Voops, beklager, du har sannsynligvis gått feil, dette er en side for ekstremsport av typen lengre tekster. Du risikerer å bli sittende alt for lenge.

tirsdag 25. oktober 2011

Alene sammen.




En drøm rev meg ut av søvnens favn og etterlot meg strandet alene i en fremmed by full av sovende mennesker. Jeg satte meg fortumlet opp og lette etter velkjente ord, de lå ikke på sin vante plass. For mitt indre blikk lot jeg fingrene gli enda en gang over navnene på de som står meg nær. Det var jo de gamle, kjente, men i natt så fremmede navn, gjenglemt fra et fjernt århundre og et sted ingen kan vende tilbake til. Noen var alt blitt utydelige, knapt leselige, som rablet ned i all hast.

Kjenner vi deg? Det kan være noe du har drømt. Hva vil du oss?                                              Jo, vi vet av de navn og steder du nevner, men du var jo aldri riktig sammen med oss,       var du vel? Du har reist alene all din tid.

Jeg ville våkne vekk fra denne onde drømmen, stå opp og tenne lys                                   Kanskje er den sann, og det jeg tror om de jeg bærer med meg bare er en drøm?                 
Det at vi ikke er alene i denne verden,                                                                                             er det ikke bare et lite eventyr vi må høre før vi sovner?   

Jeg hører lyden av dine rolige åndedrag like ved meg. De når meg fra så langt borte,            fra din natt og din drøm. Jeg strekker meg sakte ut og venter på søvnens tidevann.   

Vi reiser alene, sammen. Vi strekker oss famlende mot våre umistelige                               som var de en drøm vi holdt på å glemme.

Ivar Bakke

1 kommentar:

Randi Målen sa...

Hyggelig med nye bloggbekjentskaper, og her sitter jeg da gjerne (for) lenge!