen ikke eksisterer, og at Islam ikke er en trussel, og det er akkurat dett samme som den norske og mange andre regjeringer valgt å gjøre i 30 årene.
"Ignorance is bliss!"
Jødene hadde bare en felles religion. Tyske/slaviske jøder snakket tysk eller annet lokalt språk, eller kanskje jiddisch. Spanske jøder snakket kanskje andalusisk eller ladino. Jøder i Jemen eller Marokko snakket kanskje arabisk.
Du insisterer på at islam er en ideologi og ikke en religion. Dette er ikke bare meningsløst, men også et velkjent triks fra ekstremister som Peder Jensen (Fjordman): Ved å definere islam som ideologi vrir man seg unna både rasisme og religionsspørsmål.
Jaha ja, så jødene hadde bare felles religion?
Så da går jeg ut ifra at du vet med sikkerhet at jøder ikke har noen kulturtradisjoner som ikke springer ut av religion, ingen følelse av fellesskap med jøder som bor andre steder, intet felles opphav, ingen jødisk kongedømmer hvor de fleste en gang bodde før de bel fordrevet, intet felles savn hos mange etter hjemlandet og sikkert mye annet jeg ikke kommer på akkurat nå?
At gruppene til slutt snakket på det språket som var dominerende i landene de endte opp i er vel ikke så merkelig med den mangel på organisert utdanning som fantes på den tiden?
Prøv å lære deg litt mer historie før du kommer med slike påstander.
Jeg sier at Islam er en Ideologi og en religion, noe du ville visst hvis du orket å lese igjennom de andre meldingene på denne siden.
Hva består det påståtte trikset av? Koranen, Sunnah, Hadith'ene og Sharia definerer konstitusjonen, grunnloven, samfunnsstruktur, lovene, innenrikspolitikken, utenrikspolitikken og religiøs praksis for de troende. Jeg hevder at mesteparten av definisjonene faller innenfor det vi definerer som ideologi/politikk, og resten innenfor det som normalt defineres som religion. Definisjonen av både ideologi og religion er svært vanskelige å sette klare grenser for, men ved en objektiv vurdering av de Islamske kildene mener jeg det vil komme frem at definisjonen som både ideolog og religion er riktig. Hvor tror du termen Islamisme kommer fra?
Peder Jensen er ikke en ekstremist. Han leser og observerer, og skriver om det han frykter kan bli resultatet av det som når foregår. Man kan godt være uenig i analysene hans, men det gjør ham ikke til en ekstremist. En fyr som sitter et sted og leser og skriver, hvordan får du det til å henge sammen med en ekstremist? Argumentasjon basert på å klistre negative merkelapper på motstanderen er venstresidens kjennetegn.
Det er en simpel hersketeknikk å forsøke å assosiere en eller flere personer som ikke har hevdet eller innehar rasistiske synspunkter med rasisme. Også et vanlig kjennetegn på argumentasjon som reproduseres etter venstresidens normale mønster.
Som du kan lese på denne siden har jeg ikke forsøkt å unndra meg en eneste spørsmålsstilling. Og jeg vil råde deg til å lese godt igjennom en nøytral definisjon på ordene ekstremisme og rasisme før du bruker disse ordene i meningutvekslinger, hvis ikke kan du lett bli tatt for å være useriøs, og uten egen kunnskap.
"En fyr som sitter et sted og leser og skriver, hvordan får du det til å henge sammen med en ekstremist? "
Jeg skal forsøke å forklare deg hvordan gjennom en indierekte bevegelse. Jeg vil sitere noe som Carl von Ossietzky skrev om antisemittene i Weimahr-republikkens siste dager.:
"Disse litterære antisemittene må omgås et stort dilemma. De beveger seg alltid på kanten av pogromen, de smaker på den, men de passer seg for å bli like aktive i den som de medborgere som er mindre tynget av intellekt. Hvorfor så sjenerte mine herrer? Gjør et rykk, slipp løs den indre pøbelen som gjemmer seg i alle antisemitter. Plukk nå opp en hestepære, kast den i ansiktet på den jødiske medborgeren og skrik “jødesvin” etter ham. Dere vil føle en lettelse, og dere vil, ettersom vi lever i Tyskland, også finne en rett som møter deres plagede tilstand med forståelse. [...]
Hans Blüher og Wilhelm Stapel sverger begge empatisk at de ikke vil forsøke å mishandle jødene verken fysisk eller psykisk, og heller ikke frata dem noen borgerlige rettigheter. Herrene glemmer hvilken tid de snakker i og hvilken resonans de vil kunne finne. Nå om dagen behøver ingen skribent med dårlige nerver å anstrenge seg. Et treffende ord holder for å bringe hendene i bevegelse. I vår tid er luften tung av bloddunst. Den litterære anti-semittismen leverer bare de immaterielle våpen til å slå i hjel. Resten besørger den tapre og ærlige Hansen med sin velsignede kraft."
Die Weltbühne 19.juli 1932
Det Ossietzky skrev her, at tanker og "talehandlinger" kan komme til å koste liv, fikk man til overmål dokumentert sannheten av i årene som fulgte. Og vi har selv i vårt fredelige land nylig fått demonstrert at ideer kan koste liv.
Hva har så dette med deg å gjøre? Du skriver:
"Hadde man hørt på de som forutså problemer og ville bygge opp forsvaret i 30 årene hadde Nasjonalsosialistiske (Nazistiske) invaderende fått betydelig større problemer. Det samme gjelder nå, i den nye invasjonsbølgen mot Europa med utspring i Islam."
Hvis noen skulle finne på å ta denne analysen på alvor, så vil de kunne påberope seg en slags nødrett: En behøver ikke lenger sondre mellom individuelle mennesker, vi står ikke overfor medborgere med ulik grad av tilhørighet til en annen religion, vi står overfor en "invasjonsbølge". Hva leder dette tankene i retning av? Nettopp - selvforsvar. En skyter ikke på enkeltindivider - det ville være mord. Men en har rett til å forsvare seg mot okkupanter i følge allmenn rettsoppfatning. Skjønner du hva slike ekstreme tanker kan føre til? Jeg velger å tro at du ikke gjør det. Og jeg har lyst til å apellere til din empati ved å lese dette blogginnlegget. Du er jo en ung mann og kan fortsatt komme til å skifte oppfatning om mangt og meget.
smagalsomalier.wordpress.com/2011/08/04/om-frykt-muslimhets-og-en-historie-som-gjentar-seg/
Han som skriver bloggen du linket til fremstår som et tenkende og analyserende individ, som har bestemt seg for å distansere seg fra handlinger i Islams navn, og har noen syn om hva som bør endres i muslimers innstilling og handlinger. Dessverre er det ingenting som tyder på at han vil få noe stort gjennomslag for dette i større muslimske grupperinger. Men jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil
Da man mener å ha innsett at samfunnet man lever i er i fare på sikt, bør man se det som en plikt å forsøke å opplyse andre om dette synet, hva man mener faren består i, og hva som bør gjøres. Uansett hva man blir kalt eller oppfattet som i den prosessen. Å fremme et syn og et standpunkt er også en demokratisk rett. Hvis du har et forslag til hvordan dette skal gjøres i dette tilfellet uten at noen føler seg krenket eller truet er jeg åpen for å vurdere den metoden, men inntil en løsning på det foreligger, velger jeg å fremme advarselen som nå videre.
Nødretten oppstår da man er fysisk truet. Hvis det finnes mennesker som tror de kan gripe til våpen på grunnlag av "nødrett" i dagens situasjon er det eventuelt et problem med utdanningssystemet, ikke med hva som skrives eller uttales i en debatt. Jeg skriver det jeg gjør fordi jeg håper det skal forhindre at vi kommer i en situasjon der nødrett blir en aktuell tanke.
Så vidt meg bekjent finnes det betydelig mer voldshandlinger rettet fra muslimer mot andre enn omvendt i sivile samfunn. Derfor er det vanskelig å ta dine advarsler om "tankehandlinger" som noe annet enn et forsøk på å undertrykke debatten og vurderinger som fremmes.
At du ikke ønsker å se eller ikke ser den faren som kommuniseres, betyr ikke at den ikke finnes. Ser man på retningen i innleggene dine ser man at du utelater å følge opp alle utsagn om grunnlaget og innrettingen i ideologisk islam, men hele tiden fokuserer på sporet "forsvar av gruppe som kan føle seg krenket", eller eventuelt de "tankehandlinger" eller feiltanker jeg måtte ha fremmet. Dette er en typisk vestlig måte å møte debatten på, som totalt overser at Islam ikke er en vestlig ideologi. Og at gruppen som er bærere av ideologien, og ideologien selv, har en helt annen oppfatting av hva som er "rett" og hva som er "galt" enn vi som debatterer her.
Jeg innser at jeg ikke kan endre din holdning til det jeg ser som en stor utfordring. Det jeg håper er at jeg har fremmet argumenter for den faren jeg mener eksisterer, på
en slik måte at du blir interessert nok til å gjøre dine egne undersøkelser om ideologien islam. Ved å studere deres kildetekster, utsagn fra frafalne muslimer og midt-Østens og det sørlige Europas historie, fra tidspunktet Muhammed utropte seg som profet, og frem til i dag.
Men som et fritt individ er det din avgjørelse, som kun du kan ta. Det er en lang vei og krever mye.
Uten mulighet til å oppnå enighet i debatten er det like greit å avslutte, slik du oppfordret til i ditt forrige innlegg. Så takk for debatten og lykke til med studiene.
Det trikset du prøver deg mer velkjent de siste årene: Ved å si at jødene er et folkeslag mens islam er ideologi, forsøker man å snike seg unna beskyldninger om rasisme. Ideologi er jo legitimt å kritisere, mens folkeslag/raser er ikke legitimt å kritisere.
Er nordmenn et folkeslag? Ja, kanskje. Er Michelle Bachman norsk eller amerikansk. Vel, hun har samme kjennetegn som meg: Alle hennes tippoldeforeldre er født i Norge, hun er kristen protestant, hun har blå øyne og lys hud. Hun snakker rett nok lite norsk. Jødene i ulike land snakket heller ikke hebraisk, de snakket det lokale språket, evt en variant av dette.
Interessant debatt. Jeg ser at begrepet "essensialisme" nå er blitt det nye moteordet for dem som globaliserer og multikulturaliserer Norge. Men da er det også essensialistisk å operere med begrepet "majoritetsbefolkning" om såkalte etniske nordmenn. Altså putte så ulike mennesker som SV-velgere og FrP-velgere inn i samme kultur/etnisitet i et nå multikulturelt Norge med over 200 folkegrupper. Det motsatte av essensialistisk identitet er konstruktivistisk identitet (http://no.wikipedia.org/wiki/Identitet). Her ligger jo løsningen på hvordan vi kan stanse den pesten du fryktet i din siste setning; La oss slutte å oppfatte etniske nordmenn som en kompakt majoritetsbefolkning, men la oss heller dekonstruere denne, og la den rekonstruere seg selv som nye folkegrupper i Norge (konstruktivisme). Etniske nordmenn som da er skeptisk til masseinnvandring, globalisering, islamisering, kan da rekonstrueres som en ny urbefolkningsminoritet i Norge, med de samme rettigheter som den samiske urbefolkningsminoritet. Problem solved! Les mer på min blogg om hvordan jeg mener dette praktisk kan gjennomføres: http://gamlenorge.blogspot.com/2011/08/norge-trenger-nye-urbefolkningsminorite.html
Det er ikke essensialistisk med mindre man tillegger majoritetsbefolkningen visse iboende, uutryddelige egenskaper. Begrepet "majoritetsbefolkning" brukes som markør til forskjell fra en ny generasjon av landsmenn hvis geografiske bakgrunn er annerledes enn majoriteten av befolkningen, som stammer fra gamlelandet. Nå er jo dette avhengig av hvor langt i vår tilbake i tid, og hvilke grupper som oppfattes som "fremmede". Og det sier ingen ting om hvem man synes man har mest til felles med, som du riktig påpeker.
Jeg føler intet spesielt nært, forpliktende slektskap med folk som betrakter mennesker fra andre verdensdeler som om de tilhører en annen species, som var vi to ulike arter av smågnagere. Disse feberfantasiene har jo blitt omsatt til politikk tidligere. Du og mange andre har bare et sarkastisk flir til overs for de som advarer mot rasisme - den finnes ikke i Norge, hvis en skal tro egenreklamen, jeg har ikke sett noen av de som ser på innvandrere som vår sivilisasjons undergang som ikke i samme åndedrag tar avstand fra rasisme. Men du kan jo gjerne svare på følgende:
Etter hvilke kriterier skulle denne "etnisk norske" minoriteten inndeles i følge ditt forslag? Egen fritt valg og følelse av identitet? Da kunne jo i prinsippet alle være med? Det er som du sier en konstruktivistisk løsning - som du jo etter evne latterliggjør tanken på. Ok - etter "fenotype" da - utseende? Det ville jo være en metode vi kjenner fra avl- og raseteorier. Som kriterium for tildeling av rettigheter kjenner vi det fra en del regimer vi ikke liker å snakke om.
Hvis du har lyst å diskutere dette - ikke bare raljere - så kan du jo plukke dette fra hverandre, en konstruktivistisk forståelse av det norske: http://ivarbakke.blogspot.com/2011/06/nar-ble-nordmenn-norske-og-hva-betyr.html?utm_source=BP_recent
Jeg raljerer slettes ikke, dette har jeg debattert seriøst i flere år.
Og jeg er selvsagt også klar over at norsk identitet ble konstruert en gang, og blir kontinuerlig rekonstruert. På samme måte som samisk identitet også er konstruert, og slik alle andre folkegruppers identitet også er konstruert, og er under kontinuerlig rekonstruksjon.
Ivar Bakke: -Etter hvilke kriterier skulle denne "etnisk norske" minoriteten inndeles i følge ditt forslag?
Dette har jeg redegjort for i et blogginnlegg:
http://gamlenorge.blogspot.com/2011/08/norge-trenger-nye-urbefolkningsminorite.html
Jeg har lest det uten å komme til klarhet i hva som er din posisjon. Er det slik at oppfordrer til en "etnifisering" basert på livssyn eller genetisk bakgrunn?
Begge deler. Dersom en viss mengde konservative etniske nordmenn velger å definere seg som en urbefolkningsminoritet, så blir jo denne troen likt et livssyn (om motstanden mot slik etnifisering blir for stor, kan disse urnorske pionerene opprette en nytt livssynssamfunn også, der medlemmenes tro på at de er en urbefolkningsminoritet blir en del av trosgrunnlaget og dermed blir beskyttet av trosfriheten).
Ettersom disse etniske nordmenn faktisk også oppfyller definisjonen på en folkegruppe gitt av lovforarbeidene til Diskrimineringsloven (som igjen bygger på Fredrik Barth's definisjon av etnisk gruppe), så må de også anerkjennes som etnisk minoritet av myndighetene, som en del av det norske multikulturelle mangfoldet.
Hva som er samiskhet defineres på samme måten, på et subjektivt (=livssyn/selvidentifisering) og på et objektivt (=etnisk/genetisk) grunnlag. Så det jeg foreslår er kun en norsk-etnisk kopi at den samisk-etniske urbefolkningen, med ditto urbefolkningsmanntall.
Får innvandringsskeptiske innfødte nordmenn sin egen folkegruppe og urbefolkningsminoritet til å dyrke videre sine nasjonalromantiske/urnorske verdier og tradisjoner, vil de heller ikke bruke tid på å hate innvandringen og globaliseringen. Fordi det da vil bli disse innfødte som profitterer mest på denne, og den pesten du frykter vil være nedkjempet.
Jeg tviler sterkt på at denne løsningen vil oppleves som tilfredsstillende for den gruppen du snakker om. Tvert imot vil det bekrefte deres mest akutte mareritt - at "sånn som det er blitt nå" så er det "vi nordmenn" som er blitt minoritet, og at nordmenn ikke lenger er "herre i eget hus". Tror ikke en slik løsning vil redusere konfliktpotensialet.
Jeg er forøvrig usikker på hvor klokt og fremtidsrettet det er å inndele ulike folkegrupper etter etnisitet når det gjelder tildelingen av rettigheter. Forsøket på å gjøre godt igjen etter storsamfunnets dårlige behandling av samer kan bli et tveegget sverd hvis det impliserer politisk makt basert på etnisitet. Mange andre som bor i Finnmark vil oppleve det som ytterst provoserende, og jeg tror det vil vedlikeholde en del konflikter og skillelinjer som var i ferd med å bli oppfattet som irrelevante. "Retten til en fortid" er noe annet, og det må gjerne brukes midler til å dokumentere dette. Faren er stor for en essensialisering av det samiske, noe som gir en liten del av samene en uhørt definisjonsmakt over de andre samene mht. hva det vil si å være og representere "det samiske". På den ene siden har man kravet til ensretting og mono-kultur. I den andre grøften finner vi ghettofisering og paralellsamfunn. Derfor har jeg ikke tro på ditt forslag til løsning. Det er mulig du oppfatter meg som advokat for sistnevnte variant, som er det innvandringskritikerne frykter - det er jeg ikke. Jeg tilhører det ekstreme sentrum og frykter at medisinen kan bli langt farligere enn sykdommen.
"species"? Det heter vel "arter" på norsk. Uten at det ville passe så veldig mye bedre. Vi nordmenn utgjør en etnisk gruppe som hører til den germanske rasen.
Jeg tror at de må være noe alvorlig galt med de som ikke evner å føle en viss - solid - tilknytning til andre i sin egen etniske gruppe, rase og art - til sitt hjemland og sine venner. Da en sterkere tilknytning enn til andre grupper. Her er det snakk om en form for "utvida familier". Har du barn, føler du vel mer for dem enn for naboens barn. Lever foreldrene dine, er du vel sterkere tilknytta dem enn Justin Biebers foreldre. Dine venner er vel langt viktigere for deg enn Fredrik Reinfeldts venner.
Men det er vel logisk at alt som representerer tradisjon, identitet, koninuitet, samhold og lojalitet skal knuses - som en del av politisk korrekthet/kulturell marxisme. Man skal snu opp ned på alt som har vist seg å funksjonere. Det føres praktisk talt en krig mot (kjerne)familien og nasjonalstaten; mens det hevdes at raser ikke eksisterer eller er uten betydning. Ja; sistnevnte gjelder visst også kjønn, langt på vei. Bort med sivilisasjonen. En liten elite later til å ha satt seg fore at dette landet (og om mulig andre land) skal rives i filler ved hjelp av masseinnvandring, globalisering, islamisering og avkristning. Som om ikke amerikanisering utgjorde en tilstrekkelig stor byrde for oss.
Man skal bli identitetsløse, forvirra og helst trenge mengder av medisiner for å til en viss grad fungere. Mennesker skal bli mindre menneskelige - om mulig roboter. Bortsett fra at roboter verken betaler skatter eller avgifter eller kjøper varer eller tjenester. Det handler om penger, penger og atter penger - om makt, ondskap eller i beste fall bare ren og skjær idioti.
Når man så indirekte omtaler verdier som familiebånd, nestekjærlighet, rasebevissthet, patrotisme og nasjonalisme som "feberfantasier" - da kan dét kalles nettopp "feberfantasier" - om ikke noe langt verre.
Merkelig nok er det kun vi i "Vesten" - den mest suksessfulle delen av verden - som skal desimeres, trampes på, trakasseres og latterliggjøres. Kun vi som skal narres til å føle et fullstendig ulogisk "selvhat". Kun "White guilt". Kun vi som skal utsettes for den altoppslukende doktrinen om multikulturalisme. Resten av verden slipper unna. Hva kan det skyldes? Er ikke de andre smarte og sterke nok til å bli sett på som fiender av etablissementet?
"den gangen var det jødebolsjevismen som siklet etter verdensherredømme i sene nattetimer, men nå er det islamomarxistene som konspirerer mot oss, og det er jo noe heeeelt annet."
Ja, selvfølgelig er det noe helt annet! Hvorfor skulle det IKKE være det?
"Etter 22/7 2011 sitter latteren fast i halsen på de av oss som har gjort narr av muslim-haternes paranoide forestillinger. De er ingen ting å le av, selv om deres angstforestillinger er latterlige. Vi har ledd av dem, vi har argumentert mot dem, og vi har fått anskuelsesundervisning hva deres forestillinger kan oppildne til. Kan noen si oss hva vi skal gjøre for å stanse denne pesten?"
Som en person som (etter egen bedømmelse) er rimelig godt innsatt i temaet, og (derfor?) ekstremt fiendtlig innstilt til islam; tar jeg sterk avstand disse formuleringene. Selv i beste fall, om det avsnittet var ment som en spøk, var det etter mitt syn en usedvanlig dårlig spøk.
Først og fremst er ordvalget "muslim-haternes" uheldig og (for de fleste) alvorlig misvisende, da vi (eller det absolutte flertall av oss, vil jeg tippe) hater islam, men slett ikke muslimer. Det er to vidt forskjellige ting. Alle normalt intelligente som har passert konfirmasjonsalderen skjønner formodentlig at man utmerka godt kan hate lommetyverier og lymfekreft uten å hate lommetyver og pasienter med lymfekreft.
Vi må ikke glemme at muslimene er de som i størst grad lider under islam - følgelig er det nok først og fremst i deres interesse at islam blir motarbeida, avkledd, stilt til veggs og eliminert.
Formuleringene "paranoide forestillinger", "deres angstforestillinger er latterlige" og "denne pesten" holder heller ikke mål. I hvert fall ikke om man ønsker å bli tatt seriøst. Selv om "Kan noen si oss hva vi skal gjøre for å stanse denne pesten?" ville ha vært et godt spørsmål om man med "denne pesten" sikta til islam.
Så vidt jeg vet eksisterer det ikke noen politisk bevegelse som er større, mer slagkraftig og/eller farligere politisk bevegelse enn islam. Jeg kjenner ikke til at det har eksistert noe slikt tidligere i historia heller. At islam i tillegg er en religion kan umulig brukes som en unnskyldning.
For den som er uenig: Kom med gjennomtenkte, velformulerte motargumenter!
Etter det jeg vet skjedde det ikke noe den 22/7 2011 som hadde nevneverdig betydning for denne saka. Jeg og mange andre ville nok juble høylydt om islam plutselig opphørte å være et problem den dagen, men det skjedde ikke!
"Ideologi er jo legitimt å kritisere, mens folkeslag/raser er ikke legitimt å kritisere."
Ikke det? Når bestemte du det, og hvem ga deg oppdraget å bestemme det?
Det er vanskelig å oppgi noen autoritet som alle aksepterer som en gang for alle skal vise at det er galt å diskriminere ut fra "rase". En kan påpeke det strider mot menneskerettighetene som etterhvert har fått internasjonal legitimitet, men å referere til en skjør internasjonal konsensus er jo ikke noe endelig argument overfor de som mener at det er riktig å diskriminere ut fra "rase" - selv om de selv blir blodig fornærmet over å bli kalt rasister. En kan naturligvis trekke fram erfaringene med nazismen, som satte disse ideene ut i praksis, men denne historiske perioden er i ferd med å transformeres fra det kollektive minnet og gå over til noe annet - historie, slik napoleonskrigene er det, ikke noe som angår oss. Fortsatt har rasisme ingen god klang som følge av 2. verdenskrig, men det skyldes først og fremst hvilke sider ved den man har valgt å trekke fram. Både Churchill og Roosevelt tonet ned sin kunnskap om hva som skjedde med jødene fordi de visste at det på ingen måte var dekning i opinionen for en intervensjonskrig for å "redde jødene", dertil var antisemittismen altfor manifest i begge land. Men siden 70-tallet er det rasistiske ved nazismen aksentuert på en måte som gjør at vi assosierer nazisme med holocaust. Med rette vil jeg si. Men med den ulempe at man i praksis har etablert et tabu som gjør rasisme vanskelig å snakke om, fordi de fleste rasister (og nazister) ikke har til hensikt å utrydde noen folkegruppe. Men de har heller ingen effektive moralske bolverk mot å gjøre det heller. Det er intet tabu. Og det er en moralsk rutsjebane. Hvem sier vi ikke har lov til å diskriminere ut fra rase? Hvem sier vi ikke kan fjerne disse skadeinnsektene som ødelegger "folkelegemet"? Mye av det viktigste som har skjedd innen vestlig filosofi etter krigen har vært forsøk på å besvare det spørsmålet, å finne moralsk fotfeste for en etikk som ikke kan påberope seg noen felles autoritet, men må ta utgangspunkt i menneskets eget verd i en verden som ofte har bare et skuldertrekk til overs for det.
Legg inn en kommentar