tirsdag 26. mai 2015

Sover ungene trygt nå?






Det hender fortsatt jeg kan tenke slik
Da de var små kunne jeg stå bøyd over sengen
og undrende betrakte deres sovende ansikter
De små, varme kroppene 
Så ubeskyttet. Så trygge. 

Alle om bord i vårt sovende hus
Når natten kom ble det til en skute
der jeg stod til rors og våket over 
vår umistelige last av drømmer, håp og lykke

Nå sover de et annet sted
vår felles farkost var en kort etappe 
De har fått sin egen tørn å ta av voksnes plikter
og tidens elv har ført dem langt av sted
Og jeg kan sove trygt og hvile i den tanke
de er blitt store nå, de klarer seg.

Men når natten kommer hender det jeg tenker
på den korte tid vi har hverandres liv til låns
Det synes som jeg nettopp la en dyne ømt til rette,
lyttet til en rolig pust og ante deres hjerte
som tikket natten bort med trygge, sikre slag

Vi er hverandres drømmer i livets korte blaff av lengsel
Så kommer morgengryets lys, så er det dag.